St. Paul menighet: Forskjell mellom sideversjoner

Pastor Montz skal ha reist til Bergen allerede den 11. juni 1845. Det var en lang og strabasiøs reise over fjellet som tok omkring ei uke. Han hadde hørt rykter fra en italiener som hadde vært i Bergen om at det var et hundretalls katolikker der, men den 1. juli hadde han etter å ha lett i noen dager bare funnet femten til tyve voksne og fjorten-femten barn. Det ble holdt messe hjemme hos en skredder fra Bayern som hadde bosatt seg i Bergen. Montz fikk et godt kontaktnett i byen under besøket. Han spiste middag hos den lutherske biskopen, [[Jacob Neumann]]. I samtale med direktøren for [[St. Jørgen hospital]], leprahospitalet, ble han spurt om ikke ordenssøstre kunne tenke seg å overta pleien der. Mens [[Grunnloven]] forbød jesuitter og munkeordener, var det ikke noe forbud mot søsterordener. Montz var veldig positiv til dette, for et katolsk sykehus ville være en god base. Men av ukjente grunner ble det aldri noe av en slik overtagelse. Montz konluderte med at det var for få fastboende til å ha en egen menighet, men han øyna en annen løsning. Det var nemlig omkring tusen katolske sjømenn og fiskere som gikk i land i Bergen og [[Ålesund]] hvert år, og i flere tilfeller hadde katolikker død i byen uten å motta [[sakrament]]ene. Montz mente at det måtte være mulig å få støtte fra kirken i sjømennenes og fiskernes hjemland, slik at man kunne finansiere en prestestilling i byen og på sikt opprette menighet.

Etter Montz' besøk i Bergen viste det seg at det var vanskelig nok å få ting til å gå rundt i Christiania. Derfor ble det ikke noen ny reise til Bergen før i 1857. Den som ble sendt av sted var [[Christopher Holfeldt-Houen]], som hadde konvertert i Roma i 1847 og studert til prest. Etter tre år som kapellan i Christiania ble han sendt til Bergen for å grunnlegge en menighet der. Han ble formelt utnevnt i 1857, men først i 1858 ser det ut til at det var på plass et lite kapell og dermed en menighet. Da pater Stub reiste hjem til Bergen en tur i 1858 besøkte han kapellet, og kunne fortelle at det var et lite loftsværelse, så lite at ikke alle som ville til messe fikk plass. Stub snakka med venner i Bergen, og det kom da forslag om å bygge en kirke. Holfeldt-Houen gjorde en stor innsats til tross for kummerlige forhold. Han begynte blant annet å gi ut ''[[Katholsk Intelligentsblad for christelig sindede Læsere]]'', hvor han skrev det meste av stoffet selv. Bladet ble gitt ut fram til 1860, da Holfeldt-Houen var i Göteborg en tid. Bladet ble ikke noen stor suksess, men blant de som leste det ble det regna som et godt tidsskrift. [[Aasmund Olavsson Vinje]] var en av leserne, og han kunne fortelle at en kunne lære mye av bladet da han skrev en anmeldelse i ''Dølen''. Det eneste han hadde å utsette på det var at Holfeldt-Houen skrev dansk, ikke norsk - Vinje mente han burde ha fulgt i erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]s fotspor og valgt landsmålet, slik erkebiskopen valgte norrønt mens hans lutherske motstandere skrev dansk.

I september 1865 kunne grunnsteinen til St. Paul kirke legges ned. Dette var under Holfeldt-Houens tid som sokneprest; han satt i embetet til 1870. Men det er særlig pater Stub som forbindes med kirken; det var han som sto bak mye av planene, og han var sokneprest da kirken ble vigsla. Selv om Holfeldt-Houens innsats for menigheten må ha vært helt sentral, er det ikke til å komme unna at bergenseren Stub var hos sine egne. At han tilhørte en kirke som var fremmed for de fleste i byen betydde mindre når han i sine prekener kunne smøre godt på med Bergenspatriotisme. Kirken ble tegna av italieneren grev Edorda Arborio Mella, og er fortsatt den største katolske kirken i Norge målt etter antall sitteplasser.

==Selvstendig menighet 1870==