Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(pirket litt og lagt inn to skjulte kommentarer - Gunnar'er - kan dere se over og fikse?) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}} | {{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}} | ||
'''St. Sunniva kirke''' i Skolegata ble oppført i [[1893]] på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske | '''[[St. Sunniva kirke i Harstad|St. Sunniva kirke]]''' i Skolegata i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble påbygd og kirka har nå sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | ||
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | ||
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst de senere år da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og tidligere Jugoslavia. | Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst de senere år<!--ca når begynte dette? 1970-tallet? Tidfest gjerne litt globalt! --> da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia. | ||
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | ||
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett | Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*Jørgensen,J. Norodd: ''Tegninger fra Harstad''. Artikkel av Asbjørn Eidnes. Harstad Historielag 1999. | <!--*Jørgensen,J. Norodd: ''Tegninger fra Harstad''. Artikkel av Asbjørn Eidnes. Harstad Historielag 1999. Hoerer denne hjemme her? Det er ikke en lenke til et annet sted på internett...--> | ||
* [http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside] | * [http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside] | ||