Skribenter
95 530
redigeringer
(Ny side: '''Stabekk Skog''', skogstykke med gårdsnr. 15 i Bærum. Peder Anker på Bogstad solgte i 1805 Østre Stabekk til madam Roverud, eier av Store Stabekk. Unntatt fra salget var et sk...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Stabekk Skog]]''', skogstykke | {{thumb|214 C 9 Stabekk - no-nb digifoto 20150820 00055 bldsa PK22298b.jpg|Flyfoto av [[Stabekk (Bærum|Stabekk]] over deler av området som tidligre var Stabekk Skog.|Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Stabekk Skog]]''', var et skogstykke som hadde eget [[Matrikkelgård|matrikkelgårdsnummer]], som gårdsnr. 15 i [[Bærum kommune]]. | |||
Peder Anker på Bogstad solgte i 1805 Østre Stabekk til madam Roverud, eier av Store Stabekk. Unntatt fra salget var et skogstykke som Ankers svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg, overtok i 1824. Stabekk Skog er etter greven kalt Greveskogen, lokalt «Grevestøkke». | [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] solgte i 1805 [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]] til madam Roverud, eier av [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk]]. Unntatt fra salget var et skogstykke som Ankers svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], overtok i 1824. Stabekk Skog er etter greven kalt Greveskogen, lokalt «Grevestøkke». | ||
Stabekk Skog er nå utparsellert til boliger og forretningsgårder langs Gamle Ringeriksvei og Gamle Drammensvei. Kjente virksomheter var Stabækhøi hotel, Stabekk pensjonatskole, Stabekk kino, Svingen konditori og barnehjemmet Peterhof, i dag Flatlandtunet Borettslag. | Stabekk Skog er nå utparsellert til boliger og forretningsgårder langs [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]]. Kjente virksomheter var [[Stabækhøi hotel]], [[Stabekk pensjonatskole]], [[Stabekk kino]], [[Svingen konditori]] og barnehjemmet Peterhof, i dag Flatlandtunet Borettslag. | ||
== Grevegården == | == Grevegården == | ||
Grevegården ble utskilt som egen eiendom i 1880 og solgt til dr. A. Wille. I skjøtet påpekes at «på Eiendommen maa ikke opføres Kalkbrænderi, ei heller haves Dandsehus, Øl- eller Brændevinsudsalg, offentlig Kjeglebane eller Sygehus, ei heller Kobberslagerværksted eller deslige». Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Grevegården oppført med med stor prydhage og 117 frukttrær, samt 18 dekar «annet». Firmaet Trygve Brudevold hadde hovedkontor i Grevegården i mange år, i dag hovedkontor for firmaet Elopak. | Grevegården ble utskilt som egen eiendom i 1880 og solgt til dr. A. Wille. I skjøtet påpekes at «på Eiendommen maa ikke opføres Kalkbrænderi, ei heller haves Dandsehus, Øl- eller Brændevinsudsalg, offentlig Kjeglebane eller Sygehus, ei heller Kobberslagerværksted eller deslige». Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Grevegården oppført med med stor prydhage og 117 frukttrær, samt 18 dekar «annet». Firmaet [[Trygve Brudevold]] hadde hovedkontor i Grevegården i mange år, i dag hovedkontor for firmaet [[Elopak]]. | ||
== Myra/Myraplassen == | == Myra/Myraplassen == | ||
Ved salget av Østre Stabekk i 1805 beholdt Peder Anker også Myra/Myraplassen, bruksnr. 1 under Stabekk Skog. Plassen hørte under Bærums Verk til 1916, da den ble kjøpt av Bærum kommune som tomt for oppføring av Stabekk kommunale høyere almenskole, innviet i 1923, senere Stabekk gymnas og Stabekk videregående skole. På jordet Tranebærmyra ligger Frembanen, sportsklubben Frem-31s idrettsplass. | Ved salget av Østre Stabekk i 1805 beholdt Peder Anker også Myra/Myraplassen, bruksnr. 1 under Stabekk Skog. Plassen hørte under [[Bærums Verk]] til 1916, da den ble kjøpt av Bærum kommune som tomt for oppføring av [[Stabekk kommunale høyere almenskole]], innviet i 1923, senere Stabekk gymnas og Stabekk videregående skole. På jordet Tranebærmyra ligger [[Frembanen]], sportsklubben Frem-31s idrettsplass. | ||
Jernbaneholdeplassen Myra ble åpnet i 1931 og nedlagt i 1978. | [[Myra stasjon|Jernbaneholdeplassen Myra]] ble åpnet i 1931 og nedlagt i 1978. | ||
== Bråten == | == Bråten == |