Skribenter
95 163
redigeringer
→Bakgrunn
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{Utdypende artikkel|Postgangen Christiania-Bergen}} | {{Utdypende artikkel|Postgangen Christiania-Bergen}} | ||
Da den danske [[stattholder]] i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn med base på [[Akershus festning]], etablerte postruten mellom [[Christiania]] og [[Bergen]] i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til [[Lærdal]], gjennom Nærøyfjorden og til [[Gudvangen]], opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Stalheim var helt fra begynnelsen en slik postgård, og de videre gårdene til Voss var Nedre Oppheim, Sundve, Leidal og Rogne. Disse postgårdene ble snart et naturlig stoppested for de få reisende som fantes, her kunne de finne mat og drikke samt hvile etter en strevsom ferd. | Da den danske [[stattholder]] i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn med base på [[Akershus festning]], etablerte postruten mellom [[Christiania]] og [[Bergen]] i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til [[Lærdal]], gjennom [[Nærøyfjorden]] og til [[Gudvangen]], opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Stalheim var helt fra begynnelsen en slik postgård, og de videre gårdene til Voss var Nedre Oppheim, Sundve, Leidal og Rogne. Disse postgårdene ble snart et naturlig stoppested for de få reisende som fantes, her kunne de finne mat og drikke samt hvile etter en strevsom ferd. | ||
Utobre på 1700-tallet økte trafikken på denne ruten, som etterhvert fikk navnet Den Bergenske kongevei, og rundt 1750 ble det opprettet et [[skysstasjon]] på Stalheim. Også kunstnere og andre turister fant utover på 1800-tallet veien hit. Denne skyssasjonen ble en forløper til hotellet, etter hvert som turiststrafikken økte. | Utobre på 1700-tallet økte trafikken på denne ruten, som etterhvert fikk navnet Den Bergenske kongevei, og rundt 1750 ble det opprettet et [[skysstasjon]] på Stalheim. Også kunstnere og andre turister fant utover på 1800-tallet veien hit. Denne skyssasjonen ble en forløper til hotellet, etter hvert som turiststrafikken økte. | ||