Stalheim turisthotell: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Stalheim - no-nb digifoto 20150121 00144 NB MIT FNR 19578.jpg|Det nye hotellet fra 1960, før utvidelsen i 1966. Dette er den fjerde hotellbygningen på stedet.|ÅM Stalheim, Voss/[[Nasjonalbiblioteket]]|1960}}

'''[[Stalheim turisthotell]]''', eller bare ''Stalheim Hotel'' er et hotell beliggende på [[Stalheim]], ca. 36 km øst for [[Voss]] langs [[Europavei 16|E16]] og 12 km vest for [[Gudvangen]] innerst i [[Nærøyfjorden]]. Det nåværende hotellet ble bygget i 1960 og utvidet i 1966. Det har idag plass til 220 gjester fordelt på 124 rom.

Hotellet ligger ca. 380 m over havet på toppen av den berømte og beryktede [[Stalheimskleiva]] med en utsikt utover [[Nærøydalen]], som sammen med [[Nærøyfjorden]] ble tatt inn på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] i 2004.

Utobre på 1700-tallet økte trafikken på denne ruten, som etterhvert fikk navnet Den Bergenske kongevei, og rundt 1750 ble det opprettet et [[skysstasjon]] og gjestgiveri på Stalheim. Den gamle skysstasjonsbygningen er i dag en del av Stalheim Museum.

Også kunstnere og andre turister fant utover på 1800-tallet veien hit. Denne skyssasjonen ble en forløper til hotellet, etter hvert som turiststrafikken økte.

Stalheim Hotel ble første gang åpnet [[15. mai]] [[1885]] med 10 spartansk utrustede rom. Det ble bygget av Joh. Andersen, etter at han to år tidligere hadde opplevd lite suksess med «Jernbanehotellet» på [[Vossevangen]]. Stalheim Hotel ble på grunn av sin beliggenhet raskt populært blant turister fra inn- og utland.  

I 1888 overtok svensken [[Albert Patterson]] driften. Patterson utvidet i de neste årene eiendommen betydelig ved oppkjøp av jord. Også hotelldriften gikk godt, og hotellet ble betydelig utvidet på 1890-tallet  og i 1892 sto det nye hotellet ferdig og fikk etterhvert plass til vel 150 gjester. Stalheim Hotel fikk etter hvert ry som et turistmål i seg selv.

Under [[andre verdenskrig]] ble hotellet besatt av tyske styrker fra slutten av april 1940, og beliggenheten med utsyn over hele Nærøydalen gjorde at tyskerne kunne kontrollere denne fra sine stillinger som de etablerte på platået. Disse bunkerne er fremdeles intakte, og ned  til bunkeren «Lorelei», går det idag en trapp fra hotellhagen. Selve hotellet ble først brukt som rekreasjonssted for høyere tyske offiserer, men  i [[1943]] ble det opprettet et [[Lebensborn]]-hjem i hotellet med navn ''Kinderheim Stalheim'' med plass til 100 barn og deres mødre. Hotellet ble da ominnredet, og spisesalen ble blant annet dekorert med motiver fra brødrene Grimms eventyr.

Som en del andre steder i landet, inspirerte den storslagne naturen ved Stalheim en rekke kunstmalere under [[nasjonalromantikken]] på [[1800-tallet]], blant andre danskene [[Johannes Flintoe]] og [[Carl Peter Lehmann]] som besøkte stedet i 1814 og 1824. [[J.C. Dahl]] står imidlertid bak et av de kjente bildene med motiv fra Stalheim med sitt monumentale bilde «Fra Stalheim» malt i 1842 og som nå henger i [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo.

Etter hvert som hotelldriften kom igang, og dets høye standard gjorde at både innenlandske og utenlandske celebriteter fant veien til hotellet. Den mest kjente er kanskje Norgesvennen, den tyske keiseren [[Vilhelm II av Tyskland|Wilhelm II]] som besøkte stedet og hotellet flere ganger, og i forbindelse med et slikt besøk ble det på mdten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.

{{F-merkingsforslag}}