276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Korrektur og lenker) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Stampemølla 1.jpg| Rester av mølla i Tømmeråsen.|[[Gunnar Reppen]] 2013}} | ||
{{ | {{Thumb| Stampemølla 3.jpg | Det fantes en modell av mølla på gården i [[Tømmeråsen (Harstad)|Tømmeråsen]], og på grunnlag av den har Leidulf Olsrud laget en skisse som viser det indre av mølla. Det er mulig dama er tegnet for lita i forhold til størrelsen på stampeverket.}} | ||
{{ | {{Thumb| Stampemølla 4.jpg |'''Enkelt og genialt!''' Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}} | ||
Like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra. | Like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene. | Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene. | ||
Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe. | Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe. | ||
John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettsak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig. | John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettsak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Møller]] | [[Kategori:Møller]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1837]] | [[Kategori:Etableringer i 1837]] | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1882]] | [[Kategori:Opphør i 1882]] | ||
[[Kategori:Tømmeråsen (Harstad)]] | |||
{{bm}} | |||