Standard Telefon- og Kabelfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Standard Telefon- og Kabelfabrikk (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 10:53

2 456 byte lagt til , 10. okt. 2023

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store arbeidsplassene innen industri i [[Oslo]] på [[1950-tallet]]. Standard lå på [[Økern (Oslo)|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) på Økern produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler og radioapparater hørte også med i bedriftens portefølje. De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]].
+<onlyinclude>{{thumb|Standard 33 eksteriør.jpg|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell.|Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (strøk)|Hovin]], like nord for [[Økern (strøk)|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref>
+Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref>
+I 1967 oppførte bedriften et nytt administrasjonsbygg, tegna av [[Erling Viksjø]]. I 2008 åpna Petter Stordalen et nytt konferansehotell i Viksjø-huset, under navnet [[Quality Hotel 33]].<ref>Groruddalen.no, 20. juni 2008</ref></onlyinclude>
+== Standard på 1950- og 1960-tallet ==
+Standard var en av de få storbedriftene i Oslo som alt før andre verdenskrig etablerte seg utafor den gamle bykjernen. Tomta på Mellom-Hovin var i 1930-åra fortsatt omgitt av jordbruksarealer, og bedriften hadde derfor gode utvidelsesmuligheter. Historikeren [[Edgeir Benum]] skriver: "Gjennom et bygningskompleks av den nye typen bredte fabrikken seg ut over store områder på Hovinjordene nord for Økern."<ref>Benum 1994, s. 75-76.</ref>
+De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]].
 I 1950 arbeidet det 1536 personer ved STKs fabrikkanlegg på Økern. I 1960 hadde 2171 sitt daglige virke der; en personaløkning på mer enn 41% i løpet av tiårsperioden. Omsetningen per ansatt økte i samme periode med 21,5%. Standard på Økern kan stå som eksempel på de mange industribedriftene som trengte arbeidskraft i forbindelse med veksten i 1950-årene. Mange fra nære og fjerne steder i Norge ønsket å reise til Osloområdet for å søke fast arbeid der. Dette bød på utfordringer både for myndighetene og for bedriftene. Det enorme behovet for boliger som oppsto ble forsøkt dekket gjennom en massiv byggevirksomhet, ikke minst i [[Groruddalen]].
-En annen utfordring var gode kommunikasjonsløsninger. Hvordan skulle man klare å bringe arbeidsstokken rimelig effektivt mellom hjem og arbeidssted? STK inngikk en avtale med Oslo Sporveier om busstransport mellom Økern og flere destinasjoner sentralt, øst og vest i byen. Rutene hadde felles rutenummer 25. Transporten var gratis for de ansatte, og ordningen varte i 18 år, helt til T-banen kom i 1966. Bedriften opprettet også en busslinje mellom [[Hadeland]] og Økern for å gjøre det mulig for arbeidere å kunne jobbe skift i kabelfabrikken uten å måtte flytte fra hjemstedet sitt. Men svært mange som kom til byen i disse årene for å arbeide på STK, bosatte seg etter hvert i de nye boligområdene i fabrikkens relative nærhet, ikke minst i det som vi i 2005 kjenner som [[bydel Bjerke]].
+En annen utfordring var gode kommunikasjonsløsninger. Hvordan skulle man klare å bringe arbeidsstokken rimelig effektivt mellom hjem og arbeidssted? STK inngikk en avtale med Oslo Sporveier om busstransport mellom Økern og flere destinasjoner sentralt, øst og vest i byen. Rutene hadde felles rutenummer 25. Transporten var gratis for de ansatte, og ordningen varte i 18 år, helt til T-banen kom i 1966. Bedriften opprettet også en busslinje mellom [[Hadeland]] og Økern for å gjøre det mulig for arbeidere å kunne jobbe skift i kabelfabrikken uten å måtte flytte fra hjemstedet sitt. Men svært mange som kom til byen i disse årene for å arbeide på STK, bosatte seg etter hvert i de nye boligområdene i fabrikkens relative nærhet, ikke minst i det som seinere ble [[bydel Bjerke]].
+Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.<ref>Opplysninger fra Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag
+</ref>
+== Ansatte ==
+*[[Karl Falch Wasserfall (1918–1985)|Karl Falch Wasserfall]], ble i 1938 leder for salgsavdelingen.
+== Noter ==
+<references/>
-Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.
+== Kilder og litteratur ==
-==Kilde==
+*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300004#&struct=DIV74 Benum, Edgeir: Oslo bys historie, bind 5 - Byråkratienes by, Oslo 1994, s. 75-76 og 92.]
 * Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag
+*[http://www.dagbladet.no/dinside/2008/09/25/548135.html Dagbladet.no, 28. september 2008: "Rom uten utsikt"]
+*[http://www.groruddalen.no/petter-erobret-okern.4493720.html Groruddalen.no, 20. juni 2008: "Petter erobret Økern"]
+*[[Oslo byleksikon]], fjerde utgave, Oslo 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)
+*[http://www.snl.no/Standard_Telefon_og_Kabelfabrik Store norske leksikon (snl.no)]
 {{er det her}}
+{{Artikkelkoord|59.92873|N|10.81823|Ø}}
-[[Kategori:Bedrifter i Oslo kommune]]
+[[Kategori:Elektronisk industri]]
-[[kategori:telefon]]
+[[Kategori:Plast- og gummiindustri]]
+[[Kategori:Oslo kommune]]
+[[Kategori:Bydel Bjerke]]
+[[Kategori:Etableringer i 1915]]
+[[Kategori:Opphør i 1992]]
+{{bm}}