Staskniv: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(kategorisplitting) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke») |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Svingjom, Naty Aasne Bjørshol. Lårdal Bygdemuseum, 1986 | * Svingjom, Naty Aasne Bjørshol. ''Lårdal Bygdemuseum'', 1986 | ||
Kostveit, Øystein:Norsk knivbok, Kniven i norsk folkeliv og kultur, Universitetsforlaget, 1985. | * Kostveit, Øystein: ''Norsk knivbok, Kniven i norsk folkeliv og kultur'', Universitetsforlaget, 1985. | ||
[[Kategori:Kunsthandverk]] | [[Kategori:Kunsthandverk]] | ||
[[Kategori:Aust-Agder fylke]] | [[Kategori:Agder fylke]] | ||
[[Kategori:Hedmark | [[Kategori:Aust-Agder]] | ||
[[Kategori:Innlandet fylke]] | |||
[[Kategori:Hedmark]] | |||
[[Kategori:Telemark fylke]] | [[Kategori:Telemark fylke]] | ||
[[Kategori:Kniver]] | [[Kategori:Kniver]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 10:05
Staskniven er en kniv til festbruk. Kniven hørte til det vanlige mannsutstyret, men til finstasen vanligvis en ekstra forseggjort kniv og slire med besetninger av sølv eller nysølv.
Staskniver er kjent fra store deler av Norge; Trysil, Hedmark, Toten, Sigdal, Numedal, Aust-Agder, Telemark og sikkert flere områder. Knivene har lokale særegenheter både når det gjelder materialbruk og dekor. I Telemark er det en sterk tradisjon med staskniver «bunadskniver». Særlig har Vest-Telemark hatt, og har mange smeder som lager sølvbeslåtte «knivgreier».
Det kan se ut som bruken av staskniv utviklet seg samtidig med rekonstruksjonen av folkedraktene på begynnelsen av 1900-tallet og utviklingen av mannsbunaden i de formene vi kjenner dem i dag.
Kilder
- Svingjom, Naty Aasne Bjørshol. Lårdal Bygdemuseum, 1986
- Kostveit, Øystein: Norsk knivbok, Kniven i norsk folkeliv og kultur, Universitetsforlaget, 1985.