Statsarkivet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene [[Oslo stift|Oslo]], [[Hamar stift|Hamar]] og [[Kristiansand stift|Kristiansand]], dvs. hele [[Østlandet]], [[Agder|Agder-fylkene]]. Dessuten hadde Riksarkivet/stiftsarkivene hånd om de geistlige arkiver fra [[Stavanger amt]].  

Hamar stift ([[Oppland]] og [[Hedmark]]) ble skilt ut fra 1917, da [[Statsarkivet i Hamar|Stiftsarkivet i Hamar]] ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget [[Statsarkivet i Kristiansand|statsarkiv i Kristiansand]] fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene [[Østfold]], [[Oslo]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Vestfold]] og [[Telemark]]. I [[1992]] ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede [[Statsarkivet i Kongsberg]].  

Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde statsarkivet tilhold i [[Kirkegaten (Oslo)|Kirkegaten]] 14-16-18 ([[Centralgården]]). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]], bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under [[Filipstad-eksplosjonen]] [[19. desember 1943]]. Fra [[1974]] i [[Prinsensgate (Oslo)||Prinsensgate]] 7-9, inntil det flyttet inn i den nye [[riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] ved [[Sognsvann]] i Oslo i 1978.