Statsarkivet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Arkivene utgjør drøyt 18 000 hyllemeter (2009). Lesesal, bibliotek og veiledningsfunksjon er felles med Riksarkivet.  
Arkivene utgjør drøyt 18 000 hyllemeter (2009). Lesesal, bibliotek og veiledningsfunksjon er felles med Riksarkivet.  


Før 1914 var ”Stiftsarkiverne i Kristiania” en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene [[Oslo stift|Oslo]], [[Hamar stift|Hamar]] og [[Kristiansand stift|Kristiansand]], dvs. hele [[Østlandet]], [[Agder|Sørlandet|Agder-fylkene]] og dessuten de geistlige arkiver fra [[Stavanger amt]]. Hamar stift ([[Oppland]] og [[Hedmark]]) ble skilt ut fra 1917, da [[Statsarkivet i Hamar|Stiftsarkivet i Hamar]] ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget [[Statsarkivet i Kristiansand|statsarkiv i Kristiansand]] fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene [[Østfold]], [[Oslo]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Vestfold]] og [[Telemark]]. I [[1992]] ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede [[Statsarkivet i Kongsberg]].  
Før 1914 var ”Stiftsarkiverne i Kristiania” en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene [[Oslo stift|Oslo]], [[Hamar stift|Hamar]] og [[Kristiansand stift|Kristiansand]], dvs. hele [[Østlandet]], [[Agder|Agder-fylkene]] og dessuten de geistlige arkiver fra [[Stavanger amt]]. Hamar stift ([[Oppland]] og [[Hedmark]]) ble skilt ut fra 1917, da [[Statsarkivet i Hamar|Stiftsarkivet i Hamar]] ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget [[Statsarkivet i Kristiansand|statsarkiv i Kristiansand]] fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene [[Østfold]], [[Oslo]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Vestfold]] og [[Telemark]]. I [[1992]] ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede [[Statsarkivet i Kongsberg]].  


Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde statsarkivet tilhold i [[Kirkegaten i Oslo|Kirkegaten]] 14-16-18 ([[Centralgården]]), fra [[1974]] i [[Prinsensgate i Oslo|Prinsensgate]] 7-9, inntil det flyttet inn i den nye [[riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] ved [[Sognsvann]] i Oslo i 1978.
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde statsarkivet tilhold i [[Kirkegaten i Oslo|Kirkegaten]] 14-16-18 ([[Centralgården]]), fra [[1974]] i [[Prinsensgate i Oslo|Prinsensgate]] 7-9, inntil det flyttet inn i den nye [[riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] ved [[Sognsvann]] i Oslo i 1978.
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer