Skribenter
465
redigeringer
(Fjernet «riksstattholder», ikke brukt som tittel i Norge.) |
|||
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|stattholder}} | {{leksikon|stattholder}} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}</includeonly>'''[[Stattholder]]''' (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder» | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}</includeonly>'''[[Stattholder]]''' (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder» ) var tittelen på den embetsmann som ledet en del av et rike på monarkens vegne. Tittelen ''Statholder'' ble i henhold til Grunnloven av 4. november 1814 brukt i unionstiden med Sverige. I svensk litteratur brukes ofte den svenske betegnelsen ''riksståthållare'' om stattholderne i Norge, men oversettelsen «Rigsstatholder» ble aldri brukt i Norge. ''Statholder'' ble brukt om de danske embetsholderne i perioden [[1572]]–[[1771]] og [[1809]]–[[1814]], og om regjeringens leder i perioden 1814–[[1873]].</onlyinclude> | ||
==Danske stattholdere== | ==Danske stattholdere== | ||
Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til | Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til live igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Det er også flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste. | ||
Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general. | Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general. | ||
Hvilken autoritet en stattholder hadde var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo|Christiania]]. | Hvilken autoritet en stattholder hadde, var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo|Christiania]]. | ||
{{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}} | {{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}} | ||
Linje 46: | Linje 46: | ||
==Stattholdere under unionen med Sverige== | ==Stattholdere under unionen med Sverige== | ||
{{thumb|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)|Nationalmuseum, Stockholm}} | |||
I [[Grunnloven]] av 4. november 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen i Kongens fravær skulle ha tittelen ''Statholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner gikk tilbake til Kongen når han var i Norge. Grunnloven av 4. november 1814 ga også Kongen rett til å beskikke enten kronprinsen eller kronprinsens eldste sønn som visekonge i Norge. Visekongeembetet var i funksjon bare i kortere perioder. Stattholderen skulle bo i Christiania. | |||
I perioder hvor det var en kongelig som innehadde stattholderembetet, brukte man tittelen ''visekonge''. | |||
I perioder hvor det var en kongelig som | |||
{{Utdypende artikkel|Stattholderstriden}} | {{Utdypende artikkel|Stattholderstriden}} | ||
De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen | De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen stattholder mellom [[1829]] og [[1836]]. [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra [[1856]] ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom [[Stortinget]] og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i [[1859]], men [[Oscar I]] nektet å sanksjonere lovforslaget. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst. | ||
* ''stattholder'' [[Hans Henrik von Essen]] ([[1814]]–[[1816]]) | * ''stattholder'' [[Hans Henrik von Essen]] ([[1814]]–[[1816]]) | ||
Linje 71: | Linje 71: | ||
* {{SNL-artikkel|http://snl.no/stattholder|Stattholder}} | * {{SNL-artikkel|http://snl.no/stattholder|Stattholder}} | ||
* {{Weidling 2000}} | * {{Weidling 2000}} | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no | |||
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no | |||
{{Stattholdere 1814-1873}} | |||
[[Kategori:Stattholdere| ]] | [[Kategori:Stattholdere| ]] |