Stav distriktsfengsel: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Stav distriktsfengsel.jpg|Fengselsbygningen rundt 1950, da Stav Pleiehjem holdt til her.|Akershusbasen.}}'''[[Stav distriktsfengsel]]s''' markante murbygning har helt siden [[1863]] vært et landemerke på Stavtoppen i [[Strømmen]]. Fengselet var bygd på prinsippet om ensom avsoning av de innsatte, og cellevinduene var plassert høyt oppe på veggen for at fangene ikke skulle kunne se ut. Opprinnelig var det utstyrt med 35 enkeltceller og seks fellesceller pluss en straffearrestcelle, rettslokale og leilighet til vaktmester. Maten til de innsatte var svært enkel og ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren. Det hører med til historien at den nest siste dødsdømte fangen på [[1800]]-tallet i Norge var plassert her før han ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i [[1904]]. Fra [[1924]] ble bygningen igjen tatt i bruk, da som Stav Pleiehjem. Pleiehjemmet ble nedlagt i 1975 etter rundt femti års drift. I [[1979]] ble eiendommen solgt og omgjort til hotell.<br /></onlyinclude>

Fengselet har en lang historie. Allerede i [[1857]] ble en komité nedsatt for å finne et passende sted å bygge et nytt fengsel for Romerike. Komiteen kom fram til at Stavtoppen i [[Strømmen]] egnet seg utmerket. Byggingen av fengselet tok til i slutten av 1850-årene etter standardtegninger til de tyske arkitektene [[Wilhelm von Hanno]] og [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Fengselet sto ferdig i andre halvdel av [[1862]], men ble ikke offisielt godkjent før 7. februar [[1863]] på grunn av enkelte påviste mangler. Folketellinga i 1865 viser at fengselet var åpnet, og at vaktmester [[Jens Munthe (f. 1830)|Jens Munthe]] og familien også brukte jordveien som hørte til eiendommen. I 1865-tellinga kalles anstalten ''Stav og Skjetten Amtsfengsel''.

Fengselet på Stav var som de øvrige distriktsfengslene bygget ut fra celleprinsippet, det vil si i størst mulig grad «ensom avsoning av fangene». Cellene var derfor utstyrt med små glugger til cellevinduer plassert høyt oppe på veggen for at ikke fangene skulle kunne se ut. Celleinventaret var plassert og fastskrudd nærmere celledøren for at fangene ikke skulle kunne klatre opp til vinduet ved hjelp av bord eller stoler. Som om ikke dette var nok, begynte man i [[1887]] å utstyre cellevinduene med såkalte blendere. Dette var blikkskjermer som gikk på skrå ut fra cellevinduets nedre kant og mellom vindusgitrene. I [[1888]] ble det også installert trekasser foran inntaket fra varmekanalen så fangene ikke skulle kunne bruke varmekanalen som talerør.

Det hendte nesten aldri at fanger rømte. De få som rømte ble alltid pågrepet etter meget kort tid på frifot. En av fangene som unngikk å bli tatt så fort var en varetektsfange som rømte natt mellom 22. og 23. juni [[1890]] og som kom seg ut via matluken i celledøren og deretter dirket opp låsen på gitterporten. Fangen ble pågrepet først 28. januar [[1891]] i Christiania fordi han på grunn av sykdom måtte legges inn på [[Rikshospitalet]].

Transporten av fanger fra Christiania og betalingen til Akershus amt for benyttelsen av cellene i fengslet var en kostbar ordning for byen. Hovedstaden måtte derfor finne en rimeligere og mer helhetlig løsning på problemet med fengselskapasiteten. Løsningen ble at de midlertidig leide plass i den nye oppførte forretningsgården [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 5-7, og et stort anneks til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata]] ble innredet.

Da overføringen av fangene fra Christiania Kretsfengsel til fengselet på Stav tok slutt 1. oktober [[1901]], gikk fangetallene sterkt nedover. Og da staten fra 1. april [[1904]] overtok driften og forvaltningen av lokalfengslene, ble fengselet på Stav «midlertidig nedlagt». Selve fengselsbygningen ble stående ubrukt, men vaktmesterboligen ble brukt til bolig for vaktmesteren i hovedstadens nye fengselslokaler, Grensen 5-7.

==Kilder og litteratur==

[[Kategori:Bygninger]]

[[Kategori:Skedsmo kommune]]