Stav distriktsfengsel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fengselsbygningen rundt 1950, da Stav Pleiehjem holdt til her.
Stav distriktsfengsels markante murbygning har helt siden 1863 vært et landemerke på Stavtoppen i Strømmen. Fengselet var bygd på prinsippet om ensom avsoning av de innsatte, og cellevinduene var plassert høyt oppe på veggen for at fangene ikke skulle kunne se ut. Opprinnelig var det utstyrt med 35 enkeltceller og seks fellesceller pluss en straffearrestcelle, rettslokale og leilighet til vaktmester. Maten til de innsatte var svært enkel og ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren. Det hører med til historien at den nest siste dødsdømte fangen på 1800-tallet i Norge var plassert her før han ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1904. Fra 1924 ble bygningen igjen tatt i bruk, da som Stav Pleiehjem. Pleiehjemmet ble nedlagt i 1975 etter rundt femti års drift. I 1979 ble eiendommen solgt og omgjort til hotell.

Planleggingsstart i 1857

Fengselet har en lang historie. Allerede i 1857 ble en komité nedsatt for å finne et passende sted å bygge et nytt fengsel for Romerike. Komiteen kom fram til at Stavtoppen i Strømmen egnet seg utmerket. Byggingen av fengselet tok til i slutten av 1850-årene etter standardtegninger til de tyske arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer. Fengselet sto ferdig i andre halvdel av 1862, men ble ikke offisielt godkjent før 7. februar 1863 på grunn av enkelte påviste mangler. Folketellinga i 1865 viser at fengselet var åpnet, og at vaktmester Jens Munthe og familien også brukte jordveien som hørte til eiendommen. I 1865-tellinga kalles anstalten Stav og Skjetten Amtsfengsel.

Kapasitet og forpleining

Stav distriktsfengsel hadde opprinnelig 35 enkeltceller, 6 fellesceller for 3-4 fanger, samt en straffearrestcelle, et værelse for slutteren[1], rettslokaler og en leilighet for vaktmesteren.

Maten til fangene ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren og besto av svært enkel kost:

Måltid Ingredienser
Frokost Brød, margarin og skummet melk, kaffe eller te.
Middag Havregrøt og melk, Sild og sirupssuppe, erter, salt kjøtt og flesk, klippfisk og havregryns søtsuppe, ferskt kjøtt og flesk, grynsodd, lapskaus og ølsuppe, fersk eller røket eller sprengt fisk og fiskesuppe.
Kveldsmat Brød, margarin og skummet melk, kaffe eller te.

Gjennomtenkt innredning

Fengselet på Stav var som de øvrige distriktsfengslene bygget ut fra celleprinsippet, det vil si i størst mulig grad «ensom avsoning av fangene». Cellene var derfor utstyrt med små glugger til cellevinduer plassert høyt oppe på veggen for at ikke fangene skulle kunne se ut. Celleinventaret var plassert og fastskrudd nærmere celledøren for at fangene ikke skulle kunne klatre opp til vinduet ved hjelp av bord eller stoler. Som om ikke dette var nok, begynte man i 1887 å utstyre cellevinduene med såkalte blendere. Dette var blikkskjermer som gikk på skrå ut fra cellevinduets nedre kant og mellom vindusgitrene. I 1888 ble det også installert trekasser foran inntaket fra varmekanalen så fangene ikke skulle kunne bruke varmekanalen som talerør.

Lavt belegg

De første tiårene var det svært beskjedent belegg ved fengselet, i motsetning til fengselet i Christiania som stadig manglet nok celleplasser. For å avhjelpe den problematiske situasjonen i hovedstaden ble det i 1889 inngått en avtale mellom Christiania kommune og Akershus Amts fengselsdistrikt om at Stav distriktsfengsel også skulle benyttes til domssonere og varetektsfanger fra byen. Fengselet på Stav skulle også benyttes som varetektslengsel for Aker Sorenskriveri.

Samordning med Christiania

I 1889 ble vervet som bestyrer for fengslet overlatt til bestyreren av Christiania Distriktsfengsel, som på den tiden het Thomas Segelcke Thrap. Han gjorde om på fengselet slik at de fikk 43 enkeltceller til sammen, i stedet for fellescellene. Fangegården til fengslet ble etter den nye kontrakten med Christiania Distriksfengsel for liten. Fengslet hadde bare kapasitet til å lufte to fanger samtidig i de to båsene som var beregnet for å lufte én og én fange. I 1895 ble det derfor i den ene luftegården innrettet fem såkalte ”luftestråler” hvor fem innsatte kunne spasere i hver sin bås, omtrent som dyrene i zoologisk hage.

Lite uro blant fangene

Selv om fangeantallet økte drastisk etter den nye kontrakten med Christiania Distriktsfengsel, førte ikke dette til at tallet på dramatiske innslag økte i vesentlig grad. Det var mest korttidsklienter som satt i fengsel, og disse var ikke spesielt voldsomme. Til sammen utgjorde fangeflokken en broket samling av mennesker med de forskjelligste bakgrunner. Både sedelighetsforbrytere, drapsmenn og andre voldsforbrytere og svindlere har nok vært å finne i cellene her, men de har ikke utgjort det største antallet av de innsatte ved fengselet. Det hører med til historien at den nest siste drapsmannen som ble dømt til døden i Norge satt på Stav før han ble henrettet.

Det ble sjelden utført brudd på fengselsreglementet, kanskje dette kom av at det alltid ble slått hardt ned på fanger som skapte uro. Straffen for brudd på ordensreglementet i fengselet var enten «legemlig refselse», «mørkecelle» eller berøvelse av fangekosten, noe som innebar «vann og brød» i et visst antall dager. Alle avstraffelser ble fullbyrdet i fengselets korridor, enten av slutteren1 eller av vaktmesteren, med vitne og bestyrer til stede.

Lav rømningsprosent

Det hendte nesten aldri at fanger rømte. De få som rømte ble alltid pågrepet etter meget kort tid på frifot. En av fangene som unngikk å bli tatt så fort var en varetektsfange som rømte natt mellom 22. og 23. juni 1890 og som kom seg ut via matluken i celledøren og deretter dirket opp låsen på gitterporten. Fangen ble pågrepet først 28. januar 1891 i Christiania fordi han på grunn av sykdom måtte legges inn på Rikshospitalet.

Kanskje var grunnen til at så få rømte fra fengslet fengselsbetjentene. Bestyrer Thrap beskrev en del av dem som litt av noen originaler. Dette kom nok av deres ensomme og spesielle yrke, men også at de ofte ble altfor gamle i tjenesten slik at deres personlige eiendommeligheter fikk tid til å utvikle seg langt ut over enhver rimelig modenhet.

Krevende fangetransport

Transporten av fanger fra Christiania og betalingen til Akershus amt for benyttelsen av cellene i fengslet var en kostbar ordning for byen. Hovedstaden måtte derfor finne en rimeligere og mer helhetlig løsning på problemet med fengselskapasiteten. Løsningen ble at de midlertidig leide plass i den nye oppførte forretningsgården Grensen 5-7, og et stort anneks til Møllergata ble innredet.

Nedleggelse som fengsel

Da overføringen av fangene fra Christiania Kretsfengsel til fengselet på Stav tok slutt 1. oktober 1901, gikk fangetallene sterkt nedover. Og da staten fra 1. april 1904 overtok driften og forvaltningen av lokalfengslene, ble fengselet på Stav «midlertidig nedlagt». Selve fengselsbygningen ble stående ubrukt, men vaktmesterboligen ble brukt til bolig for vaktmesteren i hovedstadens nye fengselslokaler, Grensen 5-7.

Ny virksomhet: Stav pleiehjem

Selv om fengselet på Stav fra 1904 ble stående tomt i mange år, ble det likevel løpende vedlikeholdt og forbedret med tanke på at det igjen skulle bli brukt til fengselsanstalt. Først i 1924 ble det igjen virksomhet i korridorene. Med virkning fra 8. september 1923 overlot da statens fengselsvesen sin forvaltningsrett til Akershus fylke, som så opprettet Stav pleiehjem, en institusjon som var i drift i vel 50 år. Det var sinnslidende kvinner som ble innlosjert, særlig de med dype mentale lidelser. Mange av klientene kom inn i ung alder og tilbrakte mange år av sitt liv der. Noen ble også gamle og døde ved pleiehjemmet.

Mens Akershus fylke drev Stav Pleiehjem, ble de opprinnelige gluggene til bygningens celler utvidet til vinduer av den størrelsen de har i dag. Det ble satt inn solide, jernbeslåtte og låsbare trevinduer med l8 mm tykt glass, slik at klientene verken skulle kunne skade seg eller komme seg ut.

Stav Pleiehjem ble nedlagt i 1975. Den gamle fengselsbygningen holdt ikke lenger mål i forbindelse med moderne psykiatrisk behandling, og fikk sin avløser i Lurud sykehjem på Skedsmokorset. Bygningen ble stående tom og begynte snart å bære preg av forfall og hærverk. I 1979 ble det så bestemt at fengselet skulle selges. Det kom da på private hender og ble omgjort til hotell. Ombyggings- og restaureringsarbeidet ble startet i 1982, og det gamle fengselet gikk en ny tid i møte som hotell.

Registrert som bevaringsverdig

I Skedsmo kommunes kulturminnevernplan av 2010 er Stav distriktsfengsel registrert og regulert til spesialområde bevaring.[2]

Referanser

  1. En slutter er en underordnet fangevokterstilling. Drammen distriktsfengsel ble tatt i bruk i oktober 1864, og var utstyrt med en «vaktmester- og slutterbolig».
  2. Kulturminnevernplan for Skedsmo kommune - planstatus og høring, s. 24

Kilder og litteratur