Stavanger: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 14: Linje 14:


I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake.
I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake.
Området [[Gamle Stavanger]], med 173 verna og restaurerte trehus fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, regnes som noe av den best bevarte sammenhengende trehusbebyggelsen i Nord-Europa. Selv om byen har utvikla seg enormt og har blitt mye større, gir dette området et godt inntrykk av hvordan en del av byen så ut for noe over 200 år siden.


== Havets rikdommer ==
== Havets rikdommer ==
{{Thumb|Viking sardines etikett vikingskip.jpg|Tidligere hadde havet gitt rikdom gjennom vikingenes plyndringer - på 1800-tallet var det fiskehermetikken som ga penger i kassa.|}}
{{Thumb|Viking sardines etikett vikingskip.jpg|Tidligere hadde havet gitt rikdom gjennom vikingenes plyndringer - på 1800-tallet var det fiskehermetikken som ga penger i kassa.|}}
På 1800-tallet førte [[Sild|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.
På 1800-tallet førte [[Sild|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.
I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]].


== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==
Linje 26: Linje 26:
I mellomkrigstida hadde byen vært prega av sterke politiske motsetninger. Dette kan ha vært en av faktorene som førte til at det ble stor oppslutning om [[Nasjonal Samling]]. I valget i 1934 fikk NS hele 12,1 % av stemmene, og åtte representanter i bystyret. Gjennomsnittet for byene var 2,8 % oppslutning om NS i dette valget. Blant de lokale lederne var [[Gulbrand Lunde]], som under krigen ble NS-minister. Innen Stavanger-politiet var hele 26 % medlem av partiet, og på [[Stavanger handelsgymnasium]] var to av tre elever tilknytta NS, dersom partiets egne oversikter stemmer. Den første [[kvinnehirden]] ble etablert i Stavanger. Men i 1936 sank oppslutninga til 3,5 %, og året etter ble lokallaget oppløst. Det er to hovedfaktorer som trekkes fram: [[Kriseforliket]] i 1936 dempa de politiske motsetningene så mange gikk tilbake til mer moderate partier, og NS begynte å vise tydeligere fascistiske trekk, blant annet med førerprinsippet. Da krigen kom var altså ikke Stavanger lenger en by hvor NS hadde stor oppslutning.  
I mellomkrigstida hadde byen vært prega av sterke politiske motsetninger. Dette kan ha vært en av faktorene som førte til at det ble stor oppslutning om [[Nasjonal Samling]]. I valget i 1934 fikk NS hele 12,1 % av stemmene, og åtte representanter i bystyret. Gjennomsnittet for byene var 2,8 % oppslutning om NS i dette valget. Blant de lokale lederne var [[Gulbrand Lunde]], som under krigen ble NS-minister. Innen Stavanger-politiet var hele 26 % medlem av partiet, og på [[Stavanger handelsgymnasium]] var to av tre elever tilknytta NS, dersom partiets egne oversikter stemmer. Den første [[kvinnehirden]] ble etablert i Stavanger. Men i 1936 sank oppslutninga til 3,5 %, og året etter ble lokallaget oppløst. Det er to hovedfaktorer som trekkes fram: [[Kriseforliket]] i 1936 dempa de politiske motsetningene så mange gikk tilbake til mer moderate partier, og NS begynte å vise tydeligere fascistiske trekk, blant annet med førerprinsippet. Da krigen kom var altså ikke Stavanger lenger en by hvor NS hadde stor oppslutning.  


Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tre menn fra Stavanger dømt til døden og henretta.
Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tre menn fra Stavanger dømt til døden og henretta.
 
== Oljebyen Stavanger ==
I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber.
 
Nærheten til oljefeltene i Nordsjøen førte også til at Stavanger ble et sentrum for andre deler av offshore-industrien. I [[Jåttåvågen]] ble det anlagt et stort industriområde, der man blant annet bygde Condeep-plattformer.
 
I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]].


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==


* {{Stavanger byleksikon 2008}}
* {{Stavanger byleksikon 2008}}
* {{WP-lenke|Stavanger|nb}}.


{{Bm}}
{{Bm}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Byer]]