Stavanger: Forskjell mellom sideversjoner

I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake.

== Havets rikdommer ==

{{Thumb|Viking sardines etikett vikingskip.jpg|Tidligere hadde havet gitt rikdom gjennom vikingenes plyndringer - på 1800-tallet var det fiskehermetikken som ga penger i kassa.|}}

På 1800-tallet førte [[Sild|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.

== Andre verdenskrig ==

I mellomkrigstida hadde byen vært prega av sterke politiske motsetninger. Dette kan ha vært en av faktorene som førte til at det ble stor oppslutning om [[Nasjonal Samling]]. I valget i 1934 fikk NS hele 12,1 % av stemmene, og åtte representanter i bystyret. Gjennomsnittet for byene var 2,8 % oppslutning om NS i dette valget. Blant de lokale lederne var [[Gulbrand Lunde]], som under krigen ble NS-minister. Innen Stavanger-politiet var hele 26 % medlem av partiet, og på [[Stavanger handelsgymnasium]] var to av tre elever tilknytta NS, dersom partiets egne oversikter stemmer. Den første [[kvinnehirden]] ble etablert i Stavanger. Men i 1936 sank oppslutninga til 3,5 %, og året etter ble lokallaget oppløst. Det er to hovedfaktorer som trekkes fram: [[Kriseforliket]] i 1936 dempa de politiske motsetningene så mange gikk tilbake til mer moderate partier, og NS begynte å vise tydeligere fascistiske trekk, blant annet med førerprinsippet. Da krigen kom var altså ikke Stavanger lenger en by hvor NS hadde stor oppslutning.  

== Litteratur og kilder ==

* {{Stavanger byleksikon 2008}}

{{Bm}}

[[Kategori:Stavanger kommune]]

[[Kategori:Byer]]