322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
Det finnes også overgangsformer, som [[Torpo stavkirke]] og [[Heddal stavkirke]] som har trekk fra både Kaupanger- og Borgundtypen. [[Øye stavkirke]] regnes som en overgangsform mellom type A og type B. | Det finnes også overgangsformer, som [[Torpo stavkirke]] og [[Heddal stavkirke]] som har trekk fra både Kaupanger- og Borgundtypen. [[Øye stavkirke]] regnes som en overgangsform mellom type A og type B. | ||
==Dekor== | |||
I middelalderen var det vanlig at kirker var rikt dekorert. Dels handler dette om rent estetiske elementer: Kirkene ble reist til Guds ære, og skulle derfor være forseggjort. Dels handler det også om katekese, altså trosopplæring. Bildene som ble malt eller utskåret i kirkene viste gjerne scener fra Bibelen, og fungerte som påminnelser om tekster de færreste hadde direkte tilgang til å lese. Det var også vanlig med helgenbilder, både to- og tredimensjonale, og selvsagt [[krusifiks]]er og andre kristne symboler. Man finner også flere eksempler på bruk av motiver fra mytologi og sagn, altså ikke-kristne elementer som fikk innpass i kirkene og som må ha blitt tolerert av prester og biskoper siden de fortsatt er bevart i noen tilfeller. Her må det tilføyes at mange dyr og fabeldyr også har blitt omtolka og brukt i kristen sammenheng. Eksempelvis har eldre tolkninger av Urnesportalen som hedensk kunst har blitt avvist av nyere forskning. De kan også være herskersymboler. | |||
Dekoren har form av både maling og treskurd. Særlig treskurden regnes i dag som spesiell for Norge, men i de bevarte restene etter stavkirker i Danmark og Sverige har man funnet liknende elementer. Det var altså trolig vanlig med treskurd også i andre land; vi har bare fått bevart en så mye større del av det som ble laget enn de har i andre land. | |||
Mye av de rent dekorative elementene har fellestrekk med dekoren på [[runestein]]er, smykker og [[illuminert manuskript|illuminerte håndskrifter]]. De finnes særlig på gavlene, på toppen av stavene og i portalene. | |||
===Portaltyper=== | |||
Vi deler gjerne inn portalene i tre typer: Enkel profilportal, søyleportal og vangeportal. Det er bevart portaler, helt eller delvis, fra omkring 140 stavkirker. Som nevnt er det 28 bevarte kirker, og rundt 50 som er godt dokumentert, så for omkring 90 av portalene er dette omtrent det eneste vi har fra kirkene de kom fra. | |||
Den enkle profilportalen er særlig brukt på kordører, og består av enkle profiler eller pilastre. Omkring tjue slike er bevart. | |||
Søyleportaler er inspirert av steinarkitektur, og har hel- eller halvsøyler som bærer en rundbua arkivolt. Søylene har baser og kapiteler. Disse portalene er riktig dekorert, og ble brukt på inngangsdører og i korskiller. Omkring førti slike er bevart. | |||
Vangeportaler, også kalt praktportaler, har to portalplanker og et overstykke med sammenhengende dekor. Overstykket har to til fem liggende planker som er felt sammen med not og fjær, og bæres av veggplankene ved siden av portalen. Det er bevart, helt eller delvis, omkring 75 vangeportaler. | |||
===Stiler=== | |||
Hoveddelen av de bevarte portalene er i [[romansk stil]], uten trekk fra [[gotisk stil]]. En deler gjerne portalene stilistisk inn i tre grupper: [[Urnesstil]], romansk og sene portaler. | |||
Urnesstil er et begrep som ble innført av [[Haakon Shetelig]] i 1909. Navnet kommer fra Urnesportalen, og stilen preges av bruken av løkkekomposisjoner og et uaksialt og asymmetrisk helhetspreg. Det er også typisk med et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelforma løkker , en jevn og gradvis smalere linjeføring og et omriss som er bueforma uten linjeknekk. Stilen er også kjent fra smykker og annen dekor, men i stavkirkesammenheng er portalen fra [[Urnes stavkirke]] den eneste som er fullstendig bevart. Vi kjenner den også i bevarte deler av portaler fra [[Torpo stavkirke]] og [[Bjølstad stavkirke]]. | |||
De romanske portalene er dekorert med planteranker, drager, løver og groteske masker. Selve dekoren kan minne om Urnesstilen, og et hovedskille er at de er symmetrisk oppbygd. En skiller gjerne mellom tre undergrupper: Sogn-Valdres-Telemarkgruppa, med en ranke på hver side, to symmetriske drager som er motstilt og en midtre drage; Trondheimsgruppa er inspirert av byggemiljøet rundt [[Nidarosdomen]]; medaljongportalene har som navnet tilsier figuerer i medaljonger. | |||
De sene portalene har gotiske elementer. På 1200-tallet ble komposisjonen løsere, og man ser flere individuelle løsninger og uvanlige detaljer. | |||
==Stavkirkenes opphav== | |||
Det har vært mange teorier omkring årsaken til at man bygde kirker på denne måten. Særlig to hovedteorier har stått sterkt: Basilikateorien og hovteorien. Man har ikke kommet til noen enighet, men det kan sies at uansett hvilken teori man heller mot dreier det seg om en lokal byggeskikk som tas i bruk i kirkebygging. Spørsmålet forskere naturlig stiller seg, er hvorfor akkurat denne teknikken i lang tid var så dominerende innen kirkebygging i Nord-Europa, og særlig i Norden. | |||
En faktor som gjør det svært vanskelig å avgjøre om de forskjellige teoriene har noe for seg eller ikke, er bevaringstilstanden. I og med at en så liten andel av den totale mengde stavkirker er bevart, kan det ha vært overgangsformer som kunne bidratt til å klargjøre saken, uten at disse er bevart. | |||
===Basilikateorien=== | |||
Da [[Lorentz Dietrichson]] i 1892 ga ut det første større verk om stavkirkene, omtalte han dem som en oversettelse fra stein til tre av den romanske basilika. Basilikaen var opprinnelig en verdslig bygningstype, som romerne særlig brukte til rettslokaler. Etter at kristendommen ble innført ble dette en av bygningstypene som ble vanlig i kirkebygging. De spredte seg blant annet til England og Irland, og derfra skal de ha kommet til Norge. Dietrichson var ikke den første som hadde vært inne på denne tanken; også [[Nicolay Nicolaysen]] var inne på denne tanken. Flere andre stavkirkeforskere har holdt på denne teorien. Fra arkitekthold er det en mer skeptisk innstilling, og en tanke om at inspirasjon fra steinkirker først og fremst kommer til uttrykk i dekoren, ikke i selve byggverket. | |||
===Hovteorien=== | |||
Hoveteorien baserer seg på at inspirasjonen kom fra de hedenske [[hov]]ene. Teorien ble framtredende i [[mellomkrigstida]], da man mente at antatt hov blant annet i Uppsala og Arkona på Rügen kunne være et utgangspunkt. Der mente man at det var en bygningstype med kvadratisk grunnplan og heda midtrom båret av fire master, som kan ha blitt kopiert i stavkirkene. At kirker ble plassert over hedenske kultsteder ville være naturlig, og har klare paralleller i romerske og greske kirker som ble reist på tempelfundamenter. Svakheten i denne teorien er at det ikke er påvist noen sikre hovbygninger. I sagalitteratur nevnes slike, men ettersom de er skrevet ned i kristen tid kan de være påvirka av at kristne utførte sine religiøse handlinger i bygninger, og de er dermed svært usikre som kilder. | |||
Det er funnet stolpehull under flere stående kirker, og noen mener at dette kan være hov. Det er en usikker gjetning, for det kan like godt være spor etter en eldre stolpekirke. Det er all grunn til å tro at noen kirker har blitt bygd på eldre kultsteder, men vi har ingen bevis for at det sto liknende bygninger der, og vi vet også at de bevarte stavkirkene ikke kan dateres lenger tilbake enn mer enn hundre år etter at kristendommen ble innført – sjansen for at det sto en eldre kirke der er altså stor. | |||
Dekoren har også blitt brukt som argument for hovteorien, men dette har man i senere år mer og mer gått bort fra. Det er mer sannsynlig at dekoren er inspirert av kristen kunst fra andre land, enn at den er kopiert fra gudehov. | |||
En kirke hvor det er funnet nokså gode spor etter hedensk aktivitet er [[Mære kirke]]. Der ble det under utgravninger funnet [[gullgubbe]]r. Det ble også funnet spor etter tidligere kirker, som kan dateres tilbake til misjonstida før kristninga av Norge på 1000-tallet. Gullgubbene ble funnet i rester av en enda eldre bygning. Utgravningsleder [[Hans-Emil Lidén]] tolka dette som en verdslig bygning, ikke som et hov. Eventuelt kan det ha vært et rom eller en bygning med kultisk funksjon i et større gårdsanlegg. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||