lokalhistoriewiki.no

Stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Stavkirke (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 12:48

6 079 byte lagt til ,  20. feb. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}}
{{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}}
{{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdal stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}}
{{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}}
En '''[[stavkirke]]''' er en [[kirke]] bygget av tre som et [[stavbygg]]. Dette vil si at den har en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer.
En '''[[stavkirke]]''' er en [[kirke]] bygget av tre som et [[stavbygg]]. Dette vil si at den har en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer.


Det er i dag bevart 28 stavkirker fra middelalderen i Norge. Av disse er tre på [[museum]], mens resten står på sin opprinnelige plass. I tillegg kommer [[Vang stavkirke]], som er flytta til Polen. Omkring femti stavkirker er godt dokumentert, mens de andre er kjent fra dokumenter og spor i bakken.
Det er i dag bevart 28 stavkirker fra middelalderen i Norge. Av disse er tre på [[museum]], mens resten står på sin opprinnelige plass. I tillegg kommer [[Vang stavkirke]], som er flytta til Polen. Omkring femti stavkirker er godt dokumentert, mens de andre er kjent fra dokumenter og spor i bakken.
Se [[liste over stavkirker]] for en oversikt over bevarte og tapte stavkirker.


==Historie==
==Historie==
Linje 14: Linje 12:
Vi vet ikke når den første stavkirken ble reist. De eldste bevarte er fra omkring 1150, men stolpe- eller stavkirker er nevnt i [[Gulatingslagen]], som ble skrevet ned på 1000-tallet. I lovens kapittel 12 det nemlig regler for hva som skal gjøres når en kirke forfaller, med formuleringa «um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell...». Vi kjenner en eldre type, stolpekirkene, som hadde stolper som var gravd ned i bakken. Dette fører til at det raskt går råte i stolpene (se mer i avsnittet om byggeteknikk).
Vi vet ikke når den første stavkirken ble reist. De eldste bevarte er fra omkring 1150, men stolpe- eller stavkirker er nevnt i [[Gulatingslagen]], som ble skrevet ned på 1000-tallet. I lovens kapittel 12 det nemlig regler for hva som skal gjøres når en kirke forfaller, med formuleringa «um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell...». Vi kjenner en eldre type, stolpekirkene, som hadde stolper som var gravd ned i bakken. Dette fører til at det raskt går råte i stolpene (se mer i avsnittet om byggeteknikk).


Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og i England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra.
Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og der har de også Hemse stavkirke som er pakka ned og ligger på et museumslager. I England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra.


I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[I.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av Preussen og flytting til Schlesien, i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]].
I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[I.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av Preussen og flytting til Schlesien, i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]].
==De bevarte stavkirkene
Se [[liste over stavkirker]] for en større oversikt over både bevarte og tapte stavkirker.
Kirkene som er flytta er satt opp med sitt opprinnelige sted i tabellen, og merknad om hvor de står nå.
{|class="sortable wikitable"
!Kirke
!Fylke
!Kommune
!Byggeår
!Via til
!Type
!Tilstand
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Borgund stavkirke|Borgund]]
|Sogn og Fjordane
|[[Lærdal kommune|Lærdal]]
|etter 1181
|[[St. Andreas]]
|B: Borgundtypen
|Omfattende restaureringer utført.
|Museumskirke, eies av Fortidsminneforeningen.
|
|-
|[[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]]
|Telemark
|[[Tokke kommune|Tokke]]
|1200-tallet
|[[St. Nikolas av Myra]]
|A: Enkel type
|Kun skipet bevart, nyere påbygg mot øst.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Flesberg stavkirke|Flesberg]]
|Buskerud
|[[Flesberg kommune|Flesberg]]
|1100-/1200-tallet
|
|B: Overgangsform
|Ombygd til korskirke 1735, senere totalrestaurert.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Garmo stavkirke|Garmo]]
|Oppland
|[[Lom kommune|Lom]]
|1200-tallet
|
|A: Enkel type
|Påbygd 1690 og 1730.
|Museumskirke, står på [[Maihaugen]] i [[Lillehammer]].
|
|-
|[[Gol stavkirke|Gol]]
|Buskerud
|[[Gol kommune|Gol]]
|omkr. 1200
|
|B: Borgundtypen
|Utvida 1802-1803.
|Museumskirke, står på [[Norsk Folkemuseum]] i [[Oslo]].
|
|-
|[[Grip stavkirke|Grip]]
|Møre og Romsdal
|[[Kristiansund kommune|Kristiansund]]
|1400-tallet
|
|A: Enkel type
|Ombygd og restaurert flere ganger.
|Museumskirke på den fraflytta øya [[Grip]].
|
|-
|[[Haltdalen stavkirke|Haltdalen]]
|Trøndelag
|[[Holtålen kommune|Holtålen]]
|omkr. 1170
|
|A: Enkel type
|Sammensatt av den opprinnelige Haltdalen stavkirke og [[Ålen stavkirke]].
|Museumskirke på [[Trøndelag Folkemuseum]] i [[Trondheim]].
|
|-
|[[Hedalen stavkirke|Hedalen]]
|Oppland
|[[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]
|1100-tallet
|
|A: Enkel type
|Påbygd 1699, restaurert 1902.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Heddal stavkirke|Heddal]]
|Telemark
|[[Notodden kommune|Notodden]]
|1147/1242
|[[Jomfru Maria]]
|B: Overgangsform
|Restaurert 1849–1851 og 1950-åra.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Hegge stavkirke|Hegge]]
|Oppland
|[[Østre Slidre kommune|Øystre Slidre]]
|omkr. 1216
|
|B: Borgundtypen
|Ombygd på 1800-tallet, restaurert 1924.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]]
|Sogn og Fjordane
|[[Vik kommune|Vik]]
|omkr. 1130
|
|B: Kaupangertypen
|Påbygd 1600-tallet, restaurert 1885–1891.
|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].
|
|-
|[[Høre stavkirke|Høre]]
|Oppland
|[[Vang kommune|Vang]]
|omkr. 1180
|
|B: Borgundtypen
|Ombygd omkr. 1820.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Høyjord stavkirke|Høyjord]]
|Vestfold
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|omkr. 1150
|
|A: Midtmastkirketypen
|Utvida 1250–1300, restaurert i nyere tid.
|
|
|-
|[[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]]
|Sogn og Fjordane
|[[Sogndal kommune|Sogndal]]
|omkr. 1190
|
|B: Kaupangertypen
|Ombygd flere ganger.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Kvernes stavkirke|Kvernes]]
|Møre og Romsdal
|[[Averøy kommune|Averøy]]
|omkr. 1300
|
|A: Møretypen
|Påbygd 1633.
|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].
|
|-
|[[Lom stavkirke|Lom]]
|Oppland
|[[Lom kommune|Lom]]
|1100-tallet
|[[Jomfru Maria]], [[Johannes Døperen]] og [[Olav den hellige]]
|B: Kaupangertypen
|Restaurert i 1970-åra.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Lomen stavkirke|Lomen]]
|Oppland
|[[Vestre Slidre kommune|Vestre Slidre]]
|omkr. 1180
|
|B: Borgundtypen
|Påbygd 1779.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|
|-
|[[Nore stavkirke|Nore]]
|Buskerud
|[[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]]
|etter 1167
|
|A: Enkel type
|Påbygd flere ganger på 1600- og 1700-tallet.
|Museumskirke, eid av [[Fortidsminneforeningen]].
|
|-
|[[Reinli stavkirke|Reinli]]
|Oppland
|[[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]
|1200-tallet
|
|A: Enkel type
|Ombygd 1600- og 1700-tallet, restaurert 1880 og 1970-åra.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|
|-
|[[Ringebu stavkirke|Ringebu]]
|Oppland
|[[Ringebu kommune|Ringebu]]
|omkr. 1220
|
|B: Borgundtypen
|Påbygd 1630.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|
|-
|[[Rollag stavkirke|Rollag]]
|Buskerud
|[[Rollag kommune|Rollag]]
|omkr. 1150
|
|A: Enkel type
|Om- og påbygd 1600- og 1700-tallet.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|
|-
|[[Rødven stavkirke|Rødven]]
|Møre og Romsdal
|[[Rauma kommune|Rauma]]
|omkr. 1300
|
|A: Møretypen
|Om- og påbygd 1600-og 1700-tallet.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|
|-
|[[Røldal stavkirke|Røldal]]
|Hordaland
|[[Odda kommune|Odda]]
|omkr. 1250
|
|A: Enkel type
|Ombygd 1844, påbygd 1917, senere restaurert.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Torpo stavkirke|Torpo]]
|Buskerud
|[[Ål kommune|Ål]]
|omkr. 1195
|[[Margareta av Antiokia]]
|B: Overgangsform
|Kun skipet bevart, koret revet 1880.
|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].
|
|-
|[[Undredal stavkirke|Undredal]]
|Sogn og Fjordane
|[[Aurland kommune|Aurland]]
|1147
|
|A: Enkel type
|Påbygd 1800-tallet, restaurert 1984.
|I bruk som soknekirke.
|
|-
|[[Urnes stavkirke|Urnes]]
|Sogn og Fjordane
|[[Luster kommune|Luster]]
|omkr. 1140
|
|B: Kaupangertypen
|På- og ombygd 1600- og 1700-tallet.
|Museumskirke, eid av [[Fortidsminneforeningen]]. [[Verdensarven|Verdensarvsted]].
|
|-
|[[Uvdal stavkirke|Uvdal]]
|Buskerud
|[[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]]
|etter 1168
|
|A: Midtmastkirketypen
|Utvida til korskirke 1723.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|
|-
|[[Øye stavkirke|Øye]]
|Oppland
|[[Vang kommune|Vang]]
|omkr. 1200
|
|B: Borgundtypen
|Revet 1747, gjenoppført på nytt sted i 1950-åra.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|
|}
De fire bevarte stavkirkene utafor Norge er:
* Greensted Church (St. Andrew's Church) i Greensted i Essex, England. Palisadekirke, nært beslekta med stavkirkene; eneste bevarte kirke av denne typen.
* Hedared stavkirke, står i Borås kommune i Sverige. Eneste bevarte kirke i stavteknikk utafor Norge som står på opprinnelig plass.
* Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm.
* [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen.


==Materialer==
==Materialer==
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1023396»