Steigen prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

Steigen prestegård eller Laskestad prestegård er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog og denne er fredet som naturreservat<ref>https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2011-02-25-242</ref>. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond<ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref>. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.

Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra Professor Schübeler i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans Viridarium Norvegicum betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste rogn og bjørk. Schübeler sendte nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":0" />. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":3">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble dermed en stor forsøksstasjon som gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Hagen ble anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener og staudebed med treplantinger rundt om. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner Peter Nøvik et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":3" />. Særlig kjent fra hagen var Steigenliljen eller Kaukasusliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>   

Hovedbygningen er en stor to-etasjes bygning bygget i 1884<ref name=":1">Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>, mens Wisløff var sogneprest til Steigen. Bygningen er preget av sveitserstilen, men bygger også på de tradisjonelle midtkammerbygningene<ref name=":1" />. Den har saltak med moderat takutspring og er tekket med firkantskifer. Bygningen er bygd av lafta tømmer og er utvendig kledd med liggende panel av to forskjellige typer. På gavlendene av huset er det supanel med profil i nedre kant og på langsidene er det et mer flatt høvlet ålesundpanel. Vinduene er av empiretypen som ble brukt i store bygninger, med krysspost og to ruter i nedre ramme. Den opprinnelige vindusomrammingen har trekk fra både empirestil og sveitserstil – empiredetaljer over vinduet og sveitserdetaljer under. Mot tunet er det to innganger, en til kontoravdelingen og en til boligen. Boliginngangen fikk i første del av 1900-tallet en glassveranda med luftebalkong over, her var det først en åpen sveitserstilveranda med saltak<ref name=":2">Arkitekurguide for Nord-Norge og Svalbard: Steigen Prestegård: https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1269</ref>.

Stabburet kan være eldre enn hovedbygningen og er mulig flyttet i Wisløffs tid fra et annet sted på tunet. Det er i 1 ½ etasje, og er lafta av tømmer og kledd med stående rødmalt trepanel. Taket er tekket med firkantskifer og der står et enkelt lite klokketårn<ref name=":2" />

=== Kilder ===