Steigen prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. Sognepresten Wisløff var en foregangsmann både innen jordbruk og hagebruk. Han skal skal blant annet ha anskaffet Nordlands første slåmaskin for hest til prestegården på Laskestad. Prestegårdens innmark var godt egnet for maskinell slått. Avsetning for kjøtt og melk fra prestegården hadde en i Bodø by. Wisløff var dessuten en habil møbelsnekker og snekret møbler til flere av værelsene i prestegården<ref name=":3" />.