Skribenter
2 445
redigeringer
m
→Steinberg hengsle.
m (→Kilde) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Fra 1814 lysnet situasjonen noe igjen. | Fra 1814 lysnet situasjonen noe igjen. | ||
I 1866 var det 66 faste arbeidere ved Steinberg hengsle samt 60-70 midlertidige leiefolk. Hver mann var forpliktet til å jobbe minst 10 timer daglig. Dette året ble det fløtet et samlet kvantum av ca. 86.000 tylfter. Ti år senere ble mer enn 100.000 tylfter oppflåtet ved Steinberg hengsle alene. Herfra ble lasten for den enkelte trelasthandlers regning ført til sagbrukene i og ved [[Drammen]] eller direkte til utskipningsstedet. (Da sagbruksprivilegiene bortfalt i 1860 og sagskuren ble fri, ble de nesten 400 år gamle vannsagene erstattet med moderne dampsager. I 1860-1870 årene ble det bygget omkring 20 dampsager i Drammen og langs elven oppover til [[Mjøndalen]]). | I 1866 var det 66 faste arbeidere ved Steinberg hengsle samt 60-70 midlertidige leiefolk. Hver mann var forpliktet til å jobbe minst 10 timer daglig. Dette året ble det fløtet et samlet kvantum av ca. 86.000 tylfter. Ti år senere ble mer enn 100.000 tylfter oppflåtet ved Steinberg hengsle alene. Herfra ble lasten for den enkelte trelasthandlers regning ført til sagbrukene i og ved [[Drammen]] eller direkte til utskipningsstedet. (Da sagbruksprivilegiene bortfalt i 1860 og sagskuren ble fri, ble de nesten 400 år gamle vannsagene erstattet med moderne dampsager. I 1860-1870 årene ble det bygget omkring 20 dampsager i Drammen og langs elven oppover til [[Mjøndalen]]). | ||
Det var også andre store avtagere av tømmeret som ble samlet på Steinberg hengsle. Ved utgangen av 1890 var det blitt bygget ikke mindre enn 19 tresliperier i Drammensvassdraget. Disse hadde en samlet produksjon på 76.000 tonn og hadde 1000 mann i arbeide. Fra like før 1900 begynte også cellulosefabrikkene å se dagens lys. De største avtagerne ble etterhvert [[Krogstad | Det var også andre store avtagere av tømmeret som ble samlet på Steinberg hengsle. Ved utgangen av 1890 var det blitt bygget ikke mindre enn 19 tresliperier i Drammensvassdraget. Disse hadde en samlet produksjon på 76.000 tonn og hadde 1000 mann i arbeide. Fra like før 1900 begynte også cellulosefabrikkene å se dagens lys. De største avtagerne ble etterhvert [[Krogstad Cellulosefabrik|Krogstad]], [[Vestfosen Cellulosefabrik|Vestfossen]], [[Mjøndalen Cellulose|Mjøndalen]] og [[Gulskogen Cellulose]]. Foredlet trevirke i form av tremasse, cellulose og papirballer ble fraktet på jernbane og lektere fra fabrikkene til skipssidene i [[Drammen]]. | ||
== Arbeidet på hengslet. == | == Arbeidet på hengslet. == | ||