Steinberg hengsle: Forskjell mellom sideversjoner

Arbeiderne ved hengslet jobbet fram til 1812 som leide dagfolk, men ble da fast ansatte og kunne dermed ikke sies opp uten særlig grunn. Dette året truet man for første gang tømmereierne med streik, og det midt i vårflommen. Dobbel betaling eller arbeidsnedleggelse, var valget. Da en evt. arbeidsstans kunne gjøre ubotelig skade på både tømmeret og ikke minst Drammen bybro, måtte trelasthandlerne gi etter. Det ble inngått avtale om at arbeiderne skulle få en tønne korn og 30 riksdaler utbetalt i måneden som forskudd, med restoppgjør på høsten. Men tømmereierne brøt avtalen, og fløtningsarbeiderne sultet. Til slutt var bare en fjerdedel av mannskapet i stand til å arbeide, og mange døde av sult.

I 1866 var det 66 faste arbeidere ved Steinberg hengsle samt 60-70 midlertidige leiefolk. Hver mann var forpliktet til å jobbe minst 10 timer daglig. Dette året ble det fløtet et samlet kvantum av ca. 86.000 tylfter. Ti år senere ble mer enn 100.000 tylfter oppflåtet ved Steinberg hengsle alene. Herfra ble lasten for den enkelte trelasthandlers regning ført til sagbrukene i og ved [[Drammen]], eller direkte til utskipningsstedet. (Da sagbruksprivilegiene bortfalt i 1860 og sagskuren ble fri, ble de nesten 400 år gamle [[vannsagene]] erstattet med moderne [[dampsager]]. I 1860-1870 årene ble det bygget omkring 20 dampsager i Drammen og langs elven oppover til [[Mjøndalen]]).