Steinkjer Damekor: Forskjell mellom sideversjoner

*I [[1964]] ville sangerne igjen ha ny sangerdrakt, der flertallet ville ha innsvinget jakke. Formannen fikk i oppdrag å bestille 70 meter draktstoff og eventuelt hvite nylonbluser i stedet for de hvite kravene man hadde brukt før. Resultatet ble mørkeblå terylenedrakt og hvit nylonbluse med lange ermer og mansjetter.

Foran har vi sett om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i Follafoss i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og [[Kolvereid]]. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros!

{{thumb høyre|Et syngende folk.jpg|Sangerstevne på Steinkjer i 1947. Felleskonsert på Sannan Stadion. Dirigent er Torbjørn Dahl.|}}

12. og 13. juni [[1971]] sto Damekoret sammen med [[Steinkjer Blandakor]] igjen som arrangør av forbundets distriktsstevne på Steinkjer, der damekorets formann Helga Kristiansen ledet stevnekomiteen på en fortrinnlig måte. På dette stevnet deltok [[Fagerheim skolekor]] som gjestekor ledet av [[Arne Ragnar Moen]].

På [[1990]] og [[2000]]-tallet ser vi at stevneaktivitetene minket betraktelig. 1990 deltok koret på landssangerstevnet på [[Hamar]]. Et stevne som ga sangerne særdeles positive opplevelser. Stevnet i Tromsø i 1991 var på det jevne, men ble en stor utgiftspost for koret som støttet hver sanger med 1800 kr. I [[1995]] ble distriktsstevnet for 12 kor fra [[Trøndelag og Nord-Norges Arbeiderkorforbund]] arrangert sammen med Steinkjer Blandakor fra 9. til 11. juni. Under åpningskonserten på Dampsaga kulturhus |Dampsaga lørdag 10. juni åpnet Damekoret med ''Den fyrste song'' og ''Bred dina vida vingar''. På festkonserten deltok de med ''Du er mitt solskinn'', ''Midtsommerdans'' og ''Hallo Dolly''. Også denne gang fikk Damekoret ros for sitt organisasjonstalent. Da [[Røros Arbeiderkor]] arrangerte det 29. distriktsstevne med 13 kor 7. – 9. juni [[1996]] var Steinkjers damer også absolutt til stede. Da hadde de lagt om på stilen: På sangerhuset framførte de ''Ei lita jinte i New look'', ''Jøss er det deg'' og ''Innerst i sjelen'' og under kirkekonserten i [[Røros kirke]] framførte de ''Halleluja Pelo tsa rona'' fra [[Sør Afrika]] og ''Innerst i sjelen''. På det 70. jubileumsstevne i Trondheim 18. – 20. juni [[1999]] deltok koret igjen med sitt nye, moderne program, denne gang med den engelske madrigalen ''Now is the Month of Maying'' og ''Når jeg blant englers kor'' i [[Vår Frues kirke (Trondheim)|Vår Frues kirke]] og ''Blåklokkevikua'' og ''Ja-Da'' på profankonserten i [[Trondhjems Arbeiderforening |Arbeiderforeninga]]. 27. – 30. juni [[2002]] var de på Nordisk stevne i Tromsø.  

Bankmannen '''Ludvig Moe Weigner''' ble engasjert fra høsten 1938. Weigner forble trofast, ja mer enn bare stilte opp foran koret. Han komponerte, arrangerte, skrev tekster og var et unikum som koret ikke kunne være foruten. Men så; torsdag den 31/1 1952 inntraff det første store drama i korets historie: Weigner sa opp stillingen som dirigent. Han hadde da lenge overveid å slutte på grunn av at det var så dårlig oppmøte på øvelsene, og han sluttet på kvelden! Ekstraordinær generalforsamling ble holdt. Frustrasjonen må kanskje ses i sammenheng med den retning koret hadde tatt, sett på bakgrunn av resultatene som var oppnådd tidligere. Nesten alle medlemmene møtte til generalforsamling. Weigner var også der. Men, hvor skulle de nå få tak i ny dirigent? De ble enige om å spørre Svein Løseth. Etter møtet var det festlig samvær med kaffe og kaker. Så en eiendommelighet: Weigner dirigerte koret to – tre sanger og til slutt takket formannen Weigner for innsatsen gjennom de 14 år han hadde vært dirigent. Og; Weigner takket koret. Helt tydelig ble dette oppfattet som en dyp krise, det ser vi av at så mange møtte opp. Ville Weigners aksjon virke til at oppmøtet og øvelsene gikk bedre i framtida? Det var mye som sto på spill. Nordisk arbeidersångarfest i Göteborg sommeren 1952 lå nok også i bakhodet på mange korister. Møteboka forteller ellers at kveldens utlodning ble vunnet av Ida Tronstad som kunne ta med seg 1 kg egg.

Til tombolaen på Samfunnshuset høsten –54 ville damene ha en potpurri av populærmelodier som de ba sin tidligere dirigent Weigner om å ”sy sammen”. Det ville musikeren '''Ludvig Moe Weigner''' gjerne. Dertil sa han ja til å fortsette som korets dirigent! Smart tenkt kan man si, men kanskje var det mer av en tilfeldighet dette? Uaktet; varsel om at ei ny krise var i emning inntrådte høsten 1957. Da varslet Weigner igjen om at han slutta om frammøtet ikke bedret seg! En forbedring må tydeligvis ha skjedd, for vi finner ikke noe om mangel på dirigent før i februar 1959. Da ba [[Steinkjer sjømannsmisjon|sjømannsmisjonen]] om et par sanginnslag til et arrangement 9. mars, der styret vedtok følgende formulering: «Vi foreslår for koret at vi gjør det i tilfelle vi får dirigent igjen», uten noen annen forklaring. Men «minikrisa» gikk over.

Våren 1962 takket Mølnå for seg og '''Ole Alstad''' trådte inn som dirigent fra høsten, men han varte knappe to år. I april 1964 forsvant han.  

Helga Kristiansen og Elsa Haugdal påtok seg å spørre gammeldirigenten. Han ville ha godt frammøte, og dermed trådte '''Ludvig Moe Weigner''' inn igjen. Denne gang ble han til sommeren 1967. Da var det definitivt slutt, helsa holdt ikke lenger. På en festlig tilstelning i hobbyrommet ble Weigner hedret og utnevnt til korets første æresmedlem og fikk dessuten overrakt Trøndelag Arbeiderkorforbunds 25-årsmedalje.  

'''Oddvar Eliassen''' som ble korets nye dirigent, varte til sommeren 1971, da måtte han gi seg pga for mange andre oppgaver.  

Det gikk noen få dager så hadde man kapra '''Arne Ragnar Moen''' som i første omgang ble i et par år. I september 1973 kom '''Asmund Hagen''' inn som vikardirigent i noen måneder til Moen stilte igjen. Men Moen var mye opptatt med andre gjøremål som ledet til at styret og koret drøftet saken, men det gikk seg til og Moen fortsatte til sommeren 1976.  

Da kom '''Unni Tyldum''' og overtok taktstokken. Hun varte til sommeren 1978.  

'''Håkon Vigen''' starta 3. oktober –78, men ble syk i februar –79, og Arne Ragnar Moen, Unni Tyldum og Hagen trådte til som vikarer. I styremøte 21. mai –79 ble det opplyst at det var en mulighet for å få Moen tilbake som dirigent fra høsten. På sesongens siste styremøte ble det besluttet å gi blomster til Moen for hans gode bistand: Han fortsatte fra høsten –79!  

Moen ble avløst av '''Svein Løseth''' i september 1980, men allerede i oktober mistet de ham igjen.  

Fra 4. november –80 kom '''Lussi Vatn Indreråk''', men hun lovte seg ikke lenger enn til jula samme år. I styremøte 13.1.-81 opplyste formannen at Sigrid Skogan «er villig til å øve med oss til vi får ny dirigent». Samtidig sies det at  «Vi prøver å hjelpe Løseth med å finne halvdagsjobb». På sangøvelsen 17. mars –81 opplyste formannen at '''Svein Løseth''' var på tur tilbake; han ville overta koret etter påske. Første øvelsen ble 21. april, og Løseth opplyste at han ville være permanent tilbake fra høsten – i mellomtida ville hans datter Elin trå til når han var forhindret.  

Da Løseth dro tilbake til [[Møre]] overtok igjen '''Arne Ragnar Moen og Sigrid Skogan''' som vikarer sammen med Elin Løseth. Men fra høsten var Svein Løseth på plass. Til sangøvelsen 30. mai –83 var Løseth sykemeldt. Da stilte fru Skogan opp.  

'''Tove Lonkan''', Blandakorets dirigent stilte fra 6. juni og hun ble med til distriktsstevnet i Mo i Rana samme sommer. På styremøte 20. juni ble dirigentsaken drøftet i full bredde. Men enda på styremøtet 23/8 -83 hadde man ingen ny dirigent. På medlemsmøte 30/8 ble det opplyst at Oddvar Eliassen ikke hadde sagt nei, men endelig beskjed ville komme seinere. I styremøte 20/9 møtte korets ”nye” dirigent Oddvar Eliassen. Da han ble utsatt for en ulykke i september året etter steppet Svein Løseth inn som vikar. Men på styremøte den 29. november –84 opplyses det at Løseth så godt som har sagt nei til å fortsette.  

Og på styremøte 12. desember forteller formannen at hun har vært i kontakt med '''Britt Lillian Bjørhusdal''', som hadde sagt seg interessert. Hun ble ønsket velkommen på medlemsmøtet 8. januar 1985. Fra høsten –87 til våren -88 ble ei rein dirigent-tørke.  

Så kom '''Ivar Uggelstad''' fra [[Levangeroktetten]] på sin første øvelse 8. mars –88, uklart hvor lenge han ble.  

Men på styremøte 15/8 –88 møtte også korets nye dirigent '''Kari Anne Inderberg'''. En dirigent som stilte krav. Det hele roet seg etter en stund. Men – akk; 13/11 sendte hun brev til koret og sa opp stillingen fra nyttår, pga arbeide med barnekoret.

Svein Løseth begynte igjen i februar – 90. Årsmøtet 5. juni samme år behandler igjen dirigentspørsmålet, og da vil man spørre Britt Lillian Bjørhusdal om hun vil ha igjen jobben.  

Imidlertid viser neste års protokoll (1991) at '''Hilde Adelsten Elvestad''' har vært korets dirigent.  

Lørdag 13. juli ble en av de store dagene for Damekoret under byjubileet. Krinolinekjolene ble brukt under forestillingen de sto for i [[Steinkjr Folkeskole|Skolegården]]. Som medspillere hadde de alliert seg med Levanger Damekor, Steinkjer Arbeiderkor og [[Arbeidernes musikkorps (Steinkjer)|Arbeidernes musikkorps]] samt den unge visesangeren Astrid Guddingsmo fra Verdal. 14 åringen hadde da holdt på i et par år med sin gitar og svensktoppmelodier, der Alice Babs sine melodier nok var de mest populære. Seinere på kvelden arrangerte damene fest for seg og sine medspillere i Samfunnshuset. Astrids beste minne derfra er at hun fikk overnatte på Grand hotell etter opptredenen. At pappa var med, var likevel ikke så artig. Karrieren til den unge lovende visesangeren ebbet ut henimot 15-årsalderen. («Det ble litt ekkelt og vanskelig»). Nå (2009) synger Astrid Olsen i [[Ørmelen Blandet kor]] i Verdal.