276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Steinkjer Damekors logo.jpg|Damekorets logo|thumb]] | [[Fil:Steinkjer Damekors logo.jpg|Damekorets logo|thumb]] | ||
<onlyinclude>'''[[Steinkjer Damekor]]''' ble stiftet [[29. oktober]][[ 1934]]. 57 kvinner fra [[Steinkjer]] og omland (i sær fra [[Byafossen]]) fant veien til [[Folkets Hus (Steinkjer)|Folkets hus]] på Sørsia. | <onlyinclude>{{Thumb|Steinkjer Damekor 1939.JPG|Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på [[Orkanger]]. Trykk på bildet og få fram sangernes navn|Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen}}'''[[Steinkjer Damekor]]''' ble stiftet [[29. oktober]] [[1934]]. 57 kvinner fra [[Steinkjer]] og omland (i sær fra [[Byafossen]]) fant veien til [[Folkets Hus (Steinkjer)|Folkets hus]] på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at [[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i [[1913]]; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor. | ||
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i [[Nord-Trøndelag]].</onlyinclude> Fra 2009 er de utmeldt av Norsk Sangerforbund. - En æra var slutt. Men koret eksisterer - og søker nye veier, til glede for kormedlemmer og et godt tilvendt lokalt publikum. | Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i [[Nord-Trøndelag]].</onlyinclude> Fra 2009 er de utmeldt av Norsk Sangerforbund. - En æra var slutt. Men koret eksisterer - og søker nye veier, til glede for kormedlemmer og et godt tilvendt lokalt publikum. | ||
{{ | {{Thumb|Medlemmer av Steinkjer damekor som fikk 25-årsmedaljen fra Norsk Arbeidersangerforbund 20.6.1967.jpg|20. juni 1967 fikk Ludvig Moe Weigner 25-årsmedaljen fra Norsk Arbeidersangerforbund sammen med fem av sangerne|}} | ||
== Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne == | == Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne == | ||
Mottoet som Damekoret valgte den gang i 1934, står seg fortsatt godt; «Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne». Det viser at her har vi med klasse- og samfunnsbevisste kvinner å gjøre. Den første fanen ble sydd av fruene Astrid Kristiansen og Mary Nyborg i [[1937]]. I [[1938]] sørget de for å få mottoet påbrodert. I første sesong var de 59 medlemmer under ledelse av formann [[Ågot Hammer]], nestformann Milda Ostad, sekretær Elvida Schjetne, kasserer Therese Wiberg og noteforvalter Ruth Lundemo. | Mottoet som Damekoret valgte den gang i 1934, står seg fortsatt godt; «Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne». Det viser at her har vi med klasse- og samfunnsbevisste kvinner å gjøre. Den første fanen ble sydd av fruene Astrid Kristiansen og Mary Nyborg i [[1937]]. I [[1938]] sørget de for å få mottoet påbrodert. I første sesong var de 59 medlemmer under ledelse av formann [[Ågot Hammer]], nestformann Milda Ostad, sekretær Elvida Schjetne, kasserer Therese Wiberg og noteforvalter Ruth Lundemo. | ||
{{ | {{Thumb|Sangerstevnet Steinkjer 1947.JPG|Oppmarsj på [[Trøndelag Arbeiderkorforbund]]s sangerstevne i Steinkjer 1947. Vi ser Damekoret i draktene – som var så hvite at «de skar i øynene» på publikum. Fremst i midterste rekke går dirigent Ludvig Moe Weigner og mannen som går foran i den nærmeste rekka er kemner Arnold Aalberg. Han var Arbeiderkorets tillitsmann for Damekoret. (Tankegangen var nok at kvinner trengte menn til å passe på seg). |Ukjent}} | ||
== De første sangerstevner == | == De første sangerstevner == | ||
Korets første dirigent ble faktor [[Gustav Christiansen]], og allerede sommeren [[1935]] deltok Damekoret i [[Trøndelag Arbeiderkorforbund]]s stevne i [[Trondheim]]. Men noen større oppgaver tok ikke koret på seg de par første årene. Under Arbeiderkorets konsert i [[Steinkjer kirke]] jula 1935 assisterte de, og da Arbeiderkoret la pinseturen til [[Snåsa]], [[Høylandet]] og [[Spillum]] i [[1936]] ble de med. | Korets første dirigent ble faktor [[Gustav Christiansen]], og allerede sommeren [[1935]] deltok Damekoret i [[Trøndelag Arbeiderkorforbund]]s stevne i [[Trondheim]]. Men noen større oppgaver tok ikke koret på seg de par første årene. Under Arbeiderkorets konsert i [[Steinkjer kirke]] jula 1935 assisterte de, og da Arbeiderkoret la pinseturen til [[Snåsa]], [[Høylandet]] og [[Spillum]] i [[1936]] ble de med. | ||
Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på [[Støren]] våren 1937 ble en stor opplevelse for koret. De hadde ikke fått egne drakter ennå, men sangerne stilte i helhvitt, og markerte seg derfor godt blant øvrige sangere. På stevnet i [[Follafoss]] den 8. august 1937, veit vi og at Damekoret deltok. Dokumentasjonen finnes i 5-årsberetningen, og forholdene illustreres godt ved to bilder; da lokalbåten la til «brukskaia» og sangere og musikere var på vei opp fra havna. | Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på [[Støren]] våren 1937 ble en stor opplevelse for koret. De hadde ikke fått egne drakter ennå, men sangerne stilte i helhvitt, og markerte seg derfor godt blant øvrige sangere. På stevnet i [[Follafoss]] den 8. august 1937, veit vi og at Damekoret deltok. Dokumentasjonen finnes i 5-årsberetningen, og forholdene illustreres godt ved to bilder; da lokalbåten la til «brukskaia» og sangere og musikere var på vei opp fra havna. | ||
{{ | {{Thumb|Sangere ankommer Follafoss 1938.tif.JPG|Korsangere og korpsmedlemmer ankommer [[Follafoss]] per båt.|Ukjent}} | ||
I februar [[1938]] avviklet Steinkjers to arbeiderkor en konsert i kirka hvor de sang særnumre og felleskor som ble Gustav Christiansens siste oppgave for koret i det helsa hans sviktet. Etter ham ble [[Ludvig Moe Weigner]] engasjert som dirigent fra høsten 1938. | I februar [[1938]] avviklet Steinkjers to arbeiderkor en konsert i kirka hvor de sang særnumre og felleskor som ble Gustav Christiansens siste oppgave for koret i det helsa hans sviktet. Etter ham ble [[Ludvig Moe Weigner]] engasjert som dirigent fra høsten 1938. | ||
I pinsen [[1939]] deltok koret på Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt stevne på [[Orkanger]]. Seinere samme år var de på et stevne i [[Namsos]] «av Arbeiderkorene i Trøndelag» hvor det bare var dame- og blanda kor som deltok. | I pinsen [[1939]] deltok koret på Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt stevne på [[Orkanger]]. Seinere samme år var de på et stevne i [[Namsos]] «av Arbeiderkorene i Trøndelag» hvor det bare var dame- og blanda kor som deltok. | ||
{{ | {{Thumb|1. mai 1937 Ogndal.JPG|Steinkjer Damekor på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], (Ogndal) 1. mai 1937 |Ukjent}} | ||
== Minner fra krigsårene == | == Minner fra krigsårene == | ||
Da Steinkjer ble bombet [[21. april]] [[1940]] medførte det at Damekoret mistet noter, piano, penger og arkivet fra de første år. Sankt Hans aften 1940 møttes damene i Ågot Hammers hytte. «Men det var rart å synge. Vi fikk det liksom ikke til». | Da Steinkjer ble bombet [[21. april]] [[1940]], medførte det at Damekoret mistet noter, piano, penger og arkivet fra de første år. Sankt Hans aften 1940 møttes damene i Ågot Hammers hytte. «Men det var rart å synge. Vi fikk det liksom ikke til». | ||
16. januar [[1941]] møtte 25 sangere til den første sangøvelsen etter bombinga. Da var det kommet brev fra [[Trondhjems damekor]] med ett sett noter til sangersøstrene på [[Innherred]]. Fra [[Arbeidernes Mannskor]] i Trondheim kom det penger. | 16. januar [[1941]] møtte 25 sangere til den første sangøvelsen etter bombinga. Da var det kommet brev fra [[Trondhjems damekor]] med ett sett noter til sangersøstrene på [[Innherred]]. Fra [[Arbeidernes Mannskor]] i Trondheim kom det penger. | ||
[[1. mai]] 1941 ble ikke som tidligere år, men de samlet seg hos formann Ågot Hammer og markerte dagen. De ble servert brus og kaker og hygget seg forteller protokollen. 17. mai ble feiret på Solhaug den 18. mai der [[Asmund Hagen]] ble akkompagnert av Ludvig Moe Weigner. På felleskonserten med [[Steinkjer blandet kor]], [[Steinkjer Mannssangforening]] og [[Steinkjer Arbeiderkor]] på [[Forsamlingshuset Gimle (Steinkjer|Gimle]] i jula 1941 mønstret også Damekoret. Korkonserten samlet fullt hus og var særs vellykket. Lokalavisa ga god kritikk til et stolt damekor som hadde fest på [[Kafè Garberg]] 5. nyttårsdag. Og 5. juledag arrangerte koret juletrefest på [[Forsamlingshuset Solhaug (Steinkjer)|Solhaug]], pluss at de underholdt på en fest i [[Frelsesarmeen]] litt seinere. Årsmøtet ble avviklet i fru Sundfærs trivelige heim der 21 sangere, dirigent og Arbeiderkorets tillitsmann var til stede og sang, drakk kaffe og fikk deilige kaker. Koret hadde gjennomsnittlig 30 medlemmer de to første krigsåra. | [[1. mai]] 1941 ble ikke som tidligere år, men de samlet seg hos formann Ågot Hammer og markerte dagen. De ble servert brus og kaker og hygget seg forteller protokollen. 17. mai ble feiret på Solhaug den 18. mai der [[Asmund Hagen]] ble akkompagnert av Ludvig Moe Weigner. På felleskonserten med [[Steinkjer blandet kor]], [[Steinkjer Mannssangforening]] og [[Steinkjer Arbeiderkor]] på [[Forsamlingshuset Gimle (Steinkjer|Gimle]] i jula 1941 mønstret også Damekoret. Korkonserten samlet fullt hus og var særs vellykket. Lokalavisa ga god kritikk til et stolt damekor som hadde fest på [[Kafè Garberg]] 5. nyttårsdag. Og 5. juledag arrangerte koret juletrefest på [[Forsamlingshuset Solhaug (Steinkjer)|Solhaug]], pluss at de underholdt på en fest i [[Frelsesarmeen]] litt seinere. Årsmøtet ble avviklet i fru Sundfærs trivelige heim der 21 sangere, dirigent og Arbeiderkorets tillitsmann var til stede og sang, drakk kaffe og fikk deilige kaker. Koret hadde gjennomsnittlig 30 medlemmer de to første krigsåra. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Året [[1945]] ble innledet med sang for [[Frelsesarmeen (Steinkjer)|Frelsesarmeen]] både 19. januar og 16. mars. | Året [[1945]] ble innledet med sang for [[Frelsesarmeen (Steinkjer)|Frelsesarmeen]] både 19. januar og 16. mars. | ||
{{sitat|Og så kom den største dag vi har opplevet. Den 7. mai med fred. Og slik som vi jublet og sang. Da var vi sangere dagen lang, ja natta med. Og for ei tid. (…) Det ble øvet på spreng til den syttende mai. Den første 17. mai på fem år, som frie norske sangere. I den fineste krisepuss, og med lua på snei marsjerte vi opp. Det var opptreden av Steinkjer Mannsangforening, Steinkjer Arbeiderkor og forsterket Damekor. Den dagen la vi dybde og alvor i sangen samtidig som vi jublet. Vi hadde lyst til å favne hele tilhørerskaren for å få dem med i vår sang. Og det gikk. «Ja vi elsker dette landet» blev sunget av det største kor som noen gang har sunget på Steinkjer}} | {{sitat|Og så kom den største dag vi har opplevet. Den 7. mai med fred. Og slik som vi jublet og sang. Da var vi sangere dagen lang, ja natta med. Og for ei tid. (…) Det ble øvet på spreng til den syttende mai. Den første 17. mai på fem år, som frie norske sangere. I den fineste krisepuss, og med lua på snei marsjerte vi opp. Det var opptreden av Steinkjer Mannsangforening, Steinkjer Arbeiderkor og forsterket Damekor. Den dagen la vi dybde og alvor i sangen samtidig som vi jublet. Vi hadde lyst til å favne hele tilhørerskaren for å få dem med i vår sang. Og det gikk. «Ja vi elsker dette landet» blev sunget av det største kor som noen gang har sunget på Steinkjer}} | ||
{{ | {{Thumb|Steinkjer Damekor 1954.JPG|Steinkjer Damekor 20 år (1954)|Ukjent}} | ||
== Travel gjenreisningstid == | == Travel gjenreisningstid == | ||
På årsmøtet [[29. november]] [[1945]] på [[Susseggs kafé]] bestemte de seg for å delta både på nordisk arbeidersangertreff i [[København]] og Trøndelag Arbeiderkorsangerforbunds stevne i Trondheim sommeren [[1946]], så her måtte ermene brettes opp for å få i gang arrangementer som kunne gi penger i kassa. Ei teatergruppe under ledelse av A. Stigum, Haldis Hjelde og Eldrun Gording ble nedsatt. Ågot Hammer foreslo en søndagstur til Helseheimen på [[Verdal]] og [[Levanger sykehus]] og Sofie Brandtzæg ville arrangere tombola så snart Gimle ble frigitt. Disse forslagene endte med at det ble nedsatt en festkomité der Peggy Midjo, Jorunn Brandtzæg, Astrid Stigum, Sofie Brandtzæg, Reidun Kvam og [[Ida Tronstad]] ble med. | På årsmøtet [[29. november]] [[1945]] på [[Susseggs kafé]] bestemte de seg for å delta både på nordisk arbeidersangertreff i [[København]] og Trøndelag Arbeiderkorsangerforbunds stevne i Trondheim sommeren [[1946]], så her måtte ermene brettes opp for å få i gang arrangementer som kunne gi penger i kassa. Ei teatergruppe under ledelse av A. Stigum, Haldis Hjelde og Eldrun Gording ble nedsatt. Ågot Hammer foreslo en søndagstur til Helseheimen på [[Verdal]] og [[Levanger sykehus]] og Sofie Brandtzæg ville arrangere tombola så snart Gimle ble frigitt. Disse forslagene endte med at det ble nedsatt en festkomité der Peggy Midjo, Jorunn Brandtzæg, Astrid Stigum, Sofie Brandtzæg, Reidun Kvam og [[Ida Tronstad]] ble med. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
1. og [[Grunnlovsdagen|17. mai]] var festlige dager der koret markerte seg godt i opptogene og på flere institusjoner i byen og dens omland. Særlig 1. mai var koret på farten fra tidlig morgen til seine kveld. Man starta gjerne på et aldershjem eller pleiehjem, så gikk de i oppmarsjen med påfølgende sang sammen med Arbeiderkoret, før det hele ble avrundet med sang på Gimle eller et annet «hus» på kvelden. Som for eksempel i 1949. Da var koret på føttene hele dagen; [[Steinkjer aldersheim]], Trana aldersheim + før og etter talen for dagen, sammen med Arbeiderkoret. Siste arrangement var i [[Kinobrakka (Sannan)|Kinobrakka]] kl 2000. 1. mai [[1950]] ble ikke fullt så aktivt som 1949 hadde vært, men det ble kirkekonsert og sang på [[Egge aldersheim]] + både før og etter demonstrasjon sammen med Arbeiderkoret og dessuten sang i Kinobrakka. | 1. og [[Grunnlovsdagen|17. mai]] var festlige dager der koret markerte seg godt i opptogene og på flere institusjoner i byen og dens omland. Særlig 1. mai var koret på farten fra tidlig morgen til seine kveld. Man starta gjerne på et aldershjem eller pleiehjem, så gikk de i oppmarsjen med påfølgende sang sammen med Arbeiderkoret, før det hele ble avrundet med sang på Gimle eller et annet «hus» på kvelden. Som for eksempel i 1949. Da var koret på føttene hele dagen; [[Steinkjer aldersheim]], Trana aldersheim + før og etter talen for dagen, sammen med Arbeiderkoret. Siste arrangement var i [[Kinobrakka (Sannan)|Kinobrakka]] kl 2000. 1. mai [[1950]] ble ikke fullt så aktivt som 1949 hadde vært, men det ble kirkekonsert og sang på [[Egge aldersheim]] + både før og etter demonstrasjon sammen med Arbeiderkoret og dessuten sang i Kinobrakka. | ||
{{ | {{Thumb|Fanebærer 1947.jpg|Fra sangerstevnet på Steinkjer sommeren 1947. Karl Kristiansen bærer fanen til Trøndelag Arbeiderkorforbund under åpningsseremonien på [[Sannan Stadion]] |Ukjent}} | ||
I løpet av disse åra ble det avviklet fire sangerstevner: På stevnet i Trondheim i 1946 fikk koret de beste kritikker som ble noe kor til del! Her fra møteboka: «Tenk vi er 52 sangere og ikke èn kan noter. Og enda oppnå å få finest kritikk». Så opprant 8 juni [[1947]] med solskinn og busslaster med sangere! Damekoret og Arbeiderkoret arrangerte forbundsstevnet. Damekorets nye hvite sangerkjoler var så fine at de skar i øynene på gjestene. Byens tre musikkorps samarbeidet og geleidet sangerne inn på stevneplassen hvor arrangørkorene åpnet stevnet med ''Sangerhilsen'' av [[Sigurd Lie]]. 26. oktober stilte begge korene på Gustav Christiansens 70-årsdag og hyllet ham med sang. I 1948 reiste 24 av korets medlemmer til landssangerstevne i Trondheim 23., 24. og 25 juli som for Damekorets del ble innskrenket til lørdag og søndag på grunn av økonomi. Også da fikk de gode kritikker; nå ble de beste damekor i Trøndelag Arbeiderkorforbund! 11. juli var Damekoret på stevne på [[Stiklestad]] hvor de traff sangerkolleger fra [[Nord-Trøndelag]]s øvrige fem korforbund; [[Nord-Trøndelag Sangerforbund]], [[Ytre Namdal Song- og Musikklag]], [[Namdalens Sangerforbund]], [[Nord-Innherad Songarsamlag]] og [[Sør-Innherad Songarforbund]]. Damekoret slo seg sammen med damekorene i [[Levanger]] og [[Kolvereid]] og skal i følge avisa [[Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen]] 3. juni 1948 ha gitt konstellasjonen et eget forbundsnavn. | I løpet av disse åra ble det avviklet fire sangerstevner: På stevnet i Trondheim i 1946 fikk koret de beste kritikker som ble noe kor til del! Her fra møteboka: «Tenk vi er 52 sangere og ikke èn kan noter. Og enda oppnå å få finest kritikk». Så opprant 8 juni [[1947]] med solskinn og busslaster med sangere! Damekoret og Arbeiderkoret arrangerte forbundsstevnet. Damekorets nye hvite sangerkjoler var så fine at de skar i øynene på gjestene. Byens tre musikkorps samarbeidet og geleidet sangerne inn på stevneplassen hvor arrangørkorene åpnet stevnet med ''Sangerhilsen'' av [[Sigurd Lie]]. 26. oktober stilte begge korene på Gustav Christiansens 70-årsdag og hyllet ham med sang. I 1948 reiste 24 av korets medlemmer til landssangerstevne i Trondheim 23., 24. og 25 juli som for Damekorets del ble innskrenket til lørdag og søndag på grunn av økonomi. Også da fikk de gode kritikker; nå ble de beste damekor i Trøndelag Arbeiderkorforbund! 11. juli var Damekoret på stevne på [[Stiklestad]] hvor de traff sangerkolleger fra [[Nord-Trøndelag]]s øvrige fem korforbund; [[Nord-Trøndelag Sangerforbund]], [[Ytre Namdal Song- og Musikklag]], [[Namdalens Sangerforbund]], [[Nord-Innherad Songarsamlag]] og [[Sør-Innherad Songarforbund]]. Damekoret slo seg sammen med damekorene i [[Levanger]] og [[Kolvereid]] og skal i følge avisa [[Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen]] 3. juni 1948 ha gitt konstellasjonen et eget forbundsnavn. | ||
{{ | {{Thumb|Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor på stevnet 1947.jpg|Fra sangerstevnet på Steinkjer 1947. Felleskonsert med Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor, dirigent er Ludvig Moe Weigner. Foran sitter deler av [[Orkesterforeningen i Steinkjer]], blant andre ses [[Arne Hegdahl]]. I venstre billedkant ses Ole Alstad. |Ukjent}} | ||
Tidlig i 1949 starta forberedelsene til distriktsstevnet som skulle være på [[Røros]] 2. og 3. juli. Her erfarte man at det ikke er alt man kan forberede seg til. Tross fin tur med bussen til Myhr og Østgård, komfortabel overnatting og god organisering ble turen en plage. Det ble servert bedervet mat på sangerfesten! Derfor; kampen om do-plassene ble det altoverskyggende minnet fra sangerstevnet på Røros sommeren 1949! | Tidlig i 1949 starta forberedelsene til distriktsstevnet som skulle være på [[Røros]] 2. og 3. juli. Her erfarte man at det ikke er alt man kan forberede seg til. Tross fin tur med bussen til Myhr og Østgård, komfortabel overnatting og god organisering ble turen en plage. Det ble servert bedervet mat på sangerfesten! Derfor; kampen om do-plassene ble det altoverskyggende minnet fra sangerstevnet på Røros sommeren 1949! | ||
De var like lite forberedt 3. august 1946; da regna alt bort. Damekoret sang på torvet i anledning [[Kronprins Olav]] og [[statsminister]] [[Einar Gerhardsen|Gerhardsen]]s som skulle til Gjenreisningsstevnet på [[Mære]] 4.august. «Krisemalinga rant vekk og håret hang i tjafser. Men sangen gikk bra!». | De var like lite forberedt 3. august 1946; da regna alt bort. Damekoret sang på torvet i anledning [[Kronprins Olav]] og [[statsminister]] [[Einar Gerhardsen|Gerhardsen]]s som skulle til Gjenreisningsstevnet på [[Mære]] 4.august. «Krisemalinga rant vekk og håret hang i tjafser. Men sangen gikk bra!». | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
== Sangerdrakt == | == Sangerdrakt == | ||
*Første gang vi hører om Damekorets sangerdrakt var til stevnet på Støren i 1937 da de stilte i hvitt; enten skjørt og bluse eller kjole. Til forbundsstevnet på Steinkjer i 1947 så vi at damene hadde fått sydd seg hvite kjoler – som «var så fine at de skar i øynene på gjestene». Selv om ikke alle følte seg så uskylds rene kom årsmøtet i 1949 likevel til at kvitkjolen fikk klare seg en stund til. | *Første gang vi hører om Damekorets sangerdrakt var til stevnet på Støren i 1937 da de stilte i hvitt; enten skjørt og bluse eller kjole. Til forbundsstevnet på Steinkjer i 1947 så vi at damene hadde fått sydd seg hvite kjoler – som «var så fine at de skar i øynene på gjestene». Selv om ikke alle følte seg så uskylds rene kom årsmøtet i 1949 likevel til at kvitkjolen fikk klare seg en stund til. | ||
{{ | {{Thumb|Steinkjer Damekor 1947.jpg|Steinkjer Damekor 1947. Anledningen er sangerstevne på Steinkjer i regi av Trøndelag Arbeiderkorforbund, arrangert av Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor Vi kjenner igjen en god del av sangerne fra 1939, men merker oss at det er kommet til en god del nye – ettersom det er 11 flere på dette bildet.|Ukjent}} | ||
*På et bilde i anledning 20-årsjubileet i 1954 har sangerne fått nye drakter; hvit bluse og mørkt skjørt, men de er fortsatt ikke enhetlige. Blusene varierer fra kort via halvlang til lange ermer. Dette var det nok økonomien som hadde bestemt; man fikk ta det man hadde. Det ble veteranen Ida Tronstad som tok opp saken igjen. Hun foreslo å gå til innkjøp av stoff og at de som hadde ''[[Motejournalen]]'' ble anmodet om å ta den med på første øvelse så man fikk drøftet snitt osv. Og - 1. mai [[1956]] ble korets nye bluser innviet. | *På et bilde i anledning 20-årsjubileet i 1954 har sangerne fått nye drakter; hvit bluse og mørkt skjørt, men de er fortsatt ikke enhetlige. Blusene varierer fra kort via halvlang til lange ermer. Dette var det nok økonomien som hadde bestemt; man fikk ta det man hadde. Det ble veteranen Ida Tronstad som tok opp saken igjen. Hun foreslo å gå til innkjøp av stoff og at de som hadde ''[[Motejournalen]]'' ble anmodet om å ta den med på første øvelse så man fikk drøftet snitt osv. Og - 1. mai [[1956]] ble korets nye bluser innviet. | ||
{{ | {{Thumb|Steinkjer Damekor 1957.jpg|Steinkjer Damekor i 1957|Ukjent}} | ||
{{ | {{Thumb|Steinkjer Damekor 1979.JPG|Steinkjer Damekor 50 år (1979)|Ukjent}} | ||
*På styremøte 15/1 [[1959]] la formann [[Helga Kristiansen]] fram en prøve på drakten som skulle tas i bruk under Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer. Styret innstilte på at kjoledrakten skulle være i blått med hvit krave og at korets merke ble laget som ei nål med påskriften «Steinkjer Damekor». – Og slik ble det. | *På styremøte 15/1 [[1959]] la formann [[Helga Kristiansen]] fram en prøve på drakten som skulle tas i bruk under Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer. Styret innstilte på at kjoledrakten skulle være i blått med hvit krave og at korets merke ble laget som ei nål med påskriften «Steinkjer Damekor». – Og slik ble det. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
*I [[1982]] ble det anskaffet nye skjørt til drakten. | *I [[1982]] ble det anskaffet nye skjørt til drakten. | ||
{{ | {{Thumb|Damekoret i ny-drakten fra 1984.jpg|Damekoret i ny-drakten fra 1984|Ukjent}} | ||
*Til 50-årsjubileet ville man ha selskapsantrekk, så i januar 1984 vedtok de at det skulle være bluse og langt skjørt. Resultatet ble sort skjørt og rød bluse med en hvit rose som pynt. | *Til 50-årsjubileet ville man ha selskapsantrekk, så i januar 1984 vedtok de at det skulle være bluse og langt skjørt. Resultatet ble sort skjørt og rød bluse med en hvit rose som pynt. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
*I styremøte 3. mai [[1988]] forelå spørsmål fra Jorunn Brandtzæg om å få kjøpe den nye sangerdrakten til privat bruk. Det ble innvilget. – Og; Randi Nordgård bestilte nye bluser til drakten via ''Spar Kjøp''- katalogen. Disse blusene skulle betales privat; ca kr 95. pr stk. | *I styremøte 3. mai [[1988]] forelå spørsmål fra Jorunn Brandtzæg om å få kjøpe den nye sangerdrakten til privat bruk. Det ble innvilget. – Og; Randi Nordgård bestilte nye bluser til drakten via ''Spar Kjøp''- katalogen. Disse blusene skulle betales privat; ca kr 95. pr stk. | ||
{{ | {{Thumb|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg|Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på Støren 1937|Ukjent}} | ||
== Sangerstevner == | == Sangerstevner == | ||
Foran har vi sett fortalt om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i [[Follafoss]] i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og [[Kolvereid]]. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros! | Foran har vi sett fortalt om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i [[Follafoss]] i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og [[Kolvereid]]. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros! | ||
{{ | {{Thumb|Et syngende folk.jpg|Sangerstevne på Steinkjer i 1947. Felleskonsert på Sannan Stadion. Dirigent er [[Torbjørn Dahl]].|}} | ||
{{ | {{Thumb|Fra stevnet på Steinkjer 1947.jpg|Skulle du ha mat under sangerstevnet på Steinkjer i 1947 måtte du forevise en slik billett|}} | ||
Det store i [[1951]] ble Trøndelag Arbeiderkorforbunds stevne som ble arrangert på Levanger i tida 30. juni–1. juli. Steinkjer Arbeiderkor fastslo at dette var det beste stevnet som forbundet hadde avviklet til da. Damekoret framførte to av sine glansnumre, ''Ave Maria'' og ''Panis Angelicus''. | Det store i [[1951]] ble Trøndelag Arbeiderkorforbunds stevne som ble arrangert på Levanger i tida 30. juni–1. juli. Steinkjer Arbeiderkor fastslo at dette var det beste stevnet som forbundet hadde avviklet til da. Damekoret framførte to av sine glansnumre, ''Ave Maria'' og ''Panis Angelicus''. | ||
{{ | {{Thumb|Nordisk Arbeidersangerstevne 1952.JPG|Det nordiske arbeiderkorstevnet ble avviklet i Gøteborg i 1952 - med deltakelse fra Steinkjer.|}} | ||
Sommeren [[1952]] var det [[Nordisk arbeiderkorstevne]] i [[Göteborg]], 18 medlemmer meldte sin interesse allerede på årsmøtet 1951 og gikk til innkjøp av et antall stevnemerker koret hadde fått tilsendt fra arrangørene. Damekoret og Arbeiderkoret gikk sammen om å chartre to busser. De som ble med til Göteborg skulle få dekt 100 kroner fra korets kasse, men om festen på [[Samfunnshuset (Steinkjer)|Samfunnshuset]] 24. mai ga godt overskudd ville man vurdere å øke tilskuddet. Og festen ga godt overskudd! Men det oppsto andre problemer. Det kom så mange avbud at den ene bussen ble avbestilte så de som ikke fikk plass måtte ta tog. Ved heimkomsten fikk de vite at [[Greåker Mannskor]] hadde vært utsatt for et bussuhell på Göteborg-stevnet. Der og da viste arbeiderklassens sangere solidaritet. Elsa Ross foreslo igangsatt et lotteri med en premie på kolonialvarer for 100 kroner i [[Samvirkelaget Steinkjer]]. Enstemmig vedtatt! I Arbeiderkoret samlet man inn 84 kroner blant medlemmene, og besluttet å gi 16 kroner til av korets kasse til Greåker-sangerne. | Sommeren [[1952]] var det [[Nordisk arbeiderkorstevne]] i [[Göteborg]], 18 medlemmer meldte sin interesse allerede på årsmøtet 1951 og gikk til innkjøp av et antall stevnemerker koret hadde fått tilsendt fra arrangørene. Damekoret og Arbeiderkoret gikk sammen om å chartre to busser. De som ble med til Göteborg skulle få dekt 100 kroner fra korets kasse, men om festen på [[Samfunnshuset (Steinkjer)|Samfunnshuset]] 24. mai ga godt overskudd ville man vurdere å øke tilskuddet. Og festen ga godt overskudd! Men det oppsto andre problemer. Det kom så mange avbud at den ene bussen ble avbestilte så de som ikke fikk plass måtte ta tog. Ved heimkomsten fikk de vite at [[Greåker Mannskor]] hadde vært utsatt for et bussuhell på Göteborg-stevnet. Der og da viste arbeiderklassens sangere solidaritet. Elsa Ross foreslo igangsatt et lotteri med en premie på kolonialvarer for 100 kroner i [[Samvirkelaget Steinkjer]]. Enstemmig vedtatt! I Arbeiderkoret samlet man inn 84 kroner blant medlemmene, og besluttet å gi 16 kroner til av korets kasse til Greåker-sangerne. | ||
12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Fannrem | 12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Orkdal kirke]] på [[Fannrem]] med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å komme igjen «sju gong argar neste gang». | ||
Pinsehelga [[1955]] fikk Damekoret som ett av fire kor fra [[Trøndelag]] æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i [[Mo i Rana]]. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne». | |||
9. og 10. juni [[1956]] ble det nordenfjellske sangerstevne arrangert for første gang; i Trondheim. Etter stevnet praktiserer sekretæren igjen utstrakt selvkritikk; sangen gikk bra, men tekstuttalelsene kunne vært bedre, var omkvedet. Møteboka er litt mer sensibel; turen ble både en sanglig og sosial begivenhet, noe følgende klart gir beskjed om: «Lørdag kveld kl 20. var det sangermiddag med etterfølgende sangerball. Stemningen på ballet var preget av ekte sangerglede og godt humør. Steinkjer Damekor var innkvartert på [[Larsens hotell (Trondheim)|Larsens hotell]] og [[Hotel Bristol (Trondehim)|Hotell Bristol]] og ble gitt fin sørvis». Damekorets møtebok er noe ufullstendig fra høsten 1957 til sommeren 1958. | 9. og 10. juni [[1956]] ble det nordenfjellske sangerstevne arrangert for første gang; i Trondheim. Etter stevnet praktiserer sekretæren igjen utstrakt selvkritikk; sangen gikk bra, men tekstuttalelsene kunne vært bedre, var omkvedet. Møteboka er litt mer sensibel; turen ble både en sanglig og sosial begivenhet, noe følgende klart gir beskjed om: «Lørdag kveld kl 20. var det sangermiddag med etterfølgende sangerball. Stemningen på ballet var preget av ekte sangerglede og godt humør. Steinkjer Damekor var innkvartert på [[Larsens hotell (Trondheim)|Larsens hotell]] og [[Hotel Bristol (Trondehim)|Hotell Bristol]] og ble gitt fin sørvis». Damekorets møtebok er noe ufullstendig fra høsten 1957 til sommeren 1958. | ||
| Linje 92: | Linje 93: | ||
Fra den 3. Nordiske arbeidersangerfesten som ble arrangert i [[Oslo]] fra 26. juni [[1958]] er det bare protokollert at det hadde vært fire uforglemmelige dager. Fra andre kilder vet vi at arrangementet samlet om lag 6.000 sangere fra hele [[Norden]] og at det også var et ledd i markeringen av Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum. | Fra den 3. Nordiske arbeidersangerfesten som ble arrangert i [[Oslo]] fra 26. juni [[1958]] er det bare protokollert at det hadde vært fire uforglemmelige dager. Fra andre kilder vet vi at arrangementet samlet om lag 6.000 sangere fra hele [[Norden]] og at det også var et ledd i markeringen av Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum. | ||
Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer i [[1959]] viser oss litt av det organisasjonsapparat som må til for å få et slikt arrangement til å fungere: Hovedkomiteen besto av formennene i Arbeiderkoret og Damekoret; Paul Hallstrøm (form.) og Helga Kristiansen (sekr.). Som festkomité var valgt Johs. Larsen (form.), Birger Austad (toastmaster), Jorunn Brandtzæg (sekr) og Mary Ovesen. Til innkvarteringskomité var følgende uttatt: Agda Aas (form) Tarald Rasmussen (sekr.), Kitty Kaspersen og Bjørn Mittet. Sist men ikke minst; til budsjettkomité valgte man selvsagt Steinkjers [[kemner]] [[Arnold Aalberg]] med Gunnhild Fossum og Hildur Haugan som bisittere. Men så fikk de òg mye ros for vel utført arbeide. 18 kor deltok; 11 fra Trondheim, ett fra Røros, ett fra [[Melhus]], ett fra Orkanger, to fra Levanger og to fra Steinkjer. Ordfører [[Åmunn B. Solberg]] holdt en hjertevarm tale og hilsen til gjestene der han framhevet Innherredsbyens store aktivum; fire sangkor med over 200 sangere og omtrent det samme antall musikere. Godt gjort det, framhevet han – i en by med ca 4000 innbyggere. Åtte kor stilte på kirkekonserten i [[Steinkjer gravferdsanlegg (kapell) |kapellet]] kl 1800. Forhåpentligvis ble de ferdige til sangermiddagen som var fastsatt til kl 2030 i militærets spisebrakke på Sannan. Søndag starta programmet kl 1100 med fellesøving i | Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer i [[1959]] viser oss litt av det organisasjonsapparat som må til for å få et slikt arrangement til å fungere: Hovedkomiteen besto av formennene i Arbeiderkoret og Damekoret; Paul Hallstrøm (form.) og Helga Kristiansen (sekr.). Som festkomité var valgt Johs. Larsen (form.), Birger Austad (toastmaster), Jorunn Brandtzæg (sekr) og Mary Ovesen. Til innkvarteringskomité var følgende uttatt: Agda Aas (form) Tarald Rasmussen (sekr.), Kitty Kaspersen og Bjørn Mittet. Sist men ikke minst; til budsjettkomité valgte man selvsagt Steinkjers [[kemner]] [[Arnold Aalberg]] med Gunnhild Fossum og Hildur Haugan som bisittere. Men så fikk de òg mye ros for vel utført arbeide. 18 kor deltok; 11 fra Trondheim, ett fra Røros, ett fra [[Melhus]], ett fra Orkanger, to fra Levanger og to fra Steinkjer. Ordfører [[Åmunn B. Solberg]] holdt en hjertevarm tale og hilsen til gjestene der han framhevet Innherredsbyens store aktivum; fire sangkor med over 200 sangere og omtrent det samme antall musikere. Godt gjort det, framhevet han – i en by med ca 4000 innbyggere. Åtte kor stilte på kirkekonserten i [[Steinkjer gravferdsanlegg (kapell) |kapellet]] kl 1800. Forhåpentligvis ble de ferdige til sangermiddagen som var fastsatt til kl 2030 i militærets spisebrakke på Sannan. Søndag starta programmet kl 1100 med fellesøving i «[[Sangerhallen (Steinkjer)|Sangerhallen]]». Etter at [[Levanger Damekor]], [[Sundland Blandetkor]] og [[Arbeidernes Kvinnekor]] fra Trondheim hadde vært på henholdsvis [[Egge]], [[Ogndal]] og [[Steinkjer Aldersheim]] hadde sangerne fri til oppmarsjen starta fra Samfunnshuset kl 1600 og gikk til Sangerhallen der profankonserten startet kl 1700 med et mektig program av åtte enkeltkor. Særnumrene spente fra ''Mens bjeller og lokkende lur'' via ''Havsalt'' til ''Arbeidervår'' og ''Det er Norden''. Mannskorene framførte ''Der ligger et land'' og konserten ble selvsagt avrundet med ''Det er Norden'' framført av alle korene under ledelse av Asmund Hagen med musikkledsagelse. | ||
De relativt detaljerte referatene fra sangerstevnene på 1950-tallet står her som eksempler på de som fulgte gjennom [[1960]] [[1970]] og [[1980]] årene. Damekoret deltok i denne perioden på 17 nasjonale stevner fra [[Tromsø]] i nord til [[Kristiansand]] i sør. Dessuten har det nesten alltid vært med damer fra Steinkjer på de Nordiske stevnene. Til [[Tammerfors]], [[Ålborg]], Oslo, [[Stockholm]] og [[Pori]] i [[Finland]] var de med, unntakene ble København i 1946 og Odense i [[1987]], dit kom de seg ikke av gårde. Men i overkant av sju stevner per år i snitt er da likevel ganske imponerende. | De relativt detaljerte referatene fra sangerstevnene på 1950-tallet står her som eksempler på de som fulgte gjennom [[1960]] [[1970]] og [[1980]] årene. Damekoret deltok i denne perioden på 17 nasjonale stevner fra [[Tromsø]] i nord til [[Kristiansand]] i sør. Dessuten har det nesten alltid vært med damer fra Steinkjer på de Nordiske stevnene. Til [[Tammerfors]], [[Ålborg]], Oslo, [[Stockholm]] og [[Pori]] i [[Finland]] var de med, unntakene ble København i 1946 og Odense i [[1987]], dit kom de seg ikke av gårde. Men i overkant av sju stevner per år i snitt er da likevel ganske imponerende. | ||
| Linje 101: | Linje 102: | ||
Og så; igjen var det duket for Distriktsstevne arrangert i Steinkjer av Damekoret. 16. – 18. juni [[2006]] kom sju kor fra hele Trøndelag og satte Steinkjer på kartet. Damekoret framførte Leonard Cohens ''Halleluja'' og Øyvind Stavelands ''Tir n`a noir'' i kirka og ''Route 66'' og ''From this moment on'' i «Høvel`n» på Dampsaga. | Og så; igjen var det duket for Distriktsstevne arrangert i Steinkjer av Damekoret. 16. – 18. juni [[2006]] kom sju kor fra hele Trøndelag og satte Steinkjer på kartet. Damekoret framførte Leonard Cohens ''Halleluja'' og Øyvind Stavelands ''Tir n`a noir'' i kirka og ''Route 66'' og ''From this moment on'' i «Høvel`n» på Dampsaga. | ||
{{ | {{Thumb|Gustav Christiansen.JPG|Damekorets første dirigent, faktor [[Gustav Christiansen]]|}} | ||
== Dirigentene == | == Dirigentene == | ||
Korets første dirigent var faktor Gustav Christiansen, fra 1934 til 1938. | Korets første dirigent var faktor [[Gustav Christiansen]], fra 1934 til 1938. | ||
{{ | {{Thumb|Ludvig Moe Weigner.JPG|Den dirigent med størst fartstid og - som til alle tider stilte opp for koret ble bankmannen og komponisten Ludvig Moe Weigner|}} | ||
Bankmannen '''Ludvig Moe Weigner''' ble engasjert fra høsten 1938. Weigner forble trofast, ja mer enn bare stilte opp foran koret. Han komponerte, arrangerte, skrev tekster og var et unikum som koret ikke kunne være foruten. Men så; torsdag den 31. januar 1952 inntraff det første store drama i korets historie: Weigner sa opp stillingen som dirigent. Han hadde da lenge overveid å slutte på grunn av at det var så dårlig oppmøte på øvelsene, og han sluttet på kvelden! Ekstraordinær generalforsamling ble holdt. Frustrasjonen må kanskje ses i sammenheng med den retning koret hadde tatt, sett på bakgrunn av resultatene som var oppnådd tidligere. Nesten alle medlemmene møtte til generalforsamling. Weigner var også der. Men, hvor skulle de nå få tak i ny dirigent? De ble enige om å spørre Svein Løseth. Etter møtet var det festlig samvær med kaffe og kaker. Så en eiendommelighet: Weigner dirigerte koret to – tre sanger og til slutt takket formannen Weigner for innsatsen gjennom de 14 år han hadde vært dirigent. Og; Weigner takket koret. Helt tydelig ble dette oppfattet som en dyp krise, det ser vi av at så mange møtte opp. Ville Weigners aksjon virke til at oppmøtet og øvelsene gikk bedre i framtida? Det var mye som sto på spill. Nordisk arbeidersångarfest i Göteborg sommeren 1952 lå nok også i bakhodet på mange korister. Møteboka forteller ellers at kveldens utlodning ble vunnet av Ida Tronstad som kunne ta med seg 1 kg egg. | Bankmannen '''Ludvig Moe Weigner''' ble engasjert fra høsten 1938. Weigner forble trofast, ja mer enn bare stilte opp foran koret. Han komponerte, arrangerte, skrev tekster og var et unikum som koret ikke kunne være foruten. Men så; torsdag den 31. januar 1952 inntraff det første store drama i korets historie: Weigner sa opp stillingen som dirigent. Han hadde da lenge overveid å slutte på grunn av at det var så dårlig oppmøte på øvelsene, og han sluttet på kvelden! Ekstraordinær generalforsamling ble holdt. Frustrasjonen må kanskje ses i sammenheng med den retning koret hadde tatt, sett på bakgrunn av resultatene som var oppnådd tidligere. Nesten alle medlemmene møtte til generalforsamling. Weigner var også der. Men, hvor skulle de nå få tak i ny dirigent? De ble enige om å spørre Svein Løseth. Etter møtet var det festlig samvær med kaffe og kaker. Så en eiendommelighet: Weigner dirigerte koret to – tre sanger og til slutt takket formannen Weigner for innsatsen gjennom de 14 år han hadde vært dirigent. Og; Weigner takket koret. Helt tydelig ble dette oppfattet som en dyp krise, det ser vi av at så mange møtte opp. Ville Weigners aksjon virke til at oppmøtet og øvelsene gikk bedre i framtida? Det var mye som sto på spill. Nordisk arbeidersångarfest i Göteborg sommeren 1952 lå nok også i bakhodet på mange korister. Møteboka forteller ellers at kveldens utlodning ble vunnet av Ida Tronstad som kunne ta med seg 1 kg egg. | ||
{{ | {{Thumb|Arne Ragnar Moen.JPG|Arne Ragnar Moen, opprinnelig fra [[Henning]] dirigerte damekoret i flere omganger, han skrev også tekster og komponerte korverk|}} | ||
'''Svein Løseth''' startet som dirigent torsdag 14. februar 1952. Men neste krise inntrådte allerede i august 1953. Da fikk Løseth vansker med å fortsette på grunn av sitt arbeide. Det løste man ved å engasjere '''frk Gausen''' til stemmeøvinger en øvingskveld og Løseth som dirigent neste torsdag. Men det ble ny krise. Våren 1954 sa Svein Løseth fra seg dirigentjobben etter sangerstevnet på Orkanger i juni. | '''Svein Løseth''' startet som dirigent torsdag 14. februar 1952. Men neste krise inntrådte allerede i august 1953. Da fikk Løseth vansker med å fortsette på grunn av sitt arbeide. Det løste man ved å engasjere '''frk Gausen''' til stemmeøvinger en øvingskveld og Løseth som dirigent neste torsdag. Men det ble ny krise. Våren 1954 sa Svein Løseth fra seg dirigentjobben etter sangerstevnet på Orkanger i juni. | ||
| Linje 144: | Linje 146: | ||
Imidlertid viser neste års protokoll ([[1991]]) at '''Hilde Adelsten Elvestad''' har vært korets dirigent. | Imidlertid viser neste års protokoll ([[1991]]) at '''Hilde Adelsten Elvestad''' har vært korets dirigent. | ||
{{ | {{Thumb|Portalen til messeområdet 1957.jpg|Portalen til messeområdet, rundt Folkeskolen og [[Steinkjer landsgymnas|Gymnaset]] ved Steinkjers byjubileum i 1957|}} | ||
{{ | {{Thumb|Damekoret syr krinolinedrakter til byjubileet 1957.jpg|Her syr damekoret sine krinolinedrakter til Steinkjers 100-årsjubileum i 1957 i «Hobbyrommet», som egentlig var bomberom i Samfunnshuset. Ytterst til høyre: Dagrun Bakken - helt til venstre [[Karin Kjølmoen]] (født Bakken)|}} | ||
{{ | {{Thumb|Krinolineprøving og -søm.jpg|Damekorets sydamer prøver og syr krionolinedrakter til byjubileet i 1975 |}} | ||
== Steinkjer 100 år == | == Steinkjer 100 år == | ||
Ved inngangen til byens 100-årsfest i 1957 ville Arbeiderkorene i Steinkjer ut på tur. Den tok de sammen; til Verdal, via Levanger. På [[Innherred sykehus]] sang begge korene i alle avdelingene; «til stor glede for pasientene». På Helseheimen i Verdal hadde de hver sin avdeling med særnumre før de gikk sammen i to fellesnumre.I et møte hos Gudrun Bakken ble det fylt ut spørreskjema om jubileumsfeiringa og diskutert litt fram og tilbake om hvilke programposter Damekoret kunne bidra med i jubileumsåret. 9. mars sang koret for [[Steinkjer vanføreforening|vanføreforeningen]] på et møte i [[Grand Hotell (Steinkjer)|Grand Hotell]]. | Ved inngangen til byens 100-årsfest i 1957 ville Arbeiderkorene i Steinkjer ut på tur. Den tok de sammen; til Verdal, via Levanger. På [[Innherred sykehus]] sang begge korene i alle avdelingene; «til stor glede for pasientene». På Helseheimen i Verdal hadde de hver sin avdeling med særnumre før de gikk sammen i to fellesnumre.I et møte hos Gudrun Bakken ble det fylt ut spørreskjema om jubileumsfeiringa og diskutert litt fram og tilbake om hvilke programposter Damekoret kunne bidra med i jubileumsåret. 9. mars sang koret for [[Steinkjer vanføreforening|vanføreforeningen]] på et møte i [[Grand Hotell (Steinkjer)|Grand Hotell]]. | ||
| Linje 164: | Linje 167: | ||
Årsmøtet 1957 ble avviklet på Meierisalen den 12. oktober. I årsmøteprotokollen får vi vite at korets oppsang var ''Et syngende folk''. Men bare 19 undertegnet protokollen! Imidlertid legger vi merke til at fire av dem var nye, og unge. Det er den karakteristiske loddrette «formskriften» med forenklede og runde bokstavformer som røper dem. 1957 ga et rimelig bra økonomisk resultat: Koret fikk til sammen 1300 kroner i støtte fra 1. Mai-komiteen, Egge kommune, Jubileumsmessens komité og kulturfondet i Steinkjer kommune. | Årsmøtet 1957 ble avviklet på Meierisalen den 12. oktober. I årsmøteprotokollen får vi vite at korets oppsang var ''Et syngende folk''. Men bare 19 undertegnet protokollen! Imidlertid legger vi merke til at fire av dem var nye, og unge. Det er den karakteristiske loddrette «formskriften» med forenklede og runde bokstavformer som røper dem. 1957 ga et rimelig bra økonomisk resultat: Koret fikk til sammen 1300 kroner i støtte fra 1. Mai-komiteen, Egge kommune, Jubileumsmessens komité og kulturfondet i Steinkjer kommune. | ||
{{ | {{Thumb|Damekorets julefester.JPG|Juletrefestene var lenge et av Steinkjer Damekor sine store aktiva. Et av mange arrangement som ble «oppfunnet» av Jorunn Brandtzæg.}} | ||
== Populære julefester == | == Populære julefester == | ||
Første gang Damekorets julefest ble tatt opp var i et felles styremøte som formann [[Jorunn Brandtzæg]] innkalte til med Arbeidermusikken og Arbeiderkoret onsdag 25. november 1956. Det ble enighet om at arrangørene skulle stille med hver sin nisse. Nissepakker skulle fylles av hver kor- og korpsdeltaker til så mange barn som han/hun skulle ha med seg på juletrefesten med et eple, en pakke «Gullvafler» og en appelsin. Den aller første juletrefesten ble arrangert 2. januar 1957. Voksenfesten starta kl 2000 og var en tegnefest til kr 3,- per person. Som underholdning skulle hvert lag stille med viser, allsang eller annet. Som vi ser; et ganske ambisiøst program som krevde mye organisering fra forening og enkeltmedlemmer, der deltakerne også skulle ha med smørbrød og kaker. Juletrefestene gikk greit; barna fikk pakker, varm sjokolade og boller. På kvelden festa de voksne med Harald Kvam ved pianoet. Et skår i festgleden var at så mange skulle på arbeid dagen etter og derfor ikke kunne være med. | Første gang Damekorets julefest ble tatt opp var i et felles styremøte som formann [[Jorunn Brandtzæg]] innkalte til med Arbeidermusikken og Arbeiderkoret onsdag 25. november 1956. Det ble enighet om at arrangørene skulle stille med hver sin nisse. Nissepakker skulle fylles av hver kor- og korpsdeltaker til så mange barn som han/hun skulle ha med seg på juletrefesten med et eple, en pakke «Gullvafler» og en appelsin. Den aller første juletrefesten ble arrangert 2. januar 1957. Voksenfesten starta kl 2000 og var en tegnefest til kr 3,- per person. Som underholdning skulle hvert lag stille med viser, allsang eller annet. Som vi ser; et ganske ambisiøst program som krevde mye organisering fra forening og enkeltmedlemmer, der deltakerne også skulle ha med smørbrød og kaker. Juletrefestene gikk greit; barna fikk pakker, varm sjokolade og boller. På kvelden festa de voksne med Harald Kvam ved pianoet. Et skår i festgleden var at så mange skulle på arbeid dagen etter og derfor ikke kunne være med. | ||
| Linje 179: | Linje 182: | ||
Før 10-årsjubileet i 1944 sto det litt strid om feiringa. Styret mente den måtte utstå til seinere. Det var «ingen mening i å arrangere 10-årsfest i disse knappe tider». Dette vedtaket ble nedstemt på kormøtet den 28. sept., og resulterte i en sangaften for medlemmer og innbudte i Nasjonalbrakka. Til denne markeringa skrev Ågot Hammer også en sang, men på grunn av teksten og tidens forhold signerte hun bare med «jubilant». | Før 10-årsjubileet i 1944 sto det litt strid om feiringa. Styret mente den måtte utstå til seinere. Det var «ingen mening i å arrangere 10-årsfest i disse knappe tider». Dette vedtaket ble nedstemt på kormøtet den 28. sept., og resulterte i en sangaften for medlemmer og innbudte i Nasjonalbrakka. Til denne markeringa skrev Ågot Hammer også en sang, men på grunn av teksten og tidens forhold signerte hun bare med «jubilant». | ||
{{ | {{Thumb|Damekoret 15 år.jpg|Ågot Hammer, Steinkjer Damekors første formann var også korets mangeårige poet. Hun skrev jubileumssanger og vers til langt ut i 1970-åra|}} | ||
Til 15-årsdagen, lørdag 29. oktober 1949 ga Arbeider-Avisa en trespalters omtale av Steinkjer Damekor i en fin blanding av faktaopplysninger og lykkeønskninger. Kl. 2000 samme kveld ønsket toastmaster; Mary Skjemstad gjester og medlemmer velkommen til bords på Solhaug. God mat og drikke ble servert og festen varte til ut i de bite små søndagstimer. Tradisjonen tro trådte Ågot Hammer til med både jubileumssang og skjemtevise. Faktor Gustav Christiansen møtte dessverre ikke, men ble stor hyllest til del for sitt gode lag med dirigentstokken i korets første år. Jubileumskonserten gikk av stabelen 17. november. Både ''Arbeider-Avisa'' og ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' ga strålende omtaler. | Til 15-årsdagen, lørdag 29. oktober 1949 ga Arbeider-Avisa en trespalters omtale av Steinkjer Damekor i en fin blanding av faktaopplysninger og lykkeønskninger. Kl. 2000 samme kveld ønsket toastmaster; Mary Skjemstad gjester og medlemmer velkommen til bords på Solhaug. God mat og drikke ble servert og festen varte til ut i de bite små søndagstimer. Tradisjonen tro trådte Ågot Hammer til med både jubileumssang og skjemtevise. Faktor Gustav Christiansen møtte dessverre ikke, men ble stor hyllest til del for sitt gode lag med dirigentstokken i korets første år. Jubileumskonserten gikk av stabelen 17. november. Både ''Arbeider-Avisa'' og ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' ga strålende omtaler. | ||
| Linje 186: | Linje 189: | ||
I 1959 ble 25-årsjubileet markert med en sangaften i kapellet lørdag 18. oktober. Der var det fullt til siste plass; som skulle tilsi at det var om lag 210 som overhørte konserten med assistanse av solisten Frits Nesbak, fru Grøtte på piano og orgelakkompagnement ved fru Høin. Koret avsluttet med et av sine favorittnumre: ''Panis Angelicus'' der Nesbak hadde et soloparti. Den festen damene laget for seg og sine ble husket med glede i mange år etterpå. Dette skyldtes ikke minst den gaven som «Ogndalingan» (Seks sangersøstre med tilhørighet i [[Ogndal kommune]]) hadde laget: Ei dukke kledd i korets sangerdrakt og med alt tilbehør – ned til minste detalj. Gaven ble umiddelbart adoptert som korets maskot og montert på toppen av fanen. Dessuten ble Ludvig Moe Weigner overlevert en miniatyr av korets fane. Også den var designet og brodert av en av «Ogndalingan»; den allestedsnærværende Jorunn Brandtzæg. Når så middagen var «alle tiders flott» og musikken ble servert av «Skar og sønn», så skal det si at alt var perfekt! Ågot Hammer var selvsagt også i ilden denne kvelden. Hun sa fram talen for herrene, og hadde laget sanger og dikt til jubileet, slik hun hadde gjort ved hver eneste anledning fra korets start i 1934. Alt ble bundet sammen av kveldens toastmaster Haldun Rasmussen. | I 1959 ble 25-årsjubileet markert med en sangaften i kapellet lørdag 18. oktober. Der var det fullt til siste plass; som skulle tilsi at det var om lag 210 som overhørte konserten med assistanse av solisten Frits Nesbak, fru Grøtte på piano og orgelakkompagnement ved fru Høin. Koret avsluttet med et av sine favorittnumre: ''Panis Angelicus'' der Nesbak hadde et soloparti. Den festen damene laget for seg og sine ble husket med glede i mange år etterpå. Dette skyldtes ikke minst den gaven som «Ogndalingan» (Seks sangersøstre med tilhørighet i [[Ogndal kommune]]) hadde laget: Ei dukke kledd i korets sangerdrakt og med alt tilbehør – ned til minste detalj. Gaven ble umiddelbart adoptert som korets maskot og montert på toppen av fanen. Dessuten ble Ludvig Moe Weigner overlevert en miniatyr av korets fane. Også den var designet og brodert av en av «Ogndalingan»; den allestedsnærværende Jorunn Brandtzæg. Når så middagen var «alle tiders flott» og musikken ble servert av «Skar og sønn», så skal det si at alt var perfekt! Ågot Hammer var selvsagt også i ilden denne kvelden. Hun sa fram talen for herrene, og hadde laget sanger og dikt til jubileet, slik hun hadde gjort ved hver eneste anledning fra korets start i 1934. Alt ble bundet sammen av kveldens toastmaster Haldun Rasmussen. | ||
{{ | {{Thumb|Steinkjer Damekor er 40 år.JPG|Steinkjer Damekor feiret 40 år i 1974. Det ble markert med matiné og festivitas – til ære og glede for Stor-Steinkjers eldre garde. Her fra "Husker du-kveld"en på Vålen i Ogndal |Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen}} | ||
{{ | {{Thumb|Damekoret er 40 år.jpg|Steinkjer Damekor feiret 40-årsjubileum i 1974|}} | ||
På styremøtet 27. august [[1974]] ble jubileumsåret drøftet, i sær høstens hyggekvelder. Neste gang de møttes var hos dirigenten. Da ble ordenskomiteen valgt, og «Husker du»-kvelden fikk mer «kjøtt på beina». Allsangene ble tatt ut og «gammeldirigent» Hagen foreslo et sjømannstablå som styret samlet seg om. Husker du-kveldene ble datofestet til 1. november på Samfunnshuset i Steinkjer, 5. november på [[Henning Samfunnshus]] og 10. november på [[Forsamlingshuset Vålen (Steinkjer)|Vålen]] i Ogndal. Brannen i Samvirkelagsgården på [[Sørsia (Steinkjer)|Sørsia]] i oktober gjorde at koret ble husville i en periode, men det løste seg ved at formannen til styremøtet 21/10 opplyste å ha ordnet med leie av «Herregårdsstuen» på [[Godtemplarlosjen Breidablikk (Steinkjer)|Breidablikk]] til feiringen av 40-årsjubileet. Det ble det sendt invitasjon til Steinkjer, Egge, [[Henning]] og Ogndal samt [[Jernbaneforeningens alderstrygdforeninger (Steinkjer)|Jernbaneforeningens alderstrygdforeninger]] til Husker du-kveldene. Da ble det også bestemt at den eldste som møtte til hver kveld skulle få en oppmerksomhet i form av en blomst eller plante. Husker du-kveldene ble en veritabel suksess. Alle hus var fulle! Og de ble rost: Lokalsamfunnet viste at de satte pris på sangerne. Årsberetningen forteller at «det forløpne år har vært oppmuntrende, og særlig den gjenklang vi fikk på våre arrangementer i høst, tyder på at vi fremdeles kan glede mange andre enn oss selv med vår sang». | På styremøtet 27. august [[1974]] ble jubileumsåret drøftet, i sær høstens hyggekvelder. Neste gang de møttes var hos dirigenten. Da ble ordenskomiteen valgt, og «Husker du»-kvelden fikk mer «kjøtt på beina». Allsangene ble tatt ut og «gammeldirigent» Hagen foreslo et sjømannstablå som styret samlet seg om. Husker du-kveldene ble datofestet til 1. november på Samfunnshuset i Steinkjer, 5. november på [[Henning Samfunnshus]] og 10. november på [[Forsamlingshuset Vålen (Steinkjer)|Vålen]] i Ogndal. Brannen i Samvirkelagsgården på [[Sørsia (Steinkjer)|Sørsia]] i oktober gjorde at koret ble husville i en periode, men det løste seg ved at formannen til styremøtet 21/10 opplyste å ha ordnet med leie av «Herregårdsstuen» på [[Godtemplarlosjen Breidablikk (Steinkjer)|Breidablikk]] til feiringen av 40-årsjubileet. Det ble det sendt invitasjon til Steinkjer, Egge, [[Henning]] og Ogndal samt [[Jernbaneforeningens alderstrygdforeninger (Steinkjer)|Jernbaneforeningens alderstrygdforeninger]] til Husker du-kveldene. Da ble det også bestemt at den eldste som møtte til hver kveld skulle få en oppmerksomhet i form av en blomst eller plante. Husker du-kveldene ble en veritabel suksess. Alle hus var fulle! Og de ble rost: Lokalsamfunnet viste at de satte pris på sangerne. Årsberetningen forteller at «det forløpne år har vært oppmuntrende, og særlig den gjenklang vi fikk på våre arrangementer i høst, tyder på at vi fremdeles kan glede mange andre enn oss selv med vår sang». | ||
| Linje 289: | Linje 292: | ||
[[Kategori:Steinkjer Damekor| ]] | [[Kategori:Steinkjer Damekor| ]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Egge (tidligere kommune)]] | |||
[[Kategori:Byafossen]] | |||
[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]] | [[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]] | ||
[[Kategori:Norsk Sangerforbund]] | [[Kategori:Norsk Sangerforbund]] | ||
| Linje 295: | Linje 300: | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||