276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1918.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis sangkor</onlyinclude> ble stiftet 13. desember 1913. Første rekke f.v.: Ukjent, Anton Midjo, ukjent, ukjent, Alfred Aalberg. 2 rekke: helt til venstre: Ingebrigt Lyngstad. Bakerst: Birger Austad, Patroklus Berg, [[Karl Kristiansen]], John Ostad, [[Olav Solem]], ukjent, ukjent<onlyinclude>.|Ukjent 1918}} | ||
'''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor | '''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor [[Gustav Christiansen]] som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele [[Innherred]]. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.</onlyinclude> | ||
== De første == | == De første == | ||
{{ | {{Thumb|Gustav Christiansen.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor sin første dirigent ble faktor Gustav Christiansen |Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923}} | ||
Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland. | Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland. | ||
Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret. | Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Bevissthet om stilling, mål og midler == | == Bevissthet om stilling, mål og midler == | ||
{{ | {{Thumb|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. |Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923}} | ||
De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel». Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå. | De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel». Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Koret utvikles == | == Koret utvikles == | ||
{{ | {{Thumb|STEINKJER ARB.KOR I GÄDDÄDE. LEIF K M DAMER.JPG|Koret er på tur, til Gäddäde i Sverige. 1. tenor [[Leif Kristiansen]] har funnet seg to flickvänner.|Ukjent 1920-åra}} | ||
Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag [[21. april]] [[1940]]. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i [[Malm]]. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var [[hovedlån]]a på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i [[1812]], er 35 meter lang. | Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag [[21. april]] [[1940]]. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i [[Malm]]. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var [[hovedlån]]a på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i [[1812]], er 35 meter lang. | ||
På et norsk-svensk arbeiderstevne i [[Østersund]] i [[1916]] fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til [[Snåsa]] og [[Grong]] i [[1918]]. Men arbeiderstevnet på [[Mære]], i august 1918 nevnes ikke i korets gjenværende protokoller. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra [[Ålen]] i [[Sør-Trøndelag]], [[Chr. Nævermo]], [[Verdal]] og maler [[Jon Aalberg]], [[Røra]]. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter [[Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag]]. | På et norsk-svensk arbeiderstevne i [[Østersund]] i [[1916]] fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til [[Snåsa]] og [[Grong]] i [[1918]]. Men arbeiderstevnet på [[Mære]], i august 1918 nevnes ikke i korets gjenværende protokoller. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra [[Ålen]] i [[Sør-Trøndelag]], [[Chr. Nævermo]], [[Verdal]] og maler [[Jon Aalberg]], [[Røra]]. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter [[Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag]]. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Norsk Sangerforbund]] | [[Kategori:Norsk Sangerforbund]] | ||
[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]] | [[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]] | |||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Etableringer i 1913]] | [[Kategori:Etableringer i 1913]] | ||
{{ | {{f2}}{{ikke koord}} | ||
{{bm}} | |||