Stensli (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne gokvae til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv,helt siden han som liten guttunge måtte ut i arbeidslivet som gjætergutt, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel. Petter hadde en historie fra tiden som gjætergutt som han var veldig glad i å fortelle for barnebarna. "En gang jeg var ute i marka med buskapen ble det et forrykende tordenvær. Lynet slo ned i en gran, laget en fure i marka, kom til et lite tre som lynet hoppet over. Så fortsatte lynet og grov furen videre på andra siden av den lille grana. Da uværet ga seg,gikk jeg bort for å se, og oppdaget et fuglereir med små fugleunger i den lille grana. Noen hadde beskyttet disse små" sa Bæssfar.