951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Ifølge folketellinga for 1900 bodde da Kristian Hansen sammen med sin kone Marie Olsdatter i Stensli. De hadde 5 barn: Helga, Helmer, Katrine, Sverre og Jon. Dessuten bodde 4 år gamle Arne Antonsen hos dem: Haves i huset som fattiglem for betaling. Kristian Hansen har som yrke gaardbruger. Det ble dyrket korn og poteter, de hadde kreatur og fjærkre, men ikke noe uthus. | Ifølge folketellinga for 1900 bodde da Kristian Hansen sammen med sin kone Marie Olsdatter i Stensli. De hadde 5 barn: Helga, Helmer, Katrine, Sverre og Jon. Dessuten bodde 4 år gamle Arne Antonsen hos dem: Haves i huset som fattiglem for betaling. Kristian Hansen har som yrke gaardbruger. Det ble dyrket korn og poteter, de hadde kreatur og fjærkre, men ikke noe uthus. | ||
Ludvig Viktor Paulsberg (født 21. januar 1910, død 24. april 1974), sønn av Petter Jørgensen Paulsberg, tok senere over Stensli og bodde der sammen med sin kone Borghild Paulsberg (født Thune) og hadde barna Laila og | Ludvig Viktor Paulsberg (født 21. januar 1910, død 24. april 1974), sønn av Petter Jørgensen Paulsberg, tok senere over Stensli og bodde der sammen med sin kone Borghild Paulsberg (født Thune) og hadde barna Laila,f.24.november 1940,Viktor, f. 4. august 1944 og Bodil, f. 10 januar 1948 og død 30. juli samme år. | ||
Petter Jørgensen Paulsberg bodde i andre etasje mens Ludvig og Borghild drev bruket. Petter døde 28. november 1955. | |||
Viktor og Mari Paulsberg driver nå småbruket. I desember kan man kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur. | Viktor og Mari Paulsberg driver nå småbruket. I desember kan man kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
== Minner og anekdoter == | == Minner og anekdoter == | ||
På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne gokvae til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel. | På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne gokvae til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv,helt siden han som liten guttunge måtte ut i arbeidslivet som gjætergutt, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel.Petter hadde en historie fra tiden som gjætergutt som han var veldig glad i å fortelle for barnebarna. "En gang jeg var ute i marka med buskapen ble det et forrykende tordenvær. Lynet slo ned i en gran, laget en fure i marka, kom til et lite tre som lynet hoppet over. Så fortsatte lynet og grov furen videre på andra siden av den lille grana. Da uværet ga seg,gikk jeg bort for å se, og oppdaget et fuglereir med små fugleunger i den lille grana. Noen hadde beskyttet disse små" sa bæssfar. | ||
Tidlig på 1900-tallet ble det av guttene i Stensli opparbeidet en fotballslette i Lundsmarka. Den ble kalt Paulsbergsletta, og her ble det utkjempet mange spennende kamper. På 50-tallet stilte guttene som bodde i Dalborgskolonien ofte opp med et lag som sparket mot gutter fra Sandli/Kildal området. Jentene var alltid bare heia-gjeng. Det var utenkelig at jentene skulle kunne være med å sparke i disse ordentlige kampene. | Tidlig på 1900-tallet ble det av guttene i Stensli opparbeidet en fotballslette i Lundsmarka. Den ble kalt Paulsbergsletta, og her ble det utkjempet mange spennende kamper. På 50-tallet stilte guttene som bodde i Dalborgskolonien ofte opp med et lag som sparket mot gutter fra Sandli/Kildal området. Jentene var alltid bare heia-gjeng. Det var utenkelig at jentene skulle kunne være med å sparke i disse ordentlige kampene. | ||