Veiledere, Administratorer
114 952
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P») |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Stevelin Urdahl ( | [[Bilde:stevelin Urdahl.jpg|thumb|right|200px|Sogneprest Stevelin Urdahl (1758–1818)]]<onlyinclude>'''[[Stevelin Urdahl (1758–1818)|Stevelin Urdahl]]''' ([[31. desember]] [[1758]] - [[11. januar]] [[1818]]), [[sogneprest]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] fra 1800 til sin død i 1818. Han hadde tidligere vært [[kapellan]] og sogneprest i [[Tune]], og her vært en av [[Hans Nielsen Hauge]]s motstandere.</onlyinclude> | ||
Urdahl var født i [[Berg på Senja|Berg]] på [[Senja]] i [[Troms]]. Han kom til Tune som kapellan i og ble sogneprest her fra 1798-1800. Han overtok etter den svært kontroveriselle [[herrnhutisme|herrnhutiske]] sognepresten [[Gerhard Seeberg]], som åpent gikk ut mot deler av Den lutherske kirkens forkynnelse. Etter to år i Tune byttet | Urdahl var født i [[Berg på Senja|Berg]] på [[Senja]] i [[Troms]]. Han kom til Tune som kapellan i og ble sogneprest her fra 1798-1800. Han overtok etter den svært kontroveriselle [[herrnhutisme|herrnhutiske]] sognepresten [[Gerhard Seeberg]], som åpent gikk ut mot deler av Den lutherske kirkens forkynnelse. Etter to år i Tune, byttet Urdahl kall med Fredrikstads sogneprest, [[Urban Gottlieb Feiermann]], som fikk Tune i stedet. | ||
Urdahl var godt likt av byens menighet, og berømmet for sine gode talegaver. Men han tilhørte også den delen av geistligheten som ble hardt angrepet av Hans Nielsen Hauge, og han var da også Hauges sogneprest i Tune. Det kom til flere klammerier mellom dem i årene rundt århundreskiftet, og Hauge preket både i [[Gamlebyen i Fredrikstad|byen]] og i [[Glemmen]], et anneks til Fredrikstad. Urdahl skal derimot ha uttalt i 1804 at: | Urdahl var godt likt av byens menighet, og berømmet for sine gode talegaver. Men han tilhørte også den delen av geistligheten som ble hardt angrepet av Hans Nielsen Hauge, og han var da også Hauges sogneprest i Tune. Det kom til flere klammerier mellom dem i årene rundt århundreskiftet, og Hauge preket både i [[Gamlebyen i Fredrikstad|byen]] og i [[Glemmen]], et anneks til Fredrikstad. Urdahl skal derimot ha uttalt i 1804 at: | ||
{{sitat |i min nærværende embedskreds har Hans Houges sekt ikke forårsaket meg noen synderlig fortred. Vel gives der i mitt anneks Glemmen noen krypto-hougianere, men deres antall er kun lite.}} | {{sitat |i min nærværende embedskreds har Hans Houges sekt ikke forårsaket meg noen synderlig fortred. Vel gives der i mitt anneks Glemmen noen krypto-hougianere, men deres antall er kun lite.<ref>Sitatet gjentitt i Dehli 1964:141</ref>}} | ||
Urdahl bodde i en gård på hjørnet av [[Kirkegaten (Fredrikstad)|Kirkegaten]] og [[Færgeportgaten (Fredrikstad)|Færgeportgaten]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Denne [[bybrannen i Fredrikstad 1830|brant i 1830]], og det var i etterkant av den at gården som i dag huser [[Den gamle prestegård i Fredrikstad|Tamburen]] ble oppført. Sogneprestboligen hadde blitt kjøpt anskaffet av midler fra kirken i 1807. Etter Urdahls død i 1818 var den forfallen og ble kjøpt opp av byen og her skulle byens sogneprestbolig ligge til 1855. | |||
[[ | |||
[[Kategori: | == Kilder og litteratur == | ||
[[Kategori:Personer | |||
* [[Martin Dehli]], ''Fredrikstad bys historie'', bd. 2, Fredrikstad 1964. | |||
* {{Hbr1-1|pg00000002428898|Stevelin Urdahl}}. | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
{{Startboks}} | |||
{{Verv| | |||
Forgjenger=[[Gottlieb Urban Feiermann]]| | |||
Hva=[[Sogneprester i Fredrikstad]]| | |||
Startår=[[1800]]| | |||
Sluttår=[[1818]]| | |||
Etterfølger=}} | |||
{{Sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Urdahl, Stevelin}} | |||
[[Kategori:Prester]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1758]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1818]] | |||
{{bm}} | |||