Stiftsgården (Mosjøen): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Dekat.)
m (Fiks.)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Stiftsgaarden_Mosjoeen.jpg|250px|thumb|Stiftsgården i Fearnleys gate 16.]]
[[Bilde:Stiftsgaarden_Mosjoeen.jpg|250px|thumb|Stiftsgården i Fearnleys gate 16.]]
[[Stiftsgården (Mosjøen)|Stiftsgården]] ligger i [[Fearnleys gate (Mosjøen)|Fearnleys gate]] [[Fearnleys gate 16 (Mosjøen)|16]] i [[Mosjøen]]. Bygget stod ferdig i 1923 og var i kommunal bruk og eie frem til frimurerne i byen overtok det. Som eldre trehus ansees bygget som ett av de staseligste i byen.
[[Stiftsgården (Mosjøen)|Stiftsgården]] ligger i [[Fearnleys gate (Mosjøen)|Fearnleys gate]] [[Fearnleys gate 16 (Mosjøen)|16]] på [[Byflata]] i [[Mosjøen]]. Bygget stod ferdig i [[1923]] og var i kommunal bruk og eie frem til frimurerne i byen overtok det. Som eldre trehus ansees bygget som ett av de staseligste i byen.


==Navn==
==Navn==
Trolig siden begynnelsen er bygget kjent som ''Stiftsgården''. Navnet kommer antakelig av at bygget ansees å ha likhetstrekk med [[Stiftsgården]] i [[Trondheim]].
Trolig siden begynnelsen er bygget kjent som ''Stiftsgården''. Navnet kommer sannsynligvis av at bygget ble oppfattet å ha likhetstrekk med [[Stiftsgården]] i [[Trondheim]].


==Bruk og beboelse==
==Bruk og beboelse==
Bygget ble oppført som bolig for skolebestyreren og bylegen i Mosjøen. I denne forbindelsen møtte bygget kritikk, for mange bystyremedlemmer mente at bygget var unødvendig stort og påkostet til å være vanlig tjenestebolig. I tillegg mente de at bekjempelsen av den dype fattigdommen i byen hadde større viktighet. Myndighetene sentralt frarådet visstnok Mosjøen kommune fra å reise bygget «saafremt det ikke er uomgjængelig nødvendigt».
Bygget ble oppført som bolig for skolebestyreren og bylegen i [[Mosjøen]]. I denne forbindelsen møtte bygget kritikk, for mange bystyremedlemmer mente at bygget var unødvendig stort og påkostet til å være vanlig tjenestebolig. I tillegg mente de at bekjempelsen av den dype fattigdommen i byen hadde større viktighet. Myndighetene sentralt frarådet visstnok Mosjøen kommune fra å reise bygget «saafremt det ikke er uomgjængelig nødvendigt».


Bylegen bodde ikke så meget i sin leilighet i førsteetasjen, og fra 1931 overtok middelskolen. Førsteetasjen ble da ombygget til å romme lærerværelse og to undervisningsrom. Annenetasjen fortsatte å være skolebestyrerens leilighet.
Bylegen bodde ikke så meget i sin leilighet i førsteetasjen, og fra [[1931]] overtok middelskolen. Førsteetasjen ble da ombygget til å romme lærerværelse og to undervisningsrom. Annenetasjen fortsatte å være skolebestyrerens leilighet.


Etter den 9. april 1940 ble Stiftsgården benyttet av norske motstandsstyrker inntil byen ble vunnet og besatt av tyskerne. Tyske soldater la da beslag på bygget.
Etter den [[9. april]] [[1940]] ble Stiftsgården benyttet av norske motstandsstyrker inntil byen ble vunnet og besatt av tyskerne. Tyske soldater la da beslag på bygget.


Etter krigen hadde bygget behov for istandsettelse som følge av fem års forfall. Middelskolen flyttet deretter igjen inn i Stiftsgården, hvor undervisningen fortsatte frem til 1958. En større ombygging frem til 1959 gav førsteetasjen to leiligheter, som sammen med leiligheten i annenetasjen ble benyttet som boliger for lærere ved den høyere skole i byen. Samtidig ble byggets fasade fornyet. Fra 1980 fikk også annenetasjen to leiligheter.
Etter krigen hadde bygget behov for istandsettelse som følge av fem års forfall. Middelskolen flyttet deretter igjen inn i Stiftsgården, hvor undervisningen fortsatte frem til [[1958]]. En større ombygging frem til [[1959]] gav førsteetasjen to leiligheter, som sammen med leiligheten i annenetasjen ble benyttet som boliger for lærere ved den høyere skole i byen. Samtidig ble byggets fasade fornyet. Fra [[1980]] fikk også annenetasjen to leiligheter.


I den siste tiden før frimurerne overtok Stiftsgården, tjente leilighetene som utleieboliger til ubemidlede. Huset benyttes idag av frimurerlosjen [[St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne]] og [[Helgeland Kapitel Broderforening]].
I den siste tiden før frimurerne overtok Stiftsgården, tjente leilighetene som utleieboliger til ubemidlede. Huset benyttes idag av frimurerlosjen [[St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne]] og [[Helgeland Kapitel Broderforening]].
Linje 19: Linje 19:
* [[Liste over gater i Mosjøen]]
* [[Liste over gater i Mosjøen]]


==Kilder==
==Litteratur og kilder==
;Publikasjoner
* Terje Luktvassli (pr. 28.06.2010): [http://www.frimurer.no/st-johannesloger/142-st-michael-til-den-gyldne-stjerne/898-stiftsgarden-logebygningen-i-mosjoen Stiftsgården – Logebygningen i Mosjøen] Frimurer.no. '''NB.''' Sekundærkilde, samt uten kildeangivelse.
* Terje Luktvassli (pr. 28.06.2010): [http://www.frimurer.no/st-johannesloger/142-st-michael-til-den-gyldne-stjerne/898-stiftsgarden-logebygningen-i-mosjoen Stiftsgården – Logebygningen i Mosjøen] Frimurer.no. '''NB.''' Sekundærkilde, samt uten kildeangivelse.


{{DEFAULTSORT:Stiftsgården (Mosjøen)}}
[[Kategori:Bygninger i Vefsn kommune]]
[[Kategori:Bygninger i Vefsn kommune]]
[[Kategori:Mosjøen]]
[[Kategori:Frimurerlosjer]]
[[Kategori:Frimurerlosjer]]

Sideversjonen fra 7. nov. 2011 kl. 11:54

Stiftsgården i Fearnleys gate 16.

Stiftsgården ligger i Fearnleys gate 16Byflata i Mosjøen. Bygget stod ferdig i 1923 og var i kommunal bruk og eie frem til frimurerne i byen overtok det. Som eldre trehus ansees bygget som ett av de staseligste i byen.

Navn

Trolig siden begynnelsen er bygget kjent som Stiftsgården. Navnet kommer sannsynligvis av at bygget ble oppfattet å ha likhetstrekk med Stiftsgården i Trondheim.

Bruk og beboelse

Bygget ble oppført som bolig for skolebestyreren og bylegen i Mosjøen. I denne forbindelsen møtte bygget kritikk, for mange bystyremedlemmer mente at bygget var unødvendig stort og påkostet til å være vanlig tjenestebolig. I tillegg mente de at bekjempelsen av den dype fattigdommen i byen hadde større viktighet. Myndighetene sentralt frarådet visstnok Mosjøen kommune fra å reise bygget «saafremt det ikke er uomgjængelig nødvendigt».

Bylegen bodde ikke så meget i sin leilighet i førsteetasjen, og fra 1931 overtok middelskolen. Førsteetasjen ble da ombygget til å romme lærerværelse og to undervisningsrom. Annenetasjen fortsatte å være skolebestyrerens leilighet.

Etter den 9. april 1940 ble Stiftsgården benyttet av norske motstandsstyrker inntil byen ble vunnet og besatt av tyskerne. Tyske soldater la da beslag på bygget.

Etter krigen hadde bygget behov for istandsettelse som følge av fem års forfall. Middelskolen flyttet deretter igjen inn i Stiftsgården, hvor undervisningen fortsatte frem til 1958. En større ombygging frem til 1959 gav førsteetasjen to leiligheter, som sammen med leiligheten i annenetasjen ble benyttet som boliger for lærere ved den høyere skole i byen. Samtidig ble byggets fasade fornyet. Fra 1980 fikk også annenetasjen to leiligheter.

I den siste tiden før frimurerne overtok Stiftsgården, tjente leilighetene som utleieboliger til ubemidlede. Huset benyttes idag av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne og Helgeland Kapitel Broderforening.

Se også

Litteratur og kilder

Publikasjoner