Stod Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Stod Samvirkelag]]''' ble stiftet i februar [[1946]], og allerede fra [[1. mai]] samme år var laget innmeldt i [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]]. Man startet i det små på Maritsletta i [[Nordgård i Stod|Nordgård]], men utvidet etter hvert både lokalitetene og økte med en avdeling på [[Binde i Stod|Binde]] før man i [[1981]] også fikk med seg [[Sunnan Samvirkelag]] som avdeling 3. På det tidspunktet var imidlertid utviklingen kommet så langt med lavprisskjeder og store varehus på [[Steinkjer]] at disse ble en alvorlig trussel for butikkstrukturen i [[Stod]]. I [[1987]] ble butikken på Maritsletta nedlagt og i [[1990]] stod avdelingen på [[Sunnan]] for tur. Fusjonen med [[Samvirkelag]]et på Steinkjer ble av ledelsen i NKL [[Midt-Norge]] sett på som helt nødvendig. Medlemmene strittet i mot – de så at medlemsdemokratiet ville bli svekket. Men per [[1. januar]] [[2006]] var Coop Stod en avdeling underlagt [[Coop Steinkjer]]. </onlyinclude>

== Stiftelsesåret 1946 ==

Stodbyggene rundt [[Nordgård (Stod)|Nordgård]] var oppsatt på å få et selvstendig samvirkelag. De ville ta opp konkurransen med den private varehandelen, samtidig som man så for seg muligheten for å slippe å reise ned til Steinkjer hver gang man skulle ha kolonialvarer, jernvarer, glass, maling og dyrefôr med mer. Søndag den 2. desember [[1945]] møttes Erling Bjørgen, Einar Bratberg, Alf Hatling, Andreas Nordgård  og Ole B. Utgård for mer konkret å drøfte mulighetene for å få til et samvirkelag på Nordgård. Dette forberedende møtet resulterte i et stort folkemøte hos Andras Nordgård den 16. desember. Det konstituerende møtet ble avviklet hos Sverre Myhr søndag 24. februar 1946. Her ble Sverre Myhr valgt til lagets første formann og sammen med seg fikk han Erling J. Bjørgen som nestformann, Einar Bratberg, Alf Hatling, Haldis Hatling, Edvard Skavhaug og Ole B. Utgård.

Fra den spede starten i 1946 økte bruttoomsetningen med over 50% i [[1947]], relatert til åtte måneders drift i 1946 mot hele året etter. Medlemstallet hadde også økt – til 191, som tilsvarer om lag 56 %. Og aktiviteten vokste enda mer i [[1948]], da nettofortjenesten ble på kr. 2.525,- tross at leieprisen for butikklokalene nå var oppe i den formidable sum av kr. 1.620,- samt at lys og brensel var avregnet med nær 779 kroner.  

== To utsalg ==

Butikken på Nordgård ble startet opp på «Maritsletta», i lokalene etter handelsmann Salamon Øye. Maritsletta ligger om lag tre kilometer nordvest for Binde sentrum, like etter passering av [[Gusthaugen]]. Den hadde adresse Nordgård, eller Østgård, så å si alt etter hvem som forklarte. Dette var lagets første forretningsgård. Men også i lokalene til gamle [[Westerhus Landhandel]] A/S var det en samarbeidspartner. Ivar Jønvik som eide huset drev en provisjonsbasert landhandel basert på varekjøp fra Sunnan Samvirkelag som hadde startet allerede i [[1935]]. Seinere fusjonerte Sunnan-laget med Stod Samvirkelag.

Året [[1983]] skjedde store endringer i lagets eiendomsmasse, idet leiligheten i avdeling 3 ble pusset opp, mens deler av lagerplassen ble bortleid samt at kontoret ble avdelt og tatt i bruk til toalettrom – der kostnadene ble på 20.000 kroner. Styret vedtok også å avhende eiendommen Bjørkly for kr 300.000 + omkostninger. Men den vesentligste kostnaden på Sunnan-avdeling ble belastet året [[1984]]. Da brukte laget over 327.000 kroner til rehabilitering og oppussing av avdelingen. Samme året gikk laget til innkjøp av nabotomta til avdelinga på Binde, for blant annet å bruke den til parkeringsplasser.  

Da drivstofftankenes levetid var over ved inngangen til 1990-åra, kom det etter hvert beskjed fra leverandøren om at de nektet å etterfylle bensin og olje. Da styret fant bensinsalget så viktig for grenda, ble tankene skiftet ut med nye, noe som totalt kostet laget nær 145.000 kroner. Den første avtalen om salg av bensin og olje var blitt inngått med A/S [[Norske Shell]] i [[1955]].

== Kvinner i Stod Samvirkelag ==

Vi har sett at allerede i stiftelsesåret kom Haldis Hatling med i styret. Hvor lenge hun ble sittende i styret vet vi ikke, for våre kilder sier ikke noe om styrenes sammensetning før i 1953 da Magnhild Klæbu ble innvalgt. Fr. Klæbu er også med i 1954. Så må vil til 1956 da samme fr. Klæbu igjen er med.  

{{kolonner slutt}}

Av dette ser vi at kvinnene har vært relativt bra representert i lagets styrende organer. Det framgår også av kildene at det har vært ei aktiv kvinneforening tilknyttet dette laget, men den eneste gang det er referert til den er i forbindelse med at de i [[1954]] har fått rosende omtale i årsmeldinga. Da heter det at «den kooperative kvinneforeningen omfattes av seks medlemmer». De hadde bistått laget med anskaffelsene av to kjøle- og frysedisker(!!).

== Jubileum ==

Lørdag [[20. mars]] 1971 ble lagets første 25 år markert på [[Strindheim møtehus]] med gaveoverrekkelser, bevertning, gratislotteri, kåseri, musikk og dans.

Da NKL-ledelsen i Midt-Norge midt på 1990-tallet startet kampanjen for å en sammenslåing av samvirkelagene på [[Innherred]] innen 2006, vedtok Stod Samvirkelag på årsmøtet i [[1995]] at de ville bestå som eget lag. – Men i følge årsmeldingen for 1997 «(…) fant styret det likevel riktig å være positiv til å delta i en uforpliktende utredning vedrørende fordeler og ulemper knyttet til en sammenslåing av lagene på Innherred». Og den samme holdningen kom til uttrykk også i 1998. Dette var flertallet av medlemmene skeptiske til, men de stilte likevel styret fritt til å vurdere hvorvidt man skulle delta i en utredning rundt framtidig organisering.  

På lagets ekstraordinære årsmøte på [[Gusthaugen kafé]] 26. september [[2005]] ble det – med 23 mot 2 stemmer vedtatt at Coop Stod skulle søke fusjon med Coop Steinkjer fra [[1. januar]] [[2006]].  

== Sunnan ==

*Olav Haugbotn         2000 – 2005

{{kolonner slutt}}

== Bestyrere ==