Storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Synneva Eris hus, Husfred, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T286 01 0889.jpg|thumb|[[Synneva Eris hus]], bilde tatt ca 1920. Dette var ett av fire [[kulturminnevern|vernede]] bygninger som brant ned under storbrannen, og det eneste av de fire som var [[fredning|fredet]].]]

'''[[Storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014]]''' brøt ut på [[Lærdalsøyri]] om kvelden [[18. januar]] [[2014]], spredte seg raskt i sterk vind og fikk karakter av en [[bybrann]]. Den krevde ingen menneskeliv, men skadet minst 60 bygninger, der 42 av dem ble totalskadd. Brannen i Lærdal er den største tettsted/bybrann i Norge siden [[andre verdenskrig]], og den største i fredstid siden [[storbrannen i Hemnes 1923]].

Som de fleste bybranner hadde brannen sammenheng med sterk vind. I tillegg var det snøbart og langt tørrere enn normalt for årstiden. De siste 30 døgn før brannen fikk Lærdal bare ca. 10&nbsp;mm nedbør, og perioden var ca. 6&nbsp;°C mildere enn normalt.<ref>[http://www.yr.no/sted/Norge/Sogn_og_Fjordane/L%C3%A6rdal/L%C3%A6rdals%C3%B8yri_m%C3%A5lestasjon/statistikk.html Lærdalsøyri målestasjon, Lærdal (Sogn og Fjordane)</ref> Vinden var ikke bare sterk, men også turbulent og tørr. Det hadde blåst liten storm i fjellet, og vinden slo ned i dalen i form av vindkast som førte flammene i alle retninger.<ref>[http://www.nrk.no/hordaland/derfor-spredte-brannen-seg-sa-raskt-1.11480765 Kastevind førte flammene i alle retninger], NRK nyheter, 19. januar 2014</ref> Den var likevel i hovedsak østlig, og østavind gir vanligvis tørt vær på Vestlandet.

Brannen oppstod i et bolighus i Kyrkjeteigen, trolig på kjøkkenet, langt øst i tettbebyggelsen. Brannvesenet mottok første melding klokken 22.53. Den første brannbilen var på plass klokken 22.59. Da brant ytterveggen på et hus, og huset var antagelig allerede overtent. Brannvesenet fikk beskjed om at beboerne hadde kommet seg ut. Faren for spredning var overhengende i den sterke vinden<ref>[http://www.nrk.no/sognogfjordane/beboer-meldte-selv-om-boligbrann-1.11482695 Beboer meldte selv om bolibrann],, NRK</ref>, og allerede klokken 23.02 hadde første nabohuset tatt fyr. Det brant også i terrenget.<ref>[http://www.nrk.no/sognogfjordane/her-startet-laerdal-brannen-1.11480753 Her startet Lærdalsbrannen], NRK</ref> Klokken 23.20 meldte politiet at tre hus stod i brann, og noen minutter senere regnet det gnister og glør over hele Lærdal. Klokken 00.02 var de fleste bygningene i kvartalet Kyrkjeteigen/Bergo antent. Vindretningen sto mot sørvest, og brannen nådde Telenors hovedsentral og anlegget for Lærdals hovedstrømforsyning. Rundt klokka 01.30 var disse slått ut<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-forlop-Lardal-brannen-7440433.html Slik forløp Lærdal-brannen], Aftenposten, 21. januar 2014, besøkt 19. august 2017</ref>, noe som skapte store kommunikasjonsproblemer i Lærdal, mellom bygda og omlandet, og for tunneler og kommunikasjoner over store deler av Vestlandet. Brannstasjonen og kommunens tekniske avdeling som sto like ved ble spart, takket være stor innsats fra frivillige, blant annet bønder med gyllevogner. Strømstansen stoppet også pumpene til vannverket, noe som reduserte vanntrykket og tilførslene av slukkevann – men lokale brannfolk fikk i gang pumpene etter kort tid. Fra Kyrkjeteigen/Bergo tok de kraftige vindkastene med seg ilden over til sørsiden av Riksvei 5. Store deler av fjellet og fjellsiden, kalt Øyralii, brant til 4-500 moh. Brannslukking i terrenget ble av kapasitetsgrunner ikke prioritert<ref>DSB-rapporten, s. 26</ref>.

Bygdas skøytebane ligger i forlengelsen av kvartalet Kyrkjeteigen/Bergo. En stund trodde man banen ville utgjøre en branngate. Men ilden gjorde et sprang på over 130 meter, for så å sette fyr på en vanningsbil. Bilen, en gammel Bedford, sto helt inntil skytterhuset, som var bygd i mur, og den brant lenge. Etter en stund sto også skytterhuset i lys lue, samt det tilstøtende klubbhuset til skøytegruppa i Lærdal Idrettslag, som var bygd i tre. Da hadde vinden dreid, og flammene begynte å ete seg nordvestover. Flere gamle og nye næringsbygg tok fyr<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tror-brannen-startet-pa-en-av-disse-tre-tomtene-7441283.html#.Ut6h81KUlkg Tror brannen startet på en av disse tre tomyene], Afenposten</ref>. Klokken 01.30 meldte ''[[Sogn Avis]]'' at 7–8 hus hadde tatt fyr; i virkeligheten var langt flere tatt av ilden. Fremrykningen nordvest for skøytebanen var farlig: Brannen nærmet seg den verneverdige bebyggelsen på [[Gamle Lærdalsøyri]], som består av trehus tett i tett. Klokken 02.50 hadde brannen tatt tak i den verneverdige bebyggelsen, ved at [[Synneva Eris hus]] tok fyr. Nå var vinden på sitt sterkeste. Flere andre bygninger i verneområdet ble antent, noen ble slukket av brannmannskapene og frivillige før ilden fikk skikkelig tak. Brannvesenet hadde på dette tidspunktet 5-6 brannfronter å kjempe mot, samt flere titalls nedbrente, men fremdeles ildfylte bygningstomter å kontrollere. I løpet av infernoet hadde ildkuler og bølgeblikkplater fløyet gjennom luften. Flere propanbeholdere og lastebildekk hadde eksplodert. Og faren for den verneverdige bebyggelsen var nå overhengende. Men ved 5-tiden løyet vinden, samtidig som brannvesenet hadde fått betydelige forsterkninger<ref>DSB-rapporten, s. 27-28</ref>. Brannmannskapet benyttet sjansen til å få slått ned ildstedene. Den siste bygningen som ble antent var uthuset bak Jansenhuset i Øyramarki 3, begge tilhørende verneområdet gamle Lærdalsøyri. Uthuset ble utsatt for brannsmitte fra hovedhuset og brant ned til grunnen.

Brannen skadet minst 60 bygninger (42 bygninger ble totalskadet) flere enn noen annen bybrann/tettstedbrann i Norge i fredstid siden 1923, da Hemnesberget i Nordland brant. 71 personer ble husville og mistet stort sett alt de eide. 446 personer var innom Lærdal sykehus for sjekk, og 270 ble innlagt for kortere eller lengre tid; de aller fleste med røykskader. Én hadde fått en glo i øyet; en annen hadde hatt håret i brann, en tredje fikk hjerteinfarkt. Men ingen ble alvorlig skadet. Mesteparten av den verneverdige bebyggelsen ble reddet. Fire verneverdige bygninger (hvorav et kompleks med to bygninger som var fredet) gikk med. Brannen kan ha ødelagt verdier for 200 millioner kroner.<ref name=ap7439932>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Lardal-fikk-kraftig-kritikk-i-brannrapport-7439932.html Lærdal fikk kraftig kritikk i brannrapport], Afteenposten</ref> Ordføreren reddet en 93 år gammel kvinne ut av huset ved å knuse et vindu i bakdøren. Kvinnen hadde lagt seg og ante ingenting om brannen.

Brannen var en vekker for brannsjefen i Bergen der det er tett trehusbebyggelse,<ref>[http://www.nrk.no/hordaland/_-brannen-i-laerdal-er-ein-vekkjar-1.11480251 – Brannen i Lærdal er ein vekkjar], NRK Hordaland</ref> og for brannvesenet i Oslo som har fem av Norges 180 områder med tett trehusbebyggelse.<ref>[http://www.osloby.no/nyheter/Brannsikkerheten-her-er-ikke-vesentlig-bedre-enn-i-ar-1900-7440511.html «Brannsikkerheten her er ikke vesentlig bedre enn i år 1900»], Osloby</ref> [[27. januar]] falt en lavspentledning ned i [[Storbrannen i Flatanger januar 2014|Flatanger]] og stiftet en voldsom brann som ikke lot seg stanse før 15 km² lyngmark og 64 bygninger hadde gått med. [[29. januar]] brøt en lignende brann ut på [[Frøya kommune|Frøya]]. Dette var de største av mange lyng- og gressbranner på Vestlandet og Nordvestlandet de dagene.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Folg-utviklingen-i-storbrannen-i-Flatanger-her-7448927.html Følg utviklingen i storbrannen i Flatanger her], Aftenposten, 29. januar 2014</ref> Brannene skyldtes en kombinasjon av uvanlig vintervær med tørke og til dels svært høye temperaturer for årstiden, snøbar mark, og sterk og meget tørr vind fra øst.<ref>DSB-rapport (2014): ''Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren2014'', s. 7</ref> Dagsavisens lederskribent satte også brannene i sammenheng med klimaendringene som ventes å gi mer ekstremvær.<ref>[http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread294715/#post_294715 Nytt flammeangrep (leder)],  Dagsavisen, 29. januar 2014</ref>  Brannforsker Michael Strömgren mente kunnskapene om slike branner var mangelfulle i Norden.<ref>[http://www.nyteknik.se/nyheter/bygg/byggartiklar/article3801926.ece SP: Storbränder vittnar om kunskapslucka], Ny Teknik 31. januar 2014</ref>

[[Kategori:Bybranner]]