Skribenter
95 636
redigeringer
→Historie: lenkefiks
m (forklaring av ordet Skarpsno) |
(→Historie: lenkefiks) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I [[middelalderen]] hørte gården under [[Hovedøya kloster]], pantsatt som [[krongods]] til [[Gabriel Marselis]] i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. | Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I [[middelalderen]] hørte gården under [[Hovedøya kloster]], pantsatt som [[krongods]] til [[Gabriel Marselis]] i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. | ||
[[Ordførere i Bærum kommune|Bærums første ordfører]], rentier [[Elias Smith]], eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat [[Henrik Homan]] (1824–1900) kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner [[Peter Lorange]]. Store Stabekk har senere vært i familien [[Lorange]]s eie. | [[Ordførere i Bærum kommune|Bærums første ordfører]], rentier [[Elias Smith]], eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat [[Henrik Homan]] (1824–1900) kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner [[Hans Peter Holmboe Lorange (1844–1919)|Peter Lorange]]. Store Stabekk har senere vært i familien [[Lorange]]s eie. | ||
Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på [[Lorangejordet]], nær dagens veikryss [[Skogveien (Bærum)|Skogveien]]–[[Krokvolden]]–[[Egers vei]]. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger. | Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på [[Lorangejordet]], nær dagens veikryss [[Skogveien (Bærum)|Skogveien]]–[[Krokvolden (vei i Bærum)|Krokvolden]]–[[Egers vei]]. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger. | ||
Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. [[Leksikon:Løe|Utlåven]] på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]], de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, samt [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. Forlengelsen av utlåven på Store Stabekk er opprinnelig en tidligere brakke fra [[Grini fangeleir]]. | Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. [[Leksikon:Løe|Utlåven]] på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]], de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, samt [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. Forlengelsen av utlåven på Store Stabekk er opprinnelig en tidligere brakke fra [[Grini fangeleir]]. | ||