Store Strandgate i Christiania omkring 1800: Forskjell mellom sideversjoner

'''Store Strandgate i Christiania omkring 1800''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Fred. Olsens gate]], men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.    

For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.    

== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens Gate) ==

Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningensgate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] fantes da ikke. Disse kom først til i siste halvdel av 1600-tallet og tidlig 1700-tallet etterhvert som avfall fra byen, sammen med sagspon og mudder fra bekkene og elvene fylte igjen havneområdet.                

Det var først og fremst området mellom dagens [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ble det anlagt brygger i forlengelse av disse to gatene. Bryggene var på vel 250 meter og lettet lossing av skip. Det var særlig mellom de to bryggene at det ble fylt igjen. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og bort til [[Akerselva|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen                 

I den tidlige fasen etter oppfyllingen var området bebygget særlig av sjøboder i tre, men også av noe annen laftet bebyggelse.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet  en stor brann som ødela det meste av trebebyggelsen vest for dagens [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johan]]. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Rode; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.      

Der området nederst i kvadraturen på slutten av 1600-tallet og starten av 1700-tallet hadde vært preget av sjøboder, og trolig litt fattigslig [[Laft|laftet]] bebyggelse på våte tomter med evig flomfare, var situasjonen en helt annen i siste halvdel av 1700-tallet. Byvekst, men også vekst i handelen hadde skapt etterspørsel etter tomter som var sentrale. En gjennomgang av Branntakstforarbeidene i 1766 viser at i både Søndre og Østre Kvartal, som Store Strandgate var del av, hadde bygningsmassen jevnt over høy verdi, i snitt 1244 riksdaler og 838 riksdaler. Eiendommene som lå i Store Strandgate, på vestsiden av det som i dag er Jernbanetorget, hadde en snittverdi på 3314 riksdaler. Dette var langt høyere enn de 618 riksdalene som var gjennomsnittsverdien på eiendommer i byen.<ref>R. Hutchison: [https://forskning.no/blogg/ragnhild-hutchisons-blogg/oslo-havn-1798-velstand-i-grell-ulikhet Oslo havn 1798 - velstand og grell ulikhet], Forskning.no, 27.5.2018</ref> Årsaken var at det i denne gaten lå flere store gårder som tilhørte noen av byens mest velstående handelsmenn.

Bebyggelsens utseende endret seg gjennom århundret. Der Store Strandgate på 1600 og tidlig 1700-tallet var preget av trebebyggelse, var det et helt annet skue fra midten av 1700-tallet. Branntakstforberedelsene i 1766 viser at bare et fåtall av de laftede byggene stod igjen. I stede var det reist bygg enten helt i bindingsverk, eller bindingsverk kombinert med grunnmur, altså mur av naturstein. Mot slutten av århundret skjedde det ytterlige endringer. Lars Rodes undersøkelser av Oslos bebyggelse i denne perioden har funnet at det trolig skjedde en bølge av fasadeutbedringer, og også i Fred. Olsensgate. Bindingsverk og grunnmur ble [[forblending|forblendet]], altså dekket av murpuss, og så kalket i lyse farger.<ref>Lars Rode; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 82 -104.</ref> Dette skimtes også i de få bildene som viser byen årene rundt 1800.

En eiendom i dette området bestod gjerne av en forbygning, en sidebygning og en bakbygning. Forbygningen var hovedhuset. Det var gjerne i dette at eieren bodde, og den det var lagt mest penger i. Sidebygningen og bakbygningen synes også å ofte ha vært enten helt eller delvis bebodd, men også ofte var det også oppbevaringsrom eller rom til husdyr der.                

[[kategori:veger]]

[[kategori:Oslo kommune]]

[[kategori:Kvadraturen (Oslo)]]

[[kategori:1790-åra]]