Storesand (Fevik)

Storesand er en av de store badestrendene ved Fevik. Det har også vært omfattende turisttrafikk, leirer og arrangementer her.

Eiendomsforhold

Aagot Gundersens tomt (Gnr/bnr 50:56)

Gjennom et bygselbrev datert 2. oktober 1928 gir skipsbyggeren Randulf Hansen informasjon om strandstykket som ble brukt av "Fevik Strandbad". Hansen eier et stykke av Fevik gård - Gnr 50, bnr 11 av skyld 3.64. Våren 1928 bygsler Hansens datter, Aagot Gundersen, en del av hans eiendom. Festet gjelder for 99 år med en årlig grunnleie på fem kroner. Denne tomten går ned til Storesanden der hun har bygget et hus mot sjøen. Dattteren skal ha de samme rettigheter til Storesand osm faren har hatt. Grensene for denne tomten beskrives slig: "Grænsene imod Naboeiendommen findes i tomtens øvre ende, begrenset ved de gamle merkesteiner, fra disse gaar grænsen nedimot vandet iflugt med husets langvægger."

På et senere tidspunkt har nok Aagot Gundersen frikjøpt sin tomt fra faren. For 3. desember 1942 utsteder hun overdragelsesskjøte på sin eiendom, gnr 50 bnr 56 - "Fevik Strandbad" - til Tibor Belaze Trygve Torma. Torma er født 18/3 1914 og han betaler kroner 10.000.- for eiendommen. Eiendommen er da skyldsatt til 0,02 skm. (Det er foreløpig uklart hvordan denne overdragelsen skal forstås - siden eiendommen i 1943 selges til Arendal kommune av eieren av hovedbruket)

Etter at Randulf Hansen dør 5/9 1942 går hans eiendom (50:11) over til Ludvig Johnsen, født 1/12 1886. 11. juni 1943 utsteder han skjøte på Fevik Strandbad (g/bnr 50:56) til Arendal kommune. I skjøtet fastslås at festebrevet fra 1928 faller bort og at Arendal kommune får eiendomsretten til eiendommen for kr 125.-

Storesand (Gnr/bnr 50:68)

I 1938 blir det skilt ut en parsell fra gården Storesand (gnr 50 bnr 68). Den utskilte parsellen beskrives slik:

"Parsellen tar sin begynnelse i et fjellrab på vestre side af Storesands veien N.Vest for Torval Weibys eiendom hvor et bytte blev opført, går over veien i østlig retning og parsellens østside begrenses så af gamle bytter og steingjerder til sjøen, hvor den danner en strandlinje på 25 meter, bort til et svafjell mellem Kjøper og selger hvor en bolt blir isat. Går så i N W. retning på toppen af fjellet hvor en bolt blev isat, og videre i S.V. ned af fjellet, til stranveien Storesand, hvor en fjelnese med en bolt i danner grensen. Føler så veien langs selgeren og T. Wibys eiendommer i Nord W til en fjelskrent på vestre side af veien, hvor dne bolt blev sat. Følger så veien i samme retning op til utgangspunktet."

Arendal kommunes interesser i Storesand

• Seint på høsten 1942 tok Aust Agder faglige samorganisasjon et initiativ til at Arendal kommune burde kjøpe Storesand. I bytinget 21/12 1942 er saken oppe. Rådmann Havig samarbeider med advokat Simon Holmesland om saken og man håper på en positiv løsning. "Rådmannen pekte forøvrig på at kommunen burde kjøpe mere enn selve sanden, man burde også erverve Ranviga og klippene omkring. Han henviste til den veldige utfart, og minnet om den betydning det hadde at folk som ikke hadde båt fritt kunne få anledning til å nyte godt av dette prektige utfartssted. Hundre og ett ville være ute hvis det kom et stort hotell på Storesand."

• Arendal bystyre - ved ordføreren - vedtok 8/3/1943 å kjøpe Storesand etter et tilbud fra fotograf Torma. I debatten ble det vedtatt å søke om å ekspropriere tilstøtende tomter. Det ble også bedt om at Arendals befolkning skulle ha fortrinnsrett til stranden.

10. juni 1943 utsteder Tibor Belazs Trygve Torma, f 18. mars 1914, et skjøte der han selger og overdrar tre eiendommer til Arendal kommune. Dette gjelder:

• Fevik Strandbad (gnr/bnr 50:56) - skyld 2 øre
• Storesand (gnr/bnr 50:68) - skyld 1 øre
• Furulund (gnr/bnr 50:102) - skyld 1 øre

Kjøpesummen fastsettes til kr 18.978.-

I 1944 behandles en søknad fra Arendal kommune om å ekspropriere "Storesand og Lillesand - Ranvika og de omliggende strøk". Herredsstyrtet i Fjære frarår dette på det mest bestemte. Fjære begrunner sin motstand slik:

"Storesand er en av de mest benyttede badestrender på Sørlandet. Den er benyttet ikke bare av folk fra Arendal og Grimstad, mn fra alle byer fra Oslo og nedover Sørlandet. Det har også vært tradisjon å henlegge stevner og møter til disse omgivelser, og har alltid stått til fri avbenyttelse for alle. At der har vært betalt en liten avgift for teltplass og bilpark er ikke mer enn rimelig.

Nå ser vi at Arendal vuil underlegge seg Storesand og dets omgivelser og meningen er visstnok å forbeholde den Arendals befolkning. Dette vil virke helt ødeleggende for bruken av Storesand som badestrand og møtested for den store masse av ferierende og stedlige befolkning.

For fortsatt å la badestranden være til fri avbenyttelse for alle vil Fjære kommune gjøre bruk av sin forkjøpsrett, og overta stranna etter takst."

• 

  1942: Signaturen J. Ol." i Agderposten 11/8 er bekymret for privatisering og hotelldrift ved Storesand. Han anbefaler at nærliggende kommuner kjøper stranda.

• 

  1942: "Arendalsmann" mener 12/8 det er bedre at et hotell e.l. vil bidra til inntekter og mer ordnede forhold. Han er lei av at "lyssky individer, fyllebøtter etc. ødelegger Storesands navn."

• I juni 1951 har Fjære kommune fått signaler fra Arendal kommune om at man kan få overta Storesand på visse betingelser. Ordfører Karl Ugland i Fjære intervjues i Agderposten. Han forteller at det nok er ulike meninger om dette i Fjære, men at han selv ser positivt på at kommunen får hånd om dette området - og setter "en mann som vi hadde tillit til og så drive det hele under ett. På den måten ville vi kunne få så god orden som det vel er mulig å få dernede. - Veispørsmålet har gjort saken aktuell for Fjæres vedkommende."

Torvald Weibyes eiendom (Gnr/bnr 50:15)

Torwald Weibye er født 17/4 1888. 28. november 1947 utsteder han en erklæring om forhold omkring sin eiendom til og ved Storesand. Han skriver at den

"...for alltid skal være åpen for almenheten. Den kan ikke bebygges utenom det som trenges til driften av stedet som badested (restaurant, eventuelt beboelse for betjenening og vakthold, avkledningsrom, garderober og avtreder). Eienodmmen skal ikke på noen somhelst måte kunne stykkes ut i parseller.

Det areal av min eiendom som omfattes av denne erklæring er på 33,37 dekar og er inntegnet med rødt i vedlagte kart opptatt av forstkandidat C. A. Boe i tiden 4.5 til 11.5 1943.

I tilfelle av at denne del av min eiendom kommer til å gå over til ny eier - dog unntatt mine søsken og min svoger Olav Wick - skal Arendal kommune ha rett til å overta denne del av min eiendom etter takst. Hovedbruket kan dog forbeholde seg det i kartet med blå strek inntegnede areal som eiendom, med de begransninger som inneholdes i 1. og 2. avsnitt."

Turist- og serveringsvirksomhet

Ågot Gundersens virksomhet

Ågot Gundersen annonserer i Agderposten 8/8 1941 for sin virksomhet ved Storesand og Randvika

Se mer om hennes tomt på Storesand over.

Ågot Gundersen, født 17/4 1884 som datter av Randulf Hansen, drev en variert virksomhet på og ved Storesand. I en omtale i Agderposten 6/8/1942 opplyses det at hennes virksomhet, Strand kafe, er drevet siden 1928.

I 1941 annonserer hun for "mine leirplasser" i Storesand og Randvika.

Sommersesongen 1942 åpner den 14. mai. Ågot Gundersen reklamerer i Agderposten med brussalg. I august annonserer hun: "Storesand. Min funkisdisk i Ranvika tilleie som tomannstelt. Ågot Gundersen."

1942: Intervju med Ågot Gundersen

"Tante Ågot på Storesand er velkjent av alle Arendalsfolk. Det vil derfor bli mottatt med en viss porsjon vemod at hun nå akter å legge inn årene, idet man underhandler om salg av Storesand til en Arendalsmann. Vi hadde en svipptur til Storesand igår, og under en prat med tante aagot fikk vi denne opplysning. Hun har drevet Strand kafé derute siden 1928.

- De kommer sikkert til å lengte skrekkelig tilbake til Storesand når våren kommer med lauvsprett i li og kvidrende småfugl og hvit sand og blå sjø og det hele, ikke sant?

- Det er nok så, men jeg kommer ikke til å flytte så langt unda. Jeg har slik en deilig tomt like borte i Ranvika derborte - ja, De ser den? Der er så lunt og pent der.

Og tante Ågot bar til oss brus og vørterøl (Der er så meget mat i vørterøl, bemerket hun) og kirsebær og bringebær og kaker. Og så lå der noen glasslokk på brettet og det viste seg at disse glasslokkene var til å drikke av. Håndtaket kunne en bare stikke ned i sanden. Dessuten hadde disse glasslokkene den fortreffelige egenskap at de på grunn av sitt bastante glassmateriale kunne kokes. Og oppdragelsen var festet til en stor krepp-papirbete. Hele brettet var lekkert pyntet med kirsebærblader. Dette servert på et glinsende reklamebrett for Sossidisigaretter på sandstranden var sannelig saker og ting det.

Og sannelig - da tante Aagot øyensynlig fant ut at vi var ensomme og trengte adspredelse ved bordet etter at rettene hadde passert strupehodet for nedgående, kom hun til oss med et ludospill, skjenket henne til odel og eie av 2 forlovede par som endog hadde skrevet noen morsomme og begeistrede ord under lokket på ludospillet."

Debatt om Storesand

Eierskap, aktiviteter og fri bruk av Storesand har i ulike tider skapt utfordringer for naboskapet. Dermed har det ofte vært debatt omkring Storesand.

• I mai 1951 henvender Klara Sørensen seg til Fjære kommune. Hun er nabo og opplever stor sjenanse av trafikken til Storesand. Det går hele fem veier over hennes eiendom. Hun ønsker at kommunen skal stenge teltplassene på Storesand og i Randvika. I debatten i herredsstyret får hun forståelse, men det er ikke mulig for kommunen å stenge leirplassene.

Arangementer og aktiviteter på Storesand

Sankthans i Randvika

Se i denne artikkelen.

Smått og stort ved Storesand

• Sommeren 1943 foretok Arendalspolitiet og lensmannen i Fjære en razzia på Storesand. Politiet slo hardt ned på ulovlig dans, og de dansende ble forelagt mulkt på kr 40 hver. I tillegg ble lensmannen slått i ansiktet, og dette førte til et ekstra oppgjør med politiet.

Referanser

<references>