Sankthansfeiring i Grimstad

Sankthansfeiring i Grimstad har lange tradisjoner. I tillegg til de mange tradisjoner i familie og vennekrets, er det mange steder større fellesarrangementer med lang historie. Se Jonsok.

Sankthans i Grimstad sentrum

"Arrangementet st. Hans ble satt i gang av meg da jeg bestyrte Grimstad Turistkontor (i Dues Dampskipsekspedisjon og Reisebyrå) men jeg husker ikke årstallet. Tror det var i 1958, men det kan ha vært i 1960. Jeg var inspirert av min fars fortellinger om feiringen da han var ung - lenge før krigen. De første årene var det veldig improvisert. Medlemmer av handelsstanden stilte opp med premier og underholdningen var bl.a. som bildet viser. Vi fikk veldig god respons både fra Adressa og Julius Haugen i Sørlandssendinga. Senere fikk vi overlatt dette til Røde Kors hjelpekorps som har ivaretatt det senere."[1]

Sankthans 2007

"I tillegg til båtfolket, hadde mange mennesker flokket seg rundt indre havn for å få med seg paraden. Marianne Egeberg kunne dra hjem vandrepokalen for penest pyntet båt, den såkalte gondolbåten.

Årets artigste innslag ble miniubåten Kursk 2, som ble kjørt av Stig Pettersen (11). Nest artigst ble Paul Nilsens farkost. Han hadde utdrikkingslag og hadde fått tildelt en ekteskapssimulator med påskriften "Hjelp". Konkurransens minste båt var uten tvil Victor Bjørkås sin. Han padlet rundt i et trau ved hjelp av to tresleiver som årer. Prisen for penest trebåt fikk Johan Benad Ugland med Nobel Lady 2. Den årlig båtpyntekonkurransen i Grimstad Sankthans klarte å gå av stabelen i strålende vær.

- Fantastisk at så mange var på fjorden når været var så ustabilt, synes konferansier Eyolf Bakke.

Et par hundre båter var på sjøen i indre havn under arrangementet.

- En fjerdedel av disse var pyntet. Det regnet både i forkant og etterkant av den drøye timen vi holdt på. Men akkurat da var det solskinn og lekkert vær, forteller konferansier Bakke.

- Faktisk pleier vi å ha det regnfritt under arrangementet, sier leder for Grimstad Røde Kors, Jon Tønnevold.

Selv om det ustabile været holdt mange hjemme, er han fornøyd likevel. Overskuddet skal i år gå til aktivitetssenteret Røde Kors er ferd med å få i gang ved Kilandsvannet. Pengene telles opp i dag.

- Jeg satser på rundt 15.000 kroner, og det er vi fornøyde med sier Tønnevold.[2]

Sankthans 2010

Båtparaden i Grimstad er blitt arrangert siden 1902. Enkelte år har man kunnet gå nesten tørrskodd fra Torskeholmen til Dampskipsbrygga. Mange grimstadfolk har tradisjon for å pynte båten og delta i båtparaden først, for deretter å dra ut i skjærgården - fortrinnsvis Hampholmen. Klokken 22 tennes sankthansbålet på Kuskjær. Grimstad Røde Kors står bak arrangementet på Torskeholmen, som i år starter med minimesse klokken 17. Båtparaden starter klokken 18, og varer cirka en time.

Det deles ut premier i flere kategorier. Kategoriene har variert gjennom årene. I år er det den penest pyntete båten, den fineste trebåten, den minste båten og det artigste innslaget som skal premieres. Det deles også ut en vandrepokal. Det blir trekkspill- og korpsmusikk, utlodning og salg av sveler og jordbær. I tillegg vil alle Røde Kors` aktiviteter være representert på brygga. Ada Sofie Austegard fra Stine Sofie Stiftelse er kveldens konferansier. [3]

Sankthans 2014

Grimstad adressetidende gav denne forhåndsomtalen 22/6/2014:

"Røde Kors slår på stortromma under årets sankthansfeiring til mandag. De lover et større program på land, og sier det blir feiring utenom det vanlige. At været skal stråle, har de også avtalt med meteorologene. Sankthans.
Arrangørene for sankthansfeiringen på brygga oppfordrer også i år folk til å pynte båtene og tenke kreativt. Her har noen pyntet både båten og seg selv med flotte blomster. Målet er å kunne gå tørrskodd. - Sankthansfeiringa ved brygga i Grimstad har lange tradisjoner. I år slår vi på stortromma og utvider programmet, sier Trond Erik Bognø i Grimstad Røde Kors.
En klovn vil dukke opp, og det blir ansiktsmaling for barna, loddsalg.
Barnas dag
- En av brannvesenets brannbiler kommer også, og man kan si at dette i stor grad blir barnas dag. Målet er at det skal være like gøy å være på land som i vann, sier Tore Næss."

Sankthans på Roresanden

Sankthans på Marivold

Sankthans i Randvika

Ulike minner fra Fevik

"Før i tiden så var det St Hansbål i selveste Ranviga, og vi var alltid der den dagen, det var stas. St Hans var også dagen vi skulle bade hvis vi ikke allerede hadde vært i vannet fra før det året. Et år husker jeg vi hadde besøk i Ranviga av Kurt Foss som sang noen av visene som han og kompanjongen hans Reidar Bø var kjent for på den tiden. Tror Reidar Bø enten var gått bort eller var syk og sengeliggende så Kurt Foss kom alene. Det var humørspredende karer de to der, og vi hygget oss med noen av melodiene deres."[4]
--------
"...husker jeg at da vi var barn måtte vi alltid vente til St. Hans med å bade, og hvor stas det var med St. Hansfeiring i Ranvika.

Den store "bedehuskjelen " som sto og kokte kaffen over åpen ild, mens alle ungene, og mange voksne med, lekte på sletta. Vi sang og lekte: "slå på ringen', "fløy en liten blå fugl gjennom vindu", "skjære, skjære havre", " råttent egg", " siste par ut, spring ut" , jeg gikk meg over sjø og land" , " hoppe tyven "osv.

Av hva som ellers foregikk av underholdning, husker jeg lite av, men når kaffen var kokt ,og alle samlet seg om sine medbrakte nistebommer , med bl.a. obligatoriske eggemater og andre godsaker, og vafler, kjeks og brus, da var det bare å kose seg, og vente i spenning på at det enorme St. Hans bålet skulle tennes.

Det var fryktelig spennende, når gnistene føyk, og vi fikk være oppe til langt på natt. Hjemturen i mørket gjennom skogen ble også spennende, der vi på trøtte bein travet i vei , i håpet om å få se en St . Hans-orm lyse i vei kanten."[5]

-------
"På St.Hans kvelden var det bål på en flåte på fjorden utenfor Strand Hotel. Der ble det også sendt opp fyrverkeri. Etterat feiringen i Ranvika var slutt og det store bålet var brent ned, gikk vi flokk og følge til Strand Hotel for å se fyrverkeriet. Der var alltid fullt av folk som tok oppstilling langs veien Ekstra spennende når vi tok turen dit i sjekta og sammen med alle de andre båtene lå der i lyset fra de flotte rakettene som freste opp mot himmelen,lyste opp sommernatten i noen herlige øyeblikk, før de dalte ned rundt båtene.[6]

Fra Fevik kristelige ungdomsforenings protokoller

1930 St. hans aften deltok vi i Ranvika hvor santalmisjonen hadde møte.
1931 St. hans aften var ungomdf. sammen med Fevik indremisjon i Ranvika. Sogneprest Holstad [?] og emissær Thor Helleren talte.
1940 Jonsok-kvelden (st. Hans) hadde ungdomsforeningen som vanlig tur til Ranvika. Riktig mange folk var møtt fram. Der var tale av sekr. Krogevik, Baker Andersen fra Arendal, Anders Andersen m.fl. Musikken var møtt fulltallig fram og underholt til langt ut på kvelden. Som forholdene er måtte man iår sløyfe det tradisjonelle "bålet"
1941 Jonsokkvelden (st. hans aften) hadde ungdomsforening som vanlig tur til Ranvika. Der var mange både unge og eldre som hadde satt hverandre stevne i den vakre Ranvika. Været var iår særlig pent, med strålende sol fra en skyfri himmel og adskillig varmere enn vi har vert vant til de senere år. Havet lå blankt som et speil, så langt øyet kunne se. Ja det er vidunderlig vakkert uti Guds frie natur.

Vi hadde den glæde iår å ha sekretær Pedersen med oss. Vi er takknemlig for at han vilde komme bortover til oss på st. Hans aften. Det kunne jo være gjillere å tilbringe dagen sammen med sin familie.

Vi hadde bestemt å samles kl. 7. Festkomiteen var først på pletten og fik sving på "kaffelars". Ja tenk, vi fikk kaffi iår også. Ikke ekte nathurligvis, men dog så god som en kunne vente den.

Mens kaffen kokte talte sekretær Krogevik. Det er alti gjilt å høre vår gamle venn Krogevik.

Kaffen var nå færdig, og skal vi dømme etter salget, må den ha vert god. De som foretrakk brus, kunne også få det.

Etter at alle hadde spist seg gode og mette talte sekretær Pedersen. Teksten var om "Den rike Mann og Lasarus". Alvorlig la han tilhørerne på hjerte å forstå forskejllen i de to menneskers liv, men også se på utgangen av dette livet og inn i det hinsidige. Den ene var fattig og den annen rik. Samme forhold var det også i evigheten, men rollene var da byttet slik at den rike var blitt fattig og den fattige var blitt rik. Gud hjelpe oss alle til at vårt endeligt må bli som Lasarus, selv om vi må lide noe i dette liv. La oss gjøre som Moses som heller valgte å lide ont sammen med Guds folk, enn å ha en kortvarig nydelse av synnen.

Senere talte Anders Andersen.

Joh. Sandkjær avsluttet det gjille samvær med bønn, hvoretter forsamlingen stående sang 1st vers av "Gud signe vårt dyre Fædreland".

Fevik Musikkforening underholt med vakker sang og musikk utover hele kvellen, likesom vi fik flere sanger av sekretær Pedersen. Likesom ifjor, måtte vi også iår sløyfe det tradisjonelle St.Hans-Bålet.

Så er også st. Hans aften 1941 gått over i minnene.

1945 "Lørdag den 23. sankthansaften: Hadde ungdomsforeningen sin tradisjonelle tur til Randvika. Det var fint vær så det var mødt frem flere folk en noe år tidligere. Sekr. Einarsen talte. Det ble også loddet ut et par gjenstander inntekten gikk til ungdomsforeningen. Kl. 1/2 11 tente vi det store bålet som Harald Henningsen og Arnold Håland hadde kjørt sammen. Vi følte alle en trang til å takke Gud for at vi atter kunne feire santehans i et fritt Norge. Fedrelandssalmen ble sunget til slutt."

Minner og utklipp

Referanser

  1. Carsten Due 23/6/2016
  2. Agderposten 25/6/2007
  3. Agderposten 23/6/2010
  4. Jan Ingard Ribe f 1946 - 20/6/2015
  5. Turid Grøsle - 21/6/2015
  6. Turid Grøsle 23/6/2016