Storgata 112 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

pirk
Ingen redigeringsforklaring
(pirk)
Linje 1: Linje 1:
Storgata 112 har en mangslungen og stolt historie. Huset ble totalrenovert i 2014.
'''[[Storgata 112 (Tromsø)|Storgata 112]]''' i [[Tromsø]] har en mangslungen og stolt historie. Huset ble totalrenovert i [[2014]].


== Hillebert Pettersen ==
== Hillebert Pettersen ==
Målebrev til P.A. Grøntvedt på byggegrunn, datert 6. okt. 1829, tinglyst 18. feb. 1839.
Målebrev til P. A. Grøntvedt på byggegrunn, datert 6. oktober 1829, tinglyst 18. februar 1839.


Skjøte fra P.A. Grøntvedt til barberer Chr. Lindner, den første i sitt fag i byen, i 1851.
Skjøte fra P. A. Grøntvedt til barberer Chr. Lindner, den første i sitt fag i byen, i 1851.


Skjøte fra Lindner til baker [[Th. Moe]] i 1854. - Skjøte fra Th. Moe til Hillebert Pettersen i 1856.
Skjøte fra Lindner til baker [[Th. Moe]] i 1854. - Skjøte fra Th. Moe til Hillebert Pettersen i 1856.


[[Hillebert Pettersen]] drev manufaktur- og kolonialhandel på hjørnet mot Storgata fra 1852. Så slo han seg opp med ”Skipsrederi og kommisjonsforretning. Utruster ekspedisjoner under Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst samt håkjerringfiskeri på bankerne. Eksport av fisk, tran og sild. Handel med korn-, kolonial-, husholdnings-, manufaktur og kjældervarer. Eier av trankokeri der tilvirker 1500 tdr. tran samt et dampapparat for tilvirkning af medicin- og lampetran,”, (1869).  
[[Hillebert Pettersen]] drev manufaktur- og kolonialhandel på hjørnet mot Storgata fra 1852. Så slo han seg opp med «Skipsrederi og kommisjonsforretning. Utruster ekspedisjoner under Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst samt håkjerringfiskeri på bankerne. Eksport av fisk, tran og sild. Handel med korn-, kolonial-, husholdnings-, manufaktur og kjældervarer. Eier av trankokeri der tilvirker 1500 tdr. tran samt et dampapparat for tilvirkning af medicin- og lampetran» (1869).  


I velmaktstiden bygde han huset som fremdeles står der. Han var den dristigste av alle eksportørene i sildetida. I 1872 tjente han mest i byen med 8.ooo spd., året etter måtte han søke akkord. Han slo seg opp igjen i 1876 og gikk så over ende under krakket i 1878. Etter det dro han til Amerika med familien. Pettersen døde i Chicago i 1881. Han hadde et godt ettermæle i byen, iflg. Ytreberg.
I velmaktstiden bygde han huset som fremdeles står der. Han var den dristigste av alle eksportørene i sildetida. I 1872 tjente han mest i byen med 8 000 spesiedaler, året etter måtte han søke akkord. Han slo seg opp igjen i 1876 og gikk så over ende under krakket i 1878. Etter det dro han til Amerika med familien. Pettersen døde i Chicago i 1881. Han hadde et godt ettermæle i byen, ifølge Ytreberg.


I 1865 bodde Hillebert Pettersen her med kona Henriette Elise, f. Holmboe, fire barn og en pleiesønn, to handelsbetjenter og et tjenerskap på fire. – I 1875 hadde de syv barn og en pleiesønn.
I 1865 bodde Hillebert Pettersen her med kona Henriette Elise, født Holmboe, fire barn og en pleiesønn, to handelsbetjenter og et tjenerskap på fire. – I 1875 hadde de syv barn og en pleiesønn.


Fra nyttår 1878 ble [[Tromsø Samlag for Brændevinshandel]]konstituert med to utsalg, det ene var her og det andre i [[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]. De var her til 1907.
Fra nyttår 1878 ble «[[Tromsø Samlag for Brændevinshandel]]» konstituert med to utsalg, det ene var her og det andre i [[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]. De var her til 1907.


== Johannes Holmboe ==
== Johannes Holmboe ==
Linje 21: Linje 21:
Kjøpmann [[Søren Jensen]] startet sin garn- og trikotasjeforretning her i 1885 før han flyttet til [[Storgata 85 (Tromsø)|Storgata 85]] i 1889.
Kjøpmann [[Søren Jensen]] startet sin garn- og trikotasjeforretning her i 1885 før han flyttet til [[Storgata 85 (Tromsø)|Storgata 85]] i 1889.


Da [[Johannes Michael Holmboe]], f. 1844, ble distriktslege i Tromsø i 1884 overtok han huset. En særdeles aktiv mann, stadig ute på strabasiøse reiser, deltaker i foreningsliv og politikk, av venner kjent som ”Johannes løperen”. Formann i Tromsø legeforening 1887-03.
Da [[Johannes Michael Holmboe]], født 1844, ble distriktslege i Tromsø i 1884 overtok han huset. En særdeles aktiv mann, stadig ute på strabasiøse reiser, deltaker i foreningsliv og politikk, av venner kjent som «Johannes løperen». Formann i Tromsø legeforening 1887-03.


I 1900 bodde Holmboe her med kona Fanny og syv barn, samt tre diakonisser. I bakbygningen bodde herskapskusk Edvard Olsen med kona Anna og fire barn.
I 1900 bodde Holmboe her med kona Fanny og syv barn, samt tre diakonisser. I bakbygningen bodde herskapskusk Edvard Olsen med kona Anna og fire barn.


Fra 1886-1907 drev han et privat sykehus, Holmboes hospital, med 5 sengeplasser og ca. 30 pasienter i året.  
Fra 1886-1907 drev han et privat sykehus, Holmboes hospital, med 5 sengeplasser og omlag 30 pasienter i året.  


== St. Elisabeth ==
== St. Elisabeth ==
I 1907 solgte han huset til St. Elisabeths Hospital, som hadde startet sin virksomhet i [[Grønnegata 102 (Tromsø)|Grønnegata 102]]. De tok hele huset i bruk med ca. 40 senger.
I 1907 solgte han huset til St. Elisabeths Hospital, som hadde startet sin virksomhet i [[Grønnegata 102 (Tromsø)|Grønnegata 102]]. De tok hele huset i bruk med rundt 40 senger.


Skrivelse fra Socialkontoret, hvori meddeles kgl. res. av 18/12-1907,hvorved det tillates den preusiske korporation De graa Søstre af den hellige Elisabeth i Breslau, at erverve denne eiendom, i 1908. – Skjøte fra Johannes Holmboe til den preusiske korporation St. Elisabeths Søstres kongregation i Breslau, 1908.
Skrivelse fra Socialkontoret, hvori meddeles kgl. res. av 18/12-1907, hvorved det tillates den preusiske korporation De graa Søstre af den hellige Elisabeth i Breslau, at erverve denne eiendom, i 1908. – Skjøte fra Johannes Holmboe til den preusiske korporation St. Elisabeths Søstres kongregation i Breslau, 1908.


Delingsforretning hvor en del av Storgata 114 ble lagt til denne eiendommen, 1908.
Delingsforretning hvor en del av Storgata 114 ble lagt til denne eiendommen, 1908.
Linje 38: Linje 38:
I 1916: sykepleier søster Asselina Hasse, sykepleier søster Servula Hellak, sykepleier søster Malvina Kittner, sykepleier søster Sodalis Moeser, sykepleier søster Mauritia Persch, sykepleier søster Nikolina Pszezola, sykepleier søster Giordanna Stenzel, sykepleier søster Einharda Züron, tjenestepike Sofie Hansen.
I 1916: sykepleier søster Asselina Hasse, sykepleier søster Servula Hellak, sykepleier søster Malvina Kittner, sykepleier søster Sodalis Moeser, sykepleier søster Mauritia Persch, sykepleier søster Nikolina Pszezola, sykepleier søster Giordanna Stenzel, sykepleier søster Einharda Züron, tjenestepike Sofie Hansen.


Eid av St. Elisabeths hospital i 1918. Priorinnen, søster Gordina, som hadde ledet driften fra 1911, forlot byen i 1921. I 1924 sto det nye St. Elisabeth ferdig på ”Transitten”.
Eid av St. Elisabeths hospital i 1918. Priorinnen, søster Gordina, som hadde ledet driften fra 1911, forlot byen i 1921. I 1924 sto det nye St. Elisabeth ferdig på «Transitten».


Skjøte fra St. Elisabethsøstrenes kongregation i Breslau v/søster M. Synklotia George, iflg. Fullmakt, til Tromsø sjømannshjem og leseværelse, 1930.
Skjøte fra St. Elisabethsøstrenes kongregation i Breslau ved søster M. Synklotia George, ifølge fullmakt, til Tromsø sjømannshjem og leseværelse, 1930.


== Tromsø sjømannshjem ==
== Tromsø sjømannshjem ==
”Katolikkerpresten” Snoeys var den drivende kraften i reisingen av ”Sjømannshjemmet” mens domprosten var formann i ”Sjømannshjemmets Kvinneforening”. Sammen med andre bidragsytere kunne man overta og innrede det ledige bygget som ble åpnet i 1926. Det fikk sin ildprøve i 1928 da det tok i mot det ene mannskapet etter det andre etter forliste fangstskuter i Kvitsjøen. I 1935 var hjemmet belagt med 848 gjester, derav 68 utlendimger.  
«Katolikkerpresten» Snoeys var den drivende kraften i reisingen av «Sjømannshjemmet» mens domprosten var formann i «Sjømannshjemmets Kvinneforening». Sammen med andre bidragsytere kunne man overta og innrede det ledige bygget som ble åpnet i 1926. Det fikk sin ildprøve i 1928 da det tok i mot det ene mannskapet etter det andre etter forliste fangstskuter i Kvitsjøen. I 1935 var hjemmet belagt med 848 gjester, derav 68 utlendimger.  


Leseværelset var besøkt av nesten 10.ooo fiskere og sjøfolk.
Leseværelset var besøkt av nesten 10 000 fiskere og sjøfolk.


Eid av [[Tromsø Sjømannshjem]] i 1932, (1957/82).
Eid av [[Tromsø Sjømannshjem]] i 1932, (1957/82).
Linje 68: Linje 68:
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
 
[[Kategori:Tromsø kommune]][[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Tromsø kommune]][[Kategori:Bygninger]]
29 014

redigeringer