Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner

På 1900-tallet vokste Hamar by, og et «byggebelte» tok form i de nærmeste delene av Vang kommune, inkludert i deler av Storhamar, og folketallet vokste: I 1910 var folketallet i kretsene Fredvang og Solvang (som Storhamar senere ble skilt ut fra) 2312, mens i 1920 var det 4420, altså nesten ei fordobling av folketallet. Mesteparten av tilveksta, 1603 av 2108 individer, var kommet i Storhamar og Solvang.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> I forbindelse med denne ekspansjonen utover i det nye byggebeltet vedtok Hamar kommune i 1917 å kjøpe Bondesvea av Storhamar.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Bekkelivegen».</ref> Mesteparten av byggebeltet, Storhamar inkludert, ble til slutt innlemmet i Hamar kommune i 1946, og sommeren tre år senere kjøpte Hamar kommune «vel 200 mål av Storhamar. Kjøpet omfattet Storhamarjordet, Stormyra og det som hittil sto igjen under Storhamar gård av Bondesvea og Åmålsrud.» <ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 105, side 185.</ref> I 1946 kjøpte dessuten Hedmarksmuseet og Domkirkeodden uthuset på Storhamar gard.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123.</ref> Ved kjøp et av Hedmarkmuseet og Domkirkeodden ble det avtalt at kommunen skulle hjelpe til å rydde opp i restarealet som tilhørte Storhamar gård. Dagens eiere av Storhamar gård hevder dette ikke ble gjort og Hamar kommune er uenige. Storhamar gård består i dag av en del festetomter, gateareal og umatrikulerte områder samt sjøgrunn og fiskerettigheter. Det er også uoppgjort tvist om gamle litratomter (Tomter langs Mjøsa som ble ansett som ubebyggelige pga flomfare) og brukstillatelser til anleggelse av brygger som siden ble solgt som eiendom. (Meieriet og Bryggeriet)