Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(koordinater) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (43 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>{{thumb høyre|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig setegard med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref> | {{thumb|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}} | ||
{{thumb høyre|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.|Jensens (2008).}} | |||
{{thumb høyre|Plakett Hamar katedralskole.JPG|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.|Aslak Kittelsen (2012).}} | |||
{{thumb høyre|Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}} | |||
<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref> | |||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
| Linje 11: | Linje 15: | ||
== Reformasjonen == | == Reformasjonen == | ||
Etter at kong [[Christian | Etter at kong [[Christian III]] hadde tatt kontroll over de fire bispedømmene ved kysten, var tida kommet til Hamar bispedømme. Biskop [[Mogens Lauritsson]] satte seg til motverge, men etter en tre dagers beleiring inntok kongen Hamarkaupangen. Som straff fikk bispedømmet felles biskop med [[Oslo bispedømme|Oslo]], og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Storhamar ble inndratt under krona, og bispeborgen ble lensherreresidens.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> I de neste tiåra forfalt kaupangen, men bygningene sto fremdeles. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], kom imidlertid en svensk hær opp fra Oslo til Hamar. De hadde mislyktes i å ta Oslo, og valgte å beleire Hamar istedet. Først brant borgen, og så spredte brannen seg til katedralen. I 1584 ble Hamar katedralskole lagt til [[Vang prestegard]], der den ble til 1602, da den ble lagt inn under Oslo katedralskole. I 1587 ble dessuten Hamars marked lagt til Oslo,<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref> og dette skulle senere gi motivasjon til å anlegge marked på [[Leiret]] i [[Elverum]]. I 1616 skal en viss Lars eller Laurits Mikkelsen Pinnerud ha vært fut og bruker av Storhamar. Fra 1624 ble han i stedet eier av Pinnerud i Furnes, og i 1650 nevnes han som eier av 1 hud odelsjord i Ålstad i Vang, der Storhamar eide 1,5 av 4 huder.<ref>Referanse Bleken-Nilssen, side 279; Stensrud bind 2, side 319.</ref> | ||
Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i 1649, og gjennom makeskifte utvidet han det allerede store godset – under Sehested lå flertallet av gardene i Vang og annekssognet Furnes under Storhamar. Dessuten omfattet godset mange garder på [[Nes på Hedmarken|Nes]], siden [[Grefsheim]] var blitt lagt inn under Storhamargodset tidlig på 1600-tallet. Sehested måtte imidlertid gi fra seg all sin eiendom i Norge da han mistet stillingen som stattholder i 1651,<ref>Rian, [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»]; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33..</ref> | Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i 1649, og gjennom makeskifte utvidet han det allerede store godset – under Sehested lå flertallet av gardene i Vang og annekssognet Furnes under Storhamar. Dessuten omfattet godset mange garder på [[Nes på Hedmarken|Nes]], siden [[Grefsheim]] var blitt lagt inn under Storhamargodset tidlig på 1600-tallet. Sehested måtte imidlertid gi fra seg all sin eiendom i Norge da han mistet stillingen som stattholder i 1651,<ref>Rian, [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»]; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33..</ref> og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> Det er påfallende at hverken Ragnar Pedersen i artikkelen «Den adelige frie sedegård Storhamar» eller Toralv Bleken-Nilssen i ''Furnes Bygdebok I'' nevner brødrene Marselis som eiere av Storhamar. I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne. | ||
[[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) ble født på Storhamar. Han var fetter av [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som eide [[Hovinsholm]], og giftet seg med dennes datter. Han ble senere eier av de adelige setegardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] | [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) ble født på Storhamar. Han var fetter av [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som eide [[Hovinsholm]], og giftet seg med dennes datter. Han ble senere eier av de adelige setegardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og Disen.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> | ||
Både kongen og de private eierne hadde brukt forvaltere til å drive Storhamar på vegne av seg. En av kongens forvaltere er navngitt i en suplikk fra 1661 fra «Maren Jensdatter, huis mannd Knud Andersen tilforn haffuer verrit forvalter offuer Hammers goedtz paa Hedemarcken...».<ref>Ekstrakt nummer 262 i Eriksen og Fladby, ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2, side 60.</ref> Det framkommer ikke om Knud er i live eller avgått ved døden. I forbindelse med ei sak fra 1666 nevnes Anders Pedersen Sverdrup som forvalter på Storhamar, rimeligvis på vegne av Gabriel Marselis. Han ønsket å kjøpe garden Opphus i Vang, men det var [[Georg Reichwein (1593-1667)|oberst Reichwein]] på Åker som fikk tilslaget.<ref>Stensrud bind 1 s. 336</ref> | Både kongen og de private eierne hadde brukt forvaltere til å drive Storhamar på vegne av seg. Noen oversikt over disse forvalterne finnes ikke, men noen av dem får vi vite navnet på gjennom forskjellige kilder. En av kongens forvaltere er navngitt i en suplikk fra 1661 fra «Maren Jensdatter, huis mannd Knud Andersen tilforn haffuer verrit forvalter offuer Hammers goedtz paa Hedemarcken...».<ref>Ekstrakt nummer 262 i Eriksen og Fladby, ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2, side 60.</ref> Det framkommer ikke om Knud er i live eller avgått ved døden. I forbindelse med ei sak fra 1666 nevnes Anders Pedersen Sverdrup som forvalter på Storhamar, rimeligvis på vegne av Gabriel Marselis. Han ønsket å kjøpe garden Opphus i Vang, men det var [[Georg Reichwein (1593-1667)|oberst Reichwein]] på Åker som fikk tilslaget.<ref>Stensrud bind 1 s. 336</ref> Året etter er han dessuten nevnt i to overhoffrettsdommer.<ref>Nygard, ''Overhoffrettsdomar 1 - 1667-1679'', 1667:26, side 35, og 1667:44, side 49.</ref> Den 27. februar 1683 avsa overhoffretten en dom om at Anders Hornes, som var «forwalter offuer Hammers godts paa Hedemarcken», måtte betale åtte riksdaler til fogden Fredrik Knudsen. Det var snakk om utgifter til en henrettelse, men det er uvisst hvem som ble henrettet.<ref>Nygard, ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689'', 1683:34, side 210.</ref> I åra 1685-1708 var viselagmann, senere assessor [[Morten Bontzen]] (ca 1646-1721) forvalter av Storhamargodset. | ||
Katedralen fortsatte å forfalle i denne perioden, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet. | Katedralen fortsatte å forfalle i denne perioden, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet. | ||
| Linje 23: | Linje 27: | ||
== 1700-tallet == | == 1700-tallet == | ||
{{Utdypende artikkel|Storhamargodset}} | {{Utdypende artikkel|Storhamargodset}} | ||
{{thumb høyre|Christian VI.jpg|Christian | {{thumb høyre|Christian VI.jpg|[[Christian VI]] besøkte Storhamar i 1733.}}{{thumb høyre|Strandstua Hamar.jpg|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.|Jensens (2008).}}[[Fil:Kart over Hamar 1848.png|thumb|250px|right|Kart over Hamar 1848]]{{thumb høyre|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{thumb høyre|Ridehuset Hamar.jpg|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.|Jensens (2006).}}{{thumb høyre|Arcus Hamar.JPG|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline|Thomas Andersen (2007).}}}}{{thumb høyre|Storhamarbygningen.JPG|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{thumb høyre|Norsk Tipping Hamar.JPG|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> | ||
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: | I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: | ||
| Linje 40: | Linje 44: | ||
== 1800-tallet == | == 1800-tallet == | ||
Fra den 13. mars 1800 var det [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839) som eide Storhamar, han overtok den fra Hettings oppbudsbo for 14.350 riksdaler. Hans Chr. Johansen beskriver Storhamar slik: «Gårdens bygninger var grupperet omkring den gamle domkirkeruin med beboelseshus mellem ruinen og stranden. Den havde et jordtilliggende på ca. 400 hektar. Heraf var 300 mål agerland og 500 mål eng, og under gården hørte 14 husmandssteder. På ejendommen fandtes desuden et teglværk, et kalkstensbrud og et kalkbrænderi.»<ref>Johansen, | Fra den 13. mars 1800 var det [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839) som eide Storhamar, han overtok den fra Hettings oppbudsbo for 14.350 riksdaler. Hans Chr. Johansen beskriver Storhamar slik: «Gårdens bygninger var grupperet omkring den gamle domkirkeruin med beboelseshus mellem ruinen og stranden. Den havde et jordtilliggende på ca. 400 hektar. Heraf var 300 mål agerland og 500 mål eng, og under gården hørte 14 husmandssteder. På ejendommen fandtes desuden et teglværk, et kalkstensbrud og et kalkbrænderi.»<ref>Johansen, «Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?», s. 91. Faren til F. Borchgrevink var [[Henrich Christian Borchgrevink]] (1732-1807), prest i Toten prestegjeld fra 1782 og prost i Toten prosti fra 1789.</ref> Folketellinga av 1801 viser at Borchgrevink bodde på garden sammen med en husholderske og ni tjenestefolk. Garden hadde tretten husmenn med jord og fire jordløse husmenn, og til sammen bodde det 90 personer i området. Dette viser tydelig hvordan klasseskillet på Hedemarken endret seg gjennom 1700-tallet: Systemet med adelige godseiere og leilendingsbønder var oppløst, og istedet var systemet med sjøleiende bønder og husmenn kommet på plass. | ||
Borchgrevink kom etterhvert i økonomiske vansker, og ble følgelig forgjeldet. I 1810 var han blitt gift med Barbara Margrethe Lundh (1792-1819), som var søster av senere økonomiprofessor [[Gregers Fougner Lundh]] (1786-1836).<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 90.</ref> Fougner Lundh hadde etterhvert fordringer hos Borchgrevink, og derfor er det sannsynlig at han hadde personlig interesse av at det ble anlagt kjøpstad på Hamar: Skulle det blitt anlagt kjøpstad her, ville det nemlig bli nødvendig å kjøpe hele eller deler av Storhamar, noe som ville hjelpe Borchgrevink ut av pengeknipa, samt at Fougner Lundh ville få sine penger tilbake. Da spørsmålet om en kjøpstad på innlandet kom opp i 1820-åra, argumenterte Fougner Lundh altså for at valget burde falle på Hamar. | Borchgrevink kom etterhvert i økonomiske vansker, og ble følgelig forgjeldet. I 1810 var han blitt gift med Barbara Margrethe Lundh (1792-1819), som var søster av senere økonomiprofessor [[Gregers Fougner Lundh]] (1786-1836).<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 90.</ref> Fougner Lundh hadde etterhvert fordringer hos Borchgrevink, og derfor er det sannsynlig at han hadde personlig interesse av at det ble anlagt kjøpstad på Hamar: Skulle det blitt anlagt kjøpstad her, ville det nemlig bli nødvendig å kjøpe hele eller deler av Storhamar, noe som ville hjelpe Borchgrevink ut av pengeknipa, samt at Fougner Lundh ville få sine penger tilbake. Da spørsmålet om en kjøpstad på innlandet kom opp i 1820-åra, argumenterte Fougner Lundh altså for at valget burde falle på Hamar. | ||
Avgjørelsen kom imidlertid ikke raskt nok for Borchgrevink: I 1825 gikk Storhamar nemlig på tvangsauksjon for 11 000 speciedaler, en vesentlig lavere sum enn de 19 000 han hadde håpet å få for garden i utgangspunktet.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92 og s. 96.</ref> Den eneste som ga bud på auksjonen var Borchgrevinks stefar, generalmajor [[Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer]] (1753-1835). Borchgrevink ble boende som forvalter til sin død i 1839, dog med et anstrengt forhold til svigerfaren så lenge denne var eier. <ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92.</ref> I 1828 kom så omsider avgjørelsen om at det skulle anlegges kjøpstad på Lillehammer, og Hedemarken forble uten kjøpstad i ytterligere tjue år. At adelslova av 1821 hadde opphevet privilegiene til Storhamar og de få andre gjenværende setegardene i landet, hadde sikkert også bidratt til å gjøre byrden tyngre for Borchgrevink. | Avgjørelsen kom imidlertid ikke raskt nok for Borchgrevink: I 1825 gikk Storhamar nemlig på tvangsauksjon for 11 000 speciedaler, en vesentlig lavere sum enn de 19 000 han hadde håpet å få for garden i utgangspunktet.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92 og s. 96.</ref> Den eneste som ga bud på auksjonen var Borchgrevinks stefar, generalmajor [[Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer]] (1753-1835). Borchgrevink ble boende som forvalter til sin død i 1839, dog med et anstrengt forhold til svigerfaren så lenge denne var eier.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92.</ref> I 1828 kom så omsider avgjørelsen om at det skulle anlegges kjøpstad på Lillehammer, og Hedemarken forble uten kjøpstad i ytterligere tjue år. At adelslova av 1821 hadde opphevet privilegiene til Storhamar og de få andre gjenværende setegardene i landet, hadde sikkert også bidratt til å gjøre byrden tyngre for Borchgrevink. | ||
I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. | I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. | ||
I | I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske konsortier. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref> | ||
Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer. | |||
Den nye byen hadde et areal på 400 mål, og en ingeniør fra hæren, ''Røyem'', tegnet opp den opprinnelige planen. Det skulle være tre hovedveier: [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]], [[Torggata (Hamar)|Torggata]] og [[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]], og et rutenett av veier på tvers av dem. Røyen gjorde plass til tre parker, et torg og plass til en kirke i utkanten av byen. | |||
Det var noen som kritiserte planen, og pekte på at terrenget var altfor kupert og ikke passet med det planlagte rutenettet. Noen tilpasninger ble gjort, men planen ble stort sett akseptert, og er tydelig i dagens by. Det vakte også bekymring med tanke på byens sårbarhet når det gjaldt oversvømmelse. | |||
Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager. | |||
I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref> | |||
{{digitalarkivet|pg00000000905727|Ole Rømer Aagaard Sandberg|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}. | |||
</ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref> | |||
Den siste eier i Sandberg familien var Kari Sandberg (1917-1940)og var gift med Høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt (1913-1995)som arvet Storhamar Gaard etter sin kone. Storhamar Gaard var nå organisert som AS. Aksjene i Storhamar Gaard ble overtatt av et selskap eiet av advokatkompanjongene i advokatfirma Trampe Kindt, Bryn, Bjerknes og Eggen som het Bona fide. Ved Eggens død i 1988 ble Bona fide oppløst og Storhamar Gaard AS ble oppløst og eierskapet til Storhamar Gaard ble et sameie mellom Eggens sønner; Bjørn, Jan og Anders Eggen. Ved Jan Eggens død overtok Bjørn Eggen hans andel og eier nå 2/3 og Anders Eggen 1/3 av det som er igjen av Storhamar Gaard. | |||
[[Norsk Jernbanemuseum]] ble etablert i [[1896]].<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | [[Norsk Jernbanemuseum]] ble etablert i [[1896]].<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | ||
| Linje 54: | Linje 72: | ||
== 1900-tallet til i dag == | == 1900-tallet til i dag == | ||
Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)|Rosenlund]], [[ | Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)|Rosenlund]], [[Raubekken under Storhamar|Raubekken]], [[Kvitbekken under Storhamar|Kvitbekken]], [[Lindstad under Storhamar|Lindstad]] og [[Nyborg under Storhamar|Nyborg]]. Garden hadde imidlertid mange bortforpaktede stykker, og det var hele seksti tomter i Vang kommune som hadde gardsnummer 1.<ref>{{folketelling bosted land|bf01037051000001|Storhamar|1900|Vang herred}}.</ref> | ||
I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> | I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> | ||
På 1900-tallet vokste Hamar by, og et «byggebelte» tok form i de nærmeste delene av Vang kommune, inkludert i deler av Storhamar, og folketallet vokste: I 1910 var folketallet i kretsene Fredvang og Solvang (som Storhamar senere ble skilt ut fra) 2312, mens i 1920 var det 4420, altså nesten ei fordobling av folketallet. Mesteparten av tilveksta, 1603 av 2108 individer, var kommet i Storhamar og Solvang.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> I forbindelse med denne ekspansjonen utover i det nye byggebeltet vedtok Hamar kommune i 1917 å kjøpe Bondesvea av Storhamar.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Bekkelivegen».</ref> Mesteparten av byggebeltet, Storhamar inkludert, ble til slutt innlemmet i Hamar kommune i 1946, og sommeren tre år senere kjøpte Hamar kommune «vel 200 mål av Storhamar. Kjøpet omfattet Storhamarjordet, Stormyra og det som hittil sto igjen under Storhamar gård av Bondesvea og Åmålsrud.» <ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 105, side 185.</ref> I 1946 kjøpte dessuten Hedmarksmuseet og Domkirkeodden uthuset på Storhamar gard.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123.</ref> | På 1900-tallet vokste Hamar by, og et «byggebelte» tok form i de nærmeste delene av Vang kommune, inkludert i deler av Storhamar, og folketallet vokste: I 1910 var folketallet i kretsene Fredvang og Solvang (som Storhamar senere ble skilt ut fra) 2312, mens i 1920 var det 4420, altså nesten ei fordobling av folketallet. Mesteparten av tilveksta, 1603 av 2108 individer, var kommet i Storhamar og Solvang.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> I forbindelse med denne ekspansjonen utover i det nye byggebeltet vedtok Hamar kommune i 1917 å kjøpe Bondesvea av Storhamar.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Bekkelivegen».</ref> Mesteparten av byggebeltet, Storhamar inkludert, ble til slutt innlemmet i Hamar kommune i 1946, og sommeren tre år senere kjøpte Hamar kommune «vel 200 mål av Storhamar. Kjøpet omfattet Storhamarjordet, Stormyra og det som hittil sto igjen under Storhamar gård av Bondesvea og Åmålsrud.» <ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 105, side 185.</ref> I 1946 kjøpte dessuten Hedmarksmuseet og Domkirkeodden uthuset på Storhamar gard.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123.</ref> Ved kjøp et av Hedmarkmuseet og Domkirkeodden ble det avtalt at kommunen skulle hjelpe til å rydde opp i restarealet som tilhørte Storhamar gård. Dagens eiere av Storhamar gård hevder dette ikke ble gjort og Hamar kommune er uenige. Storhamar gård består i dag av en del festetomter, gateareal og umatrikulerte områder samt sjøgrunn og fiskerettigheter. Det er også uoppgjort tvist om gamle litratomter (Tomter langs Mjøsa som ble ansett som ubebyggelige pga flomfare, se Kart over Hamar 1848) og brukstillatelser til anleggelse av brygger som siden ble solgt som eiendom. (Meieriet og Bryggeriet) | ||
Rundt 1950 var det fortsatt lite bebyggelse på sjølve Storhamar, foruten garden var det hovedsakelig villabebyggelse, og den var stort sett konsentrert langs [[Storhamargata]] og [[Bispegata]]. Strøket var over gjennomsnittet preget av høyere sosiale lag, blant annet hadde flere industriledere, håndverksmestre og lektorer ved katedralskolen sine boliger her. I tillegg var også «arbeideraristokratiet» på Hamar, de jernbaneansatte, representert.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 208.</ref> | Rundt 1950 var det fortsatt lite bebyggelse på sjølve Storhamar, foruten garden var det hovedsakelig villabebyggelse, og den var stort sett konsentrert langs [[Storhamargata]] og [[Bispegata]]. Strøket var over gjennomsnittet preget av høyere sosiale lag, blant annet hadde flere industriledere, håndverksmestre og lektorer ved katedralskolen sine boliger her. I tillegg var også «arbeideraristokratiet» på Hamar, de jernbaneansatte, representert.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 208.</ref> | ||
I | I 1969 sto arkitekt Sverre Fehns rehabiliterte Storhamarlåve ferdig.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123.</ref> Hovedbygningen som står der nå fungerer som administrasjonsbygg for museet, og ble oppført 1940 etter at den tidligere bygningen fra ca. 1860 var blitt ødelagt av brann året før.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | ||
Storhamar i dag bærer i all hovedsak preg av å være villastrøk, noe det har til felles med de aller fleste strøka av Hamar, men Storhamar er også tilholdssted for et par viktige statlige institusjoner: [[Vernepliktsverket]] holder til i ridehuset fra 1905 i Storhamargata 100, mens [[Norsk Tipping]] har sine lokaler i [[Jønsrudvegen]]. | Storhamar i dag bærer i all hovedsak preg av å være villastrøk, noe det har til felles med de aller fleste strøka av Hamar, men Storhamar er også tilholdssted for et par viktige statlige institusjoner: [[Vernepliktsverket]] holder til i ridehuset fra 1905 i Storhamargata 100, mens [[Norsk Tipping]] har sine lokaler i [[Jønsrudvegen]]. | ||
Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar | Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Hockey]], og ishockeylagets hjemmebane [[Hamar OL-amfi]]. [[Storhamar kirke]] ble bygd i 1975.<ref>Informasjonen om institusjoner o.l. kommer fra artikkelen [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].</ref> | ||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 79: | Linje 97: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Toralv Bleken-Nilssen. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | * [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | ||
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}} | * Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}} | ||
* Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990. | * Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990. | ||
| Linje 85: | Linje 103: | ||
* Geir Helgen. [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. | * Geir Helgen. [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. | ||
* Hans Chr. Johansen. «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | * Hans Chr. Johansen. «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | ||
* | * {{Lillevold Hamar 1948}}. | ||
* Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 1 - 1667-1679''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1981. | |||
* Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1987. | |||
* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | * Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | ||
* [[Christen Ramseth|Chr. Ramseth]]. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010082723001}}. | |||
* Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | * Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | ||
| Linje 93: | Linje 114: | ||
* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. | * Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. | ||
* Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940. | * Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940. | ||
* | * {{folketelling bosted land|bf01058235002726|Hammer|1801|Vang prestegjeld}}. | ||
* | * {{folketelling bosted land|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}. | ||
* | * {{folketelling bosted land|bf01037051000001|Storhamar|1900|Vang herred}}. | ||
* | * {{folketelling bosted land|bf01036398000002|Storhamar|1910|Vang herred}}. | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | ||
* [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']. | * [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']. | ||