Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig setegard med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

Etter at kong [[Christian 3.]] hadde tatt kontroll over de fire bispedømmene ved kysten, var tida kommet til Hamar bispedømme. Biskop [[Mogens Lauritsson]] satte seg til motverge, men etter en tre dagers beleiring inntok kongen Hamarkaupangen. Som straff  fikk bispedømmet felles biskop med [[Oslo bispedømme|Oslo]], og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Storhamar ble inndratt under krona, og bispeborgen ble lensherreresidens.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> I de neste tiåra forfalt kaupangen, men bygningene sto fremdeles. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], kom imidlertid en svensk hær opp fra Oslo til Hamar. De hadde mislyktes i å ta Oslo, og valgte å beleire Hamar istedet. Først brant borgen, og så spredte brannen seg til katedralen. I 1584 ble Hamar katedralskole lagt til [[Vang prestegard]], der den ble til 1602, da den ble lagt inn under Oslo katedralskole. I 1587 ble dessuten Hamars marked lagt til Oslo,<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref> og dette skulle senere gi motivasjon til å anlegge marked på [[Leiret]] i [[Elverum]]. I 1616 skal en viss Lars eller Laurits Mikkelsen Pinnerud ha vært fut og bruker av Storhamar. Fra 1624 ble han i stedet eier av Pinnerud i Furnes, og i 1650 nevnes han som eier av 1 hud odelsjord i Ålstad i Vang, der Storhamar eide 1,5 av 4 huder.<ref>Referanse Bleken-Nilssen, side 279; Stensrud bind 2, side 319.</ref>

Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i 1649, og gjennom makeskifte utvidet han det allerede store godset – under Sehested lå flertallet av gardene i Vang og annekssognet Furnes under Storhamar. Dessuten omfattet godset mange garder på [[Nes på Hedmarken|Nes]], siden [[Grefsheim]] var blitt lagt inn under Storhamargodset tidlig på 1600-tallet. Sehested måtte imidlertid gi fra seg all sin eiendom i Norge da han mistet stillingen som stattholder i 1651,<ref>Rian, [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»]; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33..</ref> og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> Det er påfallende at hverken Ragnar Pedersen i artikkelen «Den adelige frie sedegård Storhamar» eller Toralv Bleken-Nilssen i ''Furnes Bygdebok I'' nevner brødrene Marselis som eiere av Storhamar. I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i Hamburg. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.

Både kongen og de private eierne hadde brukt forvaltere til å drive Storhamar på vegne av seg. Noen oversikt over disse forvalterne finnes ikke, men noen av dem får vi vite navnet på gjennom forskjellige kilder. En av kongens forvaltere er navngitt i en suplikk fra 1661 fra «Maren Jensdatter, huis mannd Knud Andersen tilforn haffuer verrit forvalter offuer Hammers goedtz paa Hedemarcken...».<ref>Ekstrakt nummer 262 i Eriksen og Fladby, ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2, side 60.</ref> Det framkommer ikke om Knud er i live eller avgått ved døden. I forbindelse med ei sak fra 1666 nevnes Anders Pedersen Sverdrup som forvalter på Storhamar, rimeligvis på vegne av Gabriel Marselis. Han ønsket å kjøpe garden Opphus i Vang, men det var [[Georg Reichwein (1593-1667)|oberst Reichwein]] på Åker som fikk tilslaget.<ref>Stensrud bind 1 s. 336</ref> Året etter er han dessuten nevnt i to overhoffrettsdommer.<ref>Nygard, ''Overhoffrettsdomar 1 - 1667-1679'', 1667:26, side 35, og 1667:44, side 49.</ref> Den 27. februar 1683 avsa overhoffretten en dom om at Anders Hornes, som var «forwalter offuer Hammers godts paa Hedemarcken», måtte betale åtte riksdaler til fogden Fredrik Knudsen. Det var snakk om utgifter til en henrettelse, men det er uvisst hvem som ble henrettet.<ref>Nygard, ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689'', 1683:34, side 210.</ref>

{{thumb høyre|Christian VI.jpg|Christian 6. besøkte Storhamar i 1733.}}{{thumb høyre|Strandstua Hamar.jpg|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.|Jensens (2008).}}{{thumb høyre|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{thumb høyre|Ridehuset Hamar.jpg|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.|Jensens (2006).}}{{thumb høyre|Arcus Hamar.JPG|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline|Thomas Andersen (2007).}}}}{{thumb høyre|Storhamarbygningen.JPG|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{thumb høyre|Norsk Tipping Hamar.JPG|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref>

Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager. I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref>

På 1900-tallet vokste Hamar by, og et «byggebelte» tok form i de nærmeste delene av Vang kommune, inkludert i deler av Storhamar, og folketallet vokste: I 1910 var folketallet i kretsene Fredvang og Solvang (som Storhamar senere ble skilt ut fra) 2312, mens i 1920 var det 4420, altså nesten ei fordobling av folketallet. Mesteparten av tilveksta, 1603 av 2108 individer, var kommet i Storhamar og Solvang.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> I forbindelse med denne ekspansjonen utover i det nye byggebeltet vedtok Hamar kommune i 1917 å kjøpe Bondesvea av Storhamar.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Bekkelivegen».</ref> Mesteparten av byggebeltet, Storhamar inkludert, ble til slutt innlemmet i Hamar kommune i 1946, og sommeren tre år senere kjøpte Hamar kommune «vel 200 mål av Storhamar. Kjøpet omfattet Storhamarjordet, Stormyra og det som hittil sto igjen under Storhamar gård av Bondesvea og Åmålsrud.» <ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 105, side 185.</ref> I 1946 kjøpte dessuten Hedmarksmuseet og Domkirkeodden uthuset på Storhamar gard.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123.</ref>

Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Dragons]], og ishockeylagets hjemmebane [[Hamar OL-amfi]]. [[Storhamar kirke]] ble bygd i 1975.<ref>Informasjonen om institusjoner o.l. kommer fra artikkelen [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].</ref>

* Chr. Ramseth. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010082723001}}.