29 014
redigeringer
→1900-tallet til i dag: rasjonaliserer
(→Middelalderen: linje om utdypende artikkel) |
(→1900-tallet til i dag: rasjonaliserer) |
||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Rundt 1950 var det fortsatt lite bebyggelse på sjølve Storhamar, foruten garden var det hovedsakelig villabebyggelse, og den var stort sett konsentrert langs [[Storhamargata]] og [[Bispegata]]. Strøket var over gjennomsnittet preget av høyere sosiale lag, blant annet hadde flere industriledere, håndverksmestre og lektorer ved katedralskolen sine boliger her. I tillegg var også «arbeideraristokratiet» på Hamar, de jernbaneansatte, representert.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 208.</ref> | Rundt 1950 var det fortsatt lite bebyggelse på sjølve Storhamar, foruten garden var det hovedsakelig villabebyggelse, og den var stort sett konsentrert langs [[Storhamargata]] og [[Bispegata]]. Strøket var over gjennomsnittet preget av høyere sosiale lag, blant annet hadde flere industriledere, håndverksmestre og lektorer ved katedralskolen sine boliger her. I tillegg var også «arbeideraristokratiet» på Hamar, de jernbaneansatte, representert.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 208.</ref> | ||
I løpet av 1900-tallet gikk Storhamar gard over til å bli heleid av Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, og i 1969 sto arkitekt Sverre Fehns rehabiliterte Storhamarlåve ferdig.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123.</ref> Hovedbygningen som står der nå fungerer som administrasjonsbygg for museet, og | I løpet av 1900-tallet gikk Storhamar gard over til å bli heleid av Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, og i 1969 sto arkitekt Sverre Fehns rehabiliterte Storhamarlåve ferdig.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123.</ref> Hovedbygningen som står der nå fungerer som administrasjonsbygg for museet, og ble oppført 1940 etter at den tidligere bygningen fra ca. 1860 var blitt ødelagt av brann året før.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||