29 014
redigeringer
→1800-tallet: En allmennhistorisk bemerkning.
(→1700-tallet: litt om Grefsheim) |
(→1800-tallet: En allmennhistorisk bemerkning.) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== 1800-tallet == | == 1800-tallet == | ||
Fra den 13. mars 1800 var det [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839) som eide Storhamar, han overtok den fra Hettings oppbudsbo for 14.350 riksdaler. Hans Chr. Johansen beskriver Storhamar slik: «Gårdens bygninger var grupperet omkring den gamle domkirkeruin med beboelseshus mellem ruinen og stranden. Den havde et jordtilliggende på ca. 400 hektar. Heraf var 300 mål agerland og 500 mål eng, og under gården hørte 14 husmandssteder. På ejendommen fandtes desuden et teglværk, et kalkstensbrud og et kalkbrænderi.»<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 91. Faren til F. Borchgrevink var [[Henrich Christian Borchgrevink]] (1732-1807), prest i Toten prestegjeld fra 1782 og prost i Toten prosti fra 1789.</ref> Folketellinga av 1801 viser at Borchgrevink bodde på garden sammen med en husholderske og ni tjenestefolk. Garden hadde tretten husmenn med jord og fire jordløse husmenn, og til sammen bodde det 90 personer i området. | Fra den 13. mars 1800 var det [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839) som eide Storhamar, han overtok den fra Hettings oppbudsbo for 14.350 riksdaler. Hans Chr. Johansen beskriver Storhamar slik: «Gårdens bygninger var grupperet omkring den gamle domkirkeruin med beboelseshus mellem ruinen og stranden. Den havde et jordtilliggende på ca. 400 hektar. Heraf var 300 mål agerland og 500 mål eng, og under gården hørte 14 husmandssteder. På ejendommen fandtes desuden et teglværk, et kalkstensbrud og et kalkbrænderi.»<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 91. Faren til F. Borchgrevink var [[Henrich Christian Borchgrevink]] (1732-1807), prest i Toten prestegjeld fra 1782 og prost i Toten prosti fra 1789.</ref> Folketellinga av 1801 viser at Borchgrevink bodde på garden sammen med en husholderske og ni tjenestefolk. Garden hadde tretten husmenn med jord og fire jordløse husmenn, og til sammen bodde det 90 personer i området. Dette viser tydelig hvordan klasseskillet på Hedemarken endret seg gjennom 1700-tallet: Systemet med adelige godseiere og leilendingsbønder var oppløst, og istedet var systemet med sjøleiende bønder og husmenn kommet på plass. | ||
Borchgrevink kom etterhvert i økonomiske vansker, og ble følgelig forgjeldet. I 1810 var han blitt gift med Barbara Margrethe Lundh (1792-1819), som var søster av senere økonomiprofessor [[Gregers Fougner Lundh]] (1786-1836).<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 90.</ref> Fougner Lundh hadde etterhvert fordringer hos Borchgrevink, og derfor er det sannsynlig at han hadde personlig interesse av at det ble anlagt kjøpstad på Hamar: Skulle det blitt anlagt kjøpstad her, ville det nemlig bli nødvendig å kjøpe hele eller deler av Storhamar, noe som ville hjelpe Borchgrevink ut av pengeknipa, samt at Fougner Lundh ville få sine penger tilbake. Da spørsmålet om en kjøpstad på innlandet kom opp i 1820-åra, argumenterte Fougner Lundh altså for at valget burde falle på Hamar. | Borchgrevink kom etterhvert i økonomiske vansker, og ble følgelig forgjeldet. I 1810 var han blitt gift med Barbara Margrethe Lundh (1792-1819), som var søster av senere økonomiprofessor [[Gregers Fougner Lundh]] (1786-1836).<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 90.</ref> Fougner Lundh hadde etterhvert fordringer hos Borchgrevink, og derfor er det sannsynlig at han hadde personlig interesse av at det ble anlagt kjøpstad på Hamar: Skulle det blitt anlagt kjøpstad her, ville det nemlig bli nødvendig å kjøpe hele eller deler av Storhamar, noe som ville hjelpe Borchgrevink ut av pengeknipa, samt at Fougner Lundh ville få sine penger tilbake. Da spørsmålet om en kjøpstad på innlandet kom opp i 1820-åra, argumenterte Fougner Lundh altså for at valget burde falle på Hamar. | ||