Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner

lagt til informasjon
(→‎1800-tallet: En allmennhistorisk bemerkning.)
(lagt til informasjon)
Linje 14: Linje 14:


Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i 1649, og gjennom makeskifte utvidet han det allerede store godset – under Sehested lå flertallet av gardene i Vang og annekssognet Furnes under Storhamar. Dessuten omfattet godset mange garder på [[Nes på Hedmarken|Nes]], siden [[Grefsheim]] var blitt lagt inn under Storhamargodset tidlig på 1600-tallet. Sehested måtte imidlertid gi fra seg all sin eiendom i Norge da han mistet stillingen som stattholder i 1651,<ref>Rian, [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»]; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33..</ref>, og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> Det er påfallende at hverken Ragnar Pedersen i artikkelen «Den adelige frie sedegård Storhamar» eller Toralv Bleken-Nilssen i ''Furnes Bygdebok I'' nevner brødrene Marselis som eiere av Storhamar. I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i Hamburg. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.
Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i 1649, og gjennom makeskifte utvidet han det allerede store godset – under Sehested lå flertallet av gardene i Vang og annekssognet Furnes under Storhamar. Dessuten omfattet godset mange garder på [[Nes på Hedmarken|Nes]], siden [[Grefsheim]] var blitt lagt inn under Storhamargodset tidlig på 1600-tallet. Sehested måtte imidlertid gi fra seg all sin eiendom i Norge da han mistet stillingen som stattholder i 1651,<ref>Rian, [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»]; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33..</ref>, og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> Det er påfallende at hverken Ragnar Pedersen i artikkelen «Den adelige frie sedegård Storhamar» eller Toralv Bleken-Nilssen i ''Furnes Bygdebok I'' nevner brødrene Marselis som eiere av Storhamar. I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i Hamburg. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.
[[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) ble født på Storhamar. Han var fetter av [[Caspar Cristopher Brockenhuus]] (1649-1713), som eide [[Hovinsholm]], og giftet seg med dennes datter. Han ble senere eier av de adelige setegardene Åker, Disen og Samsal.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref>


Både kongen og de private eierne hadde brukt forvaltere til å drive Storhamar på vegne av seg. En av kongens forvaltere er navngitt i en suplikk fra 1661 fra «Maren Jensdatter, huis mannd Knud Andersen tilforn haffuer verrit forvalter offuer Hammers goedtz paa Hedemarcken...».<ref>Ekstrakt nummer 262 i Eriksen og Fladby, ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2, side 60.</ref> Det framkommer ikke om Knud er i live eller avgått ved døden. I forbindelse med ei sak fra 1666 nevnes Anders Pedersen Sverdrup som forvalter på Storhamar, rimeligvis på vegne av Gabriel Marselis. Han ønsket å kjøpe garden Opphus i Vang, men det var oberst Reichwein på [[Åker]] som fikk tilslaget.<ref>Stensrud bind 1 s. 336</ref>
Både kongen og de private eierne hadde brukt forvaltere til å drive Storhamar på vegne av seg. En av kongens forvaltere er navngitt i en suplikk fra 1661 fra «Maren Jensdatter, huis mannd Knud Andersen tilforn haffuer verrit forvalter offuer Hammers goedtz paa Hedemarcken...».<ref>Ekstrakt nummer 262 i Eriksen og Fladby, ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2, side 60.</ref> Det framkommer ikke om Knud er i live eller avgått ved døden. I forbindelse med ei sak fra 1666 nevnes Anders Pedersen Sverdrup som forvalter på Storhamar, rimeligvis på vegne av Gabriel Marselis. Han ønsket å kjøpe garden Opphus i Vang, men det var oberst Reichwein på [[Åker]] som fikk tilslaget.<ref>Stensrud bind 1 s. 336</ref>
Linje 78: Linje 80:
== Kilder ==
== Kilder ==
* Toralv Bleken-Nilssen. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941.
* Toralv Bleken-Nilssen. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941.
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950.  {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}
* Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990.
* Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990.
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.
29 014

redigeringer