29 014
redigeringer
lenke
(→Reformasjonen: retter navn) |
(lenke) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) ble født på Storhamar. Han var fetter av [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som eide [[Hovinsholm]], og giftet seg med dennes datter. Han ble senere eier av de adelige setegardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]], Disen og Samsal.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> | [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) ble født på Storhamar. Han var fetter av [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som eide [[Hovinsholm]], og giftet seg med dennes datter. Han ble senere eier av de adelige setegardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]], Disen og Samsal.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> | ||
Både kongen og de private eierne hadde brukt forvaltere til å drive Storhamar på vegne av seg. En av kongens forvaltere er navngitt i en suplikk fra 1661 fra «Maren Jensdatter, huis mannd Knud Andersen tilforn haffuer verrit forvalter offuer Hammers goedtz paa Hedemarcken...».<ref>Ekstrakt nummer 262 i Eriksen og Fladby, ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2, side 60.</ref> Det framkommer ikke om Knud er i live eller avgått ved døden. I forbindelse med ei sak fra 1666 nevnes Anders Pedersen Sverdrup som forvalter på Storhamar, rimeligvis på vegne av Gabriel Marselis. Han ønsket å kjøpe garden Opphus i Vang, men det var oberst Reichwein på Åker som fikk tilslaget.<ref>Stensrud bind 1 s. 336</ref> | Både kongen og de private eierne hadde brukt forvaltere til å drive Storhamar på vegne av seg. En av kongens forvaltere er navngitt i en suplikk fra 1661 fra «Maren Jensdatter, huis mannd Knud Andersen tilforn haffuer verrit forvalter offuer Hammers goedtz paa Hedemarcken...».<ref>Ekstrakt nummer 262 i Eriksen og Fladby, ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2, side 60.</ref> Det framkommer ikke om Knud er i live eller avgått ved døden. I forbindelse med ei sak fra 1666 nevnes Anders Pedersen Sverdrup som forvalter på Storhamar, rimeligvis på vegne av Gabriel Marselis. Han ønsket å kjøpe garden Opphus i Vang, men det var [[Georg Reichwein (1593-1667)|oberst Reichwein]] på Åker som fikk tilslaget.<ref>Stensrud bind 1 s. 336</ref> | ||
Katedralen fortsatte å forfalle i denne perioden, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet. | Katedralen fortsatte å forfalle i denne perioden, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet. | ||