29 014
redigeringer
→1800-tallet: legger til opplysninger fra Ramseth - omsider litt om de engelske businessmennene på Storhamar!
(→Kilder: kilde) |
(→1800-tallet: legger til opplysninger fra Ramseth - omsider litt om de engelske businessmennene på Storhamar!) |
||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. | I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. | ||
I | I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske konsortier. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref> | ||
I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref> | |||
{{digitalarkivet|pg00000000905727|Ole Rømer Aagaard Sandberg|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}. | {{digitalarkivet|pg00000000905727|Ole Rømer Aagaard Sandberg|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}. | ||
</ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref> | </ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref> | ||
[[Norsk Jernbanemuseum]] ble etablert i [[1896]].<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | [[Norsk Jernbanemuseum]] ble etablert i [[1896]].<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | ||