Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
{{thumb|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
{{thumb høyre|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.|Jensens (2008).}}
{{thumb høyre|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.|Jensens (2008).}}
[[Fil:Kart over Hamar 1848.png|thumb|250px|right|Kart over Hamar 1848]]
{{thumb høyre|Plakett Hamar katedralskole.JPG|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.|Aslak Kittelsen (2012).}}
{{thumb høyre|Plakett Hamar katedralskole.JPG|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.|Aslak Kittelsen (2012).}}
{{thumb høyre|Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}
{{thumb høyre|Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}
Linje 28: Linje 27:
== 1700-tallet ==
== 1700-tallet ==
{{Utdypende artikkel|Storhamargodset}}
{{Utdypende artikkel|Storhamargodset}}
{{thumb høyre|Christian VI.jpg|Christian 6. besøkte Storhamar i 1733.}}{{thumb høyre|Strandstua Hamar.jpg|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.|Jensens (2008).}}{{thumb høyre|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{thumb høyre|Ridehuset Hamar.jpg|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.|Jensens (2006).}}{{thumb høyre|Arcus Hamar.JPG|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline|Thomas Andersen (2007).}}}}{{thumb høyre|Storhamarbygningen.JPG|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{thumb høyre|Norsk Tipping Hamar.JPG|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref>
{{thumb høyre|Christian VI.jpg|Christian 6. besøkte Storhamar i 1733.}}{{thumb høyre|Strandstua Hamar.jpg|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.|Jensens (2008).}}[[Fil:Kart over Hamar 1848.png|thumb|250px|right|Kart over Hamar 1848]]{{thumb høyre|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{thumb høyre|Ridehuset Hamar.jpg|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.|Jensens (2006).}}{{thumb høyre|Arcus Hamar.JPG|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline|Thomas Andersen (2007).}}}}{{thumb høyre|Storhamarbygningen.JPG|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{thumb høyre|Norsk Tipping Hamar.JPG|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref>


I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si:
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: