29 014
redigeringer
flytter bildet av Christian 6. dit det var for å forskjønne
(ordnet todelt sluttnoteliste og justert bilder) |
(flytter bildet av Christian 6. dit det var for å forskjønne) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== 1700-tallet == | == 1700-tallet == | ||
I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> | {{thumb høyre|Christian VI.jpg|Christian 6. besøkte Storhamar i 1733.}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> | ||
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: | I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Christine Vagel ble på nytt enke en gang etter 1766, og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua». Hun hadde ingen barn, så det ble nevøen [[Jens Grønbech Wessel]] (1735-1807) som tok over garden. Han var sønn av [[Hedevig Magdalene Vagel]] og [[Ole Wessel]] (bror til [[Peter Wessel Tordenskiold]]), og var gift med kusina si, [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806).<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref> | Christine Vagel ble på nytt enke en gang etter 1766, og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua». Hun hadde ingen barn, så det ble nevøen [[Jens Grønbech Wessel]] (1735-1807) som tok over garden. Han var sønn av [[Hedevig Magdalene Vagel]] og [[Ole Wessel]] (bror til [[Peter Wessel Tordenskiold]]), og var gift med kusina si, [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806).<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref> | ||
{{thumb høyre|Strandstua Hamar.jpg|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.|Jensens (2008).}}{{thumb høyre|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{thumb høyre|Ridehuset Hamar.jpg|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.|Jensens (2006).}}{{thumb høyre|Arcus Hamar.JPG|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline|Thomas Andersen (2007).}}}}{{thumb høyre|Storhamarbygningen.JPG|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{thumb høyre|Norsk Tipping Hamar.JPG|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline|Cato Edvardsen (2006).}}}}Tidligere eiere hadde hatt problemer med gjeld, for eksempel hadde Grønbech misligholdt et lån til Hans Kongelige Majestets Casse på 3022 riksdaler i 1733, samme året som han hadde fått kongen sjøl på besøk.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Da Wessel overtok Storhamar etter tanta si, hadde den ei gjeld på 16.000 riksdaler, og det er sannsynligvis derfor han besluttet å selge garden i 1791 til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]]. Sjøl kjøpte han istedet [[Nederkvern]] i Furnes, som tidligere hadde ligget under Storhamar. Nederkvern hadde til da vært eid av enka etter Jens Wessels bror [[Joachim Wessel]], som hadde dødd samme år.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 68.</ref> Hetting skulle imidlertid også få økonomiske vanskeligheter med å drive garden, trass i at han etter alt å dømme solgte tre eiendommer i Holt i Aust-Agder i 1792 for å finansiere kjøpet av Storhamar.<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», mens Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> | |||
== 1800-tallet == | == 1800-tallet == | ||