17
redigeringer
→1800-tallet
| Linje 53: | Linje 53: | ||
I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske konsortier. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref> | I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske konsortier. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref> | ||
[[Fil:Kart over Hamar 1848.png|thumb|250px|left|Kart over Hamar 1848]] | |||
Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer. | Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer. | ||
Den nye byen hadde et areal på 400 mål, og en ingeniør fra hæren, ''Røyem'', tegnet opp den opprinnelige planen. Det skulle være tre hovedveier: [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]], [[Torggata (Hamar)|Torggata]] og [[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]], og et rutenett av veier på tvers av dem. Røyen gjorde plass til tre parker, et torg og plass til en kirke i utkanten av byen. | Den nye byen hadde et areal på 400 mål, og en ingeniør fra hæren, ''Røyem'', tegnet opp den opprinnelige planen. Det skulle være tre hovedveier: [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]], [[Torggata (Hamar)|Torggata]] og [[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]], og et rutenett av veier på tvers av dem. Røyen gjorde plass til tre parker, et torg og plass til en kirke i utkanten av byen. | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Det var noen som kritiserte planen, og pekte på at terrenget var altfor kupert og ikke passet med det planlagte rutenettet. Noen tilpasninger ble gjort, men planen ble stort sett akseptert, og er tydelig i dagens by. Det vakte også bekymring med tanke på byens sårbarhet når det gjaldt oversvømmelse. | Det var noen som kritiserte planen, og pekte på at terrenget var altfor kupert og ikke passet med det planlagte rutenettet. Noen tilpasninger ble gjort, men planen ble stort sett akseptert, og er tydelig i dagens by. Det vakte også bekymring med tanke på byens sårbarhet når det gjaldt oversvømmelse. | ||
Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i | Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager. I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref> | ||
I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref> | |||
{{digitalarkivet|pg00000000905727|Ole Rømer Aagaard Sandberg|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}. | {{digitalarkivet|pg00000000905727|Ole Rømer Aagaard Sandberg|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}. | ||
</ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref> | </ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref> | ||