Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner

Etter at kong [[Christian 3.]] hadde tatt kontroll over de fire bispedømmene ved kysten, var tida kommet til Hamar bispedømme. Biskop [[Mogens Lauritsson]] satte seg til motverge, men etter en tre dagers beleiring inntok kongen Hamarkaupangen. Som straff fikk bispedømmet felles biskop med [[Oslo bispedømme|Oslo]], og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Storhamar ble inndratt under krona, og bispeborgen ble lensherreresidens.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>

 

I de neste tiåra forfalt kaupangen, men bygningene sto fremdeles. I 1567, under den nordiske sjuårskrigen, kom imidlertid en svensk hær opp fra Oslo til Hamar. De hadde mislyktes i å ta Oslo, og valgte å beleire Hamar istedet. Først brant borgen, og så spredte brannen seg til katedralen. I etterkant av dette ble Hamars marked lagt til Oslo, og dette skulle senere gi motivasjon til å anlegge marked på [[Leiret]] i [[Elverum]].

 

Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig setegård i 1640, men var igjen kongelig eiendom i perioden 1651-1675.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Katedralen fortsatte å forfalle, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet