29 014
redigeringer
bilde + utbygd disposisjon
(mer i disposisjonen) |
(bilde + utbygd disposisjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}}'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Stormyra]]/[[Bondesvea]] og [[Martodden]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | {{under arbeid}}[[Fil:Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|thumb|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.{{byline|[[Axel Lindahl]].}}]]'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Stormyra]]/[[Bondesvea]] og [[Martodden]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | ||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig setegård i 1640, men var igjen kongelig eiendom i perioden 1651-1675.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Katedralen fortsatte å forfalle, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet. | Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig setegård i 1640, men var igjen kongelig eiendom i perioden 1651-1675.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Katedralen fortsatte å forfalle, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet. | ||
== | == 1800-tallet == | ||
Fra 1800 til 1825 var det [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839) som eide Storhamar. | Fra 1800 til 1825 var det [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839) som eide Storhamar. | ||
* «Storhammer gård lå i Vang præstegæld på østsiden af Mjøsen. Gårdens bygninger var grupperet omkring den gamle domkirkeruin med beboelseshus mellem ruinen og stranden. Den havde et jordtilliggende på ca. 400 hektar. Heraf var 300 mål agerland og 500 mål eng, og under gården hørte 14 husmandssteder. På ejendommen fandtes desuden et teglværk, et kalkstensbrud og et kalkbrænderi.» (Johansen s. 91) | |||
* Faren til F. Borchgrevink var Henrich Christian Borchgrevink (1732-1807), prest i Toten prestegjeld fra 1782 og prost i Toten prosti fra 1789. (Johansen s. 90) | * Faren til F. Borchgrevink var Henrich Christian Borchgrevink (1732-1807), prest i Toten prestegjeld fra 1782 og prost i Toten prosti fra 1789. (Johansen s. 90) | ||
* «I 1800 oplyser panteregistret for Vang, at sekretær Borchgrevink har købt Storhammer gård fra krigskommissær C.M. Hettings opbudsbo for 14.350 rdl. Skødet er dateret den 13. marts 1800.» (Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 91.) | * «I 1800 oplyser panteregistret for Vang, at sekretær Borchgrevink har købt Storhammer gård fra krigskommissær C.M. Hettings opbudsbo for 14.350 rdl. Skødet er dateret den 13. marts 1800.» (Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 91.) | ||
* F. Borchgrevink ble gift i 1810 med Barbara Margrethe Lundh (1792-1819). (Johansen s. 90) | * F. Borchgrevink ble gift i 1810 med Barbara Margrethe Lundh (1792-1819). (Johansen s. 90) | ||
* Gregers Fougner Lundh (1786-1836) var svoger av F. Borchgrevink, og hadde derfor personlige interesser av at det ble anlagt kjøpstad på Hamar (istedetfor Lillehammer): Fougner Lundh hadde nemlig fordringer hos Borchgrevink, og denne håpet å få solgt Storhamar til staten for 19 000 speciedaler. I 1825 gikk Storhamar | * Borchgrevink ble etterhvert forgjeldet | ||
* Gregers Fougner Lundh (1786-1836) var svoger av F. Borchgrevink, og hadde derfor personlige interesser av at det ble anlagt kjøpstad på Hamar (istedetfor Lillehammer): Fougner Lundh hadde nemlig fordringer hos Borchgrevink (Johansen s. 93), og denne håpet å få solgt Storhamar til staten for 19 000 speciedaler. | |||
* Avgjørelsen kom imidlertid ikke raskt nok for Borchgrevink: I 1825 gikk Storhamar nemlig på tvangsauksjon for 11 000 speciedaler(Johansen s. 92). | |||
* «...på auktionen blev det eneste bud givet af generalmajor [Knud Andreas Gyldenstjerne] Meyer [1753-1835].» (Johansen s. 92) | |||
* I 1828 kom så avgjørelsen om at det skulle anlegges kjøpstad på Lillehammer. | |||
* «...Frederik blev boende med titel af forvalter» til sin død i 1839. (Johansen s. 92) | |||
* Meyer «... solgte Storhammer i 1832 for 13.000 spd. til oberst Erik Anker (1785-1858), en søn af [[Carsten Tank Anker]] til Eidsvold.» (Johansen s. 92, note 14) | |||
* «...deretter har den hatt en rekke private eiere, bl.a. generalmajor Erik Anker (1832–47) og familien Sandberg (fra 1876).» (SNL) | * «...deretter har den hatt en rekke private eiere, bl.a. generalmajor Erik Anker (1832–47) og familien Sandberg (fra 1876).» (SNL) | ||
* «Mye av eiendommen ble utstykket i 1850-årene, da gården tilhørte et britisk selskap...» (SNL) | * «Mye av eiendommen ble utstykket i 1850-årene, da gården tilhørte et britisk selskap...» (SNL) | ||
* avsto område til den nye Hamar-byen i 1849 - ca. 200 mål - to husmannsplasser | * avsto område til den nye Hamar-byen i 1849 - ca. 200 mål - to husmannsplasser (Høyensal og Strandstua) | ||
* I 1865 het oppsitteren Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.) | |||
== 1900-tallet til i dag == | |||
* 1917 vedtok Hamar kommune å kjøpe Bondesvea av Storhamar. (Sandberg, «Bekkelivegen») | * 1917 vedtok Hamar kommune å kjøpe Bondesvea av Storhamar. (Sandberg, «Bekkelivegen») | ||
* 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var statsminister Peder Kolstad (B), statsminister Carl Gustaf Ekman (Fri), statsminister Thorvald A. M. Stauning (S), ordfører Nicolai Helland (Ap), fylkesmann Knud Øyen (H) (eller landbruksminister og stortingsrepresentant Johan E. Mellbye?). | * 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var statsminister Peder Kolstad (B), statsminister Carl Gustaf Ekman (Fri), statsminister Thorvald A. M. Stauning (S), ordfører Nicolai Helland (Ap), fylkesmann Knud Øyen (H) (eller landbruksminister og stortingsrepresentant Johan E. Mellbye?). | ||