29 014
redigeringer
spesifisering i innledning, onlyinclude samt fiks på noter (setter f1 på denne når jeg har renskrevet den ferdig)
(→1800-tallet: renskriver) |
(spesifisering i innledning, onlyinclude samt fiks på noter (setter f1 på denne når jeg har renskrevet den ferdig)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}}[[Fil:Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|thumb|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.{{byline|[[Axel Lindahl]].}}]]'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Stormyra]]/[[Bondesvea]] og [[Martodden]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | <onlyinclude>{{under arbeid}}[[Fil:Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|thumb|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.{{byline|[[Axel Lindahl]].}}]]'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Stormyra]]/[[Bondesvea]] og [[Martodden]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt har Storhamar vært gard like til moderne tid. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | ||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Avgjørelsen kom imidlertid ikke raskt nok for Borchgrevink: I 1825 gikk Storhamar nemlig på tvangsauksjon for 11 000 speciedaler, en vesentlig lavere sum enn de 19 000 han hadde håpet å få for garden i utgangspunktet.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92 og s. 96.</ref> Den eneste som ga bud på auksjonen var Borchgrevinks stefar, generalmajor [[Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer]] (1753-1835). Borchgrevink ble boende som forvalter til sin død i 1839, dog med et anstrengt forhold til svigerfaren så lenge denne var eier. <ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92.</ref> I 1828 kom så omsider avgjørelsen om at det skulle anlegges kjøpstad på Lillehammer, og Hedemarken forble uten kjøpstad i ytterligere tjue år. | Avgjørelsen kom imidlertid ikke raskt nok for Borchgrevink: I 1825 gikk Storhamar nemlig på tvangsauksjon for 11 000 speciedaler, en vesentlig lavere sum enn de 19 000 han hadde håpet å få for garden i utgangspunktet.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92 og s. 96.</ref> Den eneste som ga bud på auksjonen var Borchgrevinks stefar, generalmajor [[Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer]] (1753-1835). Borchgrevink ble boende som forvalter til sin død i 1839, dog med et anstrengt forhold til svigerfaren så lenge denne var eier. <ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92.</ref> I 1828 kom så omsider avgjørelsen om at det skulle anlegges kjøpstad på Lillehammer, og Hedemarken forble uten kjøpstad i ytterligere tjue år. | ||
I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; | I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. | ||
I 1850-åra tilhørte garden et britisk selskap, og mye av eiendommen ble utstykket i denne perioden. I 1865 het oppsitteren Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.), og familien Sandberg eide Storhamar fra 1876. | I 1850-åra tilhørte garden et britisk selskap, og mye av eiendommen ble utstykket i denne perioden. I 1865 het oppsitteren Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.), og familien Sandberg eide Storhamar fra 1876.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60414&gardpostnr=641&merk=641#ovre Storhamar i folketellinga av 1865].</ref> | ||
== 1900-tallet til i dag == | == 1900-tallet til i dag == | ||