Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner

Storhamar (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. sep. 2012 kl. 08:44

289 byte fjernet , 7. sep. 2012

→‎1900-tallet til i dag: renskriver

Aslak Kittelsen

Administratorer

29 014

redigeringer

@@ Linje 27: / Linje 27: @@
 == 1900-tallet til i dag ==
-* 1917 vedtok Hamar kommune å kjøpe Bondesvea av Storhamar. (Sandberg, «Bekkelivegen»)
 * 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var statsminister Peder Kolstad (B), statsminister Carl Gustaf Ekman (Fri), statsminister Thorvald A. M. Stauning (S), ordfører Nicolai Helland (Ap), fylkesmann Knud Øyen (H) (eller landbruksminister og stortingsrepresentant Johan E. Mellbye?).
-* «Hovedbygningen er oppført 1940 etter at den tidligere bygningen fra ca. 1860 var ødelagt av brann [i 1939]. Den hadde i sin tur erstattet en enda eldre hovedbygning fra ca. 1720.» (SNL)
-* Storhamar, Martodden og Bondesvea var blant områdene ("byggebeltet") som "gikk over" fra Vang kommune til Hamar kommune i 1946. (Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 105)
+På 1900-tallet vokste Hamar by, og et «byggebelte» tok form i de nærmeste delene av Vang kommune, inkludert i deler av Storhamar. I forbindelse med dette vedtok Hamar kommune i 1917 å kjøpe Bondesvea av Storhamar.(Sandberg, «Bekkelivegen») Mesteparten av byggebeltet, Storhamar inkludert ble innlemmet i Hamar kommune i 1946.(Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 105) «Sommeren 1949 kjøpte Hamar vel 200 mål av Storhamar. Kjøpet omfattet Storhamarjordet, Stormyra og det som hittil sto igjen under Storhamar gård av Bondesvea og Åmålsrud.» (Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 185) Tre år før, i 1946, hadde også Hedmarksmuseet og Domkirkeodden kjøpt uthuset på Storhamar gard (=Drengestua?) (Gjerdåker side 123)
-* «Sommeren 1949 kjøpte Hamar vel 200 mål av Storhamar. Kjøpet omfattet Storhamarjordet, Stormyra og det som hittil sto igjen under Storhamar gård av Bondesvea og Åmålsrud.» (Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 185)
-* Stormyra var før krigen praktisk talt ubebygd, og det var lite bebyggelse på sjølve Storhamar.
+Rundt 1950 var det fortsatt lite bebyggelse på sjølve Storhamar, foruten garden var det hovedsakelig villabebyggelse, og den var stort sett konsentrert langs [[Storhamargata]] og [[Bispegata]]. Strøket var over gjennomsnittet preget av høyere sosiale lag, blant annet hadde flere industriledere, håndverksmestre og lektorer ved katedralskolen sine boliger her. I tillegg var også «arbeideraristokratiet» på Hamar, de jernbaneansatte, representert.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 208.</ref>
-* 1946 kjøpte Hedmarksmuseet og Domkirkeodden uthuset på Storhamar gard (=Drengestua?) (Gjerdåker side 123)
-* Rundt 1950: «På Bispen og Storhamarjordet, der bebyggelsen på denne tida var mer konsentrert langs Storhamargata og Bispegata og ellers glissen, bodde relativt flere folk i de øvre sosiale statusgruppene enn gjennomsnittlig for byen som helhet.» (Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 208)
+I løpet av 1900-tallet gikk Storhamar gard over til å bli heleid av Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, og i 1969 sto arkitekt Sverre Fehns rehabiliterte Storhamarlåve ferdig.(Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123) Hovedbygningen som står der nå fungerer som administrasjonsbygg for museet, og «...er oppført 1940 etter at den tidligere bygningen fra ca. 1860 var ødelagt av brann [i 1939]. Den hadde i sin tur erstattet en enda eldre hovedbygning fra ca. 1720.» (SNL)
-* Forts.: «Flere lektorer ved katedralskolen og andre i frie yrker hadde hus og hjem her. Det hadde også enkelte industriledere ved bedrifter i nabolaget i vest, Martodden, likeens en og annen representant for lederskapet i industri- og handelsbedrifter i bysentrum. Dessuten bodde det noen håndverksmestre i dette strøket. Lensmannen i Vang hadde hus her ei tid. Det hadde også en av sorenskriverne. Jernbaneansatte, arbeideraristokratiet på Hamar, var også representert. De var med og ga dette nabolaget et preg av høyere status enn gjennomsnittlig for byen.» (Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 208)
-* 1969 sto Sverre Fehns rehabiliterte Storhamarlåve ferdig (Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 123)
-* [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en av de siste beboerne på Storhamar gard.
 == Referanser ==