29 014
redigeringer
(→1900-tallet til i dag: lagt til bilde) |
(→Reformasjonen: konsekvens i skrift) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
I de neste tiåra forfalt kaupangen, men bygningene sto fremdeles. I 1567, under den nordiske sjuårskrigen, kom imidlertid en svensk hær opp fra Oslo til Hamar. De hadde mislyktes i å ta Oslo, og valgte å beleire Hamar istedet. Først brant borgen, og så spredte brannen seg til katedralen. I etterkant av dette ble Hamars marked lagt til Oslo, og dette skulle senere gi motivasjon til å anlegge marked på [[Leiret]] i [[Elverum]]. | I de neste tiåra forfalt kaupangen, men bygningene sto fremdeles. I 1567, under den nordiske sjuårskrigen, kom imidlertid en svensk hær opp fra Oslo til Hamar. De hadde mislyktes i å ta Oslo, og valgte å beleire Hamar istedet. Først brant borgen, og så spredte brannen seg til katedralen. I etterkant av dette ble Hamars marked lagt til Oslo, og dette skulle senere gi motivasjon til å anlegge marked på [[Leiret]] i [[Elverum]]. | ||
Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig | Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig setegard i 1640, men var igjen kongelig eiendom i perioden 1651-1675.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Katedralen fortsatte å forfalle, og etterhvert som forfallet ble tydeligere begynte bøndene i bygdene omkring å forsyne seg av ruinene til byggemateriale. Den nordre søylegangen ble revet ned ved bevisst innsats for dette formålet. Likevel var deler av kirkeruinene i bruk til geistlige formål utover 1600-tallet. | ||
== 1800-tallet == | == 1800-tallet == |